Fersk undersøkelse: Nordmenn har tro på arkitekturens samfunnsverdi

Undersøkelsen gir et innblikk i hvordan nordmenn forstår arkitektur, hvem de mener har størst ansvar for kvalitet, og hvilke verdier de mener bør ligge til grunn for framtidens bygg og steder.

– Denne undersøkelsen gir tydelige signaler fra befolkningen. De forventer kvalitet, særpreg, sammenheng og bedre forvaltning av steder. Den bør inspirere både kommuner, arkitekter og utbyggere til å jobbe mer helhetlig og kunnskapsbasert for å øke kvaliteten i det bygde miljøet. Vi trenger et fellesskap av aktører som drar i samme retning, sier administrerende direktør i DOGA, Tor Inge Hjemdal. 

Undersøkelsen viser at mange opplever at kommunene ikke er nok opptatt av kvalitet i det som bygges. 36 prosent mener kommunen i liten grad er opptatt av kvalitet, mens 23 prosent mener at kommunen i stor eller svært stor grad er opptatt av kvalitet i det som bygges.

– Vi vet at to av tre kommuner ikke har arkitekt eller landskapsarkitekt ansatt. Det gjør det vanskelig for kommunen å fungere som premissgiver. Undersøkelsen viser at tilliten til kvalitetssystemet er for lav og at arkitektens viktige rolle er lite synlig, sier Hjemdal.

Når folk blir spurt om hvem som har størst mulighet til å sikre kvalitet, svarer 1 av 3 at det er utbyggerne. 1 av 5 mener det er kommunene som har mest makt, mens 1 av 7 mener det samme om arkitektene. 

– Folk mener at utbyggerne har størst mulighet til å sikre kvalitet i våre bygde omgivelser, og de er også tydelige på hva de ønsker. Nordmenn vil ha bygg som er solide, holdbare og vakre. De er lei av kortsiktige løsninger som må repareres etter ti år. Kvalitet kan virke dyrt på kort sikt, men sett fra et samfunnsperspektiv er det lønnsomt, konstaterer Hjemdal. 

Funnene viser at folk er opptatt av bygg og steder som tåler tidens tann, bygger videre på kulturarv og håndverk, og gir lokalsamfunn identitet og stolthet. 

I de åpne svarene beskriver folk arkitektonisk kvalitet som en balanse mellom estetikk, funksjonalitet, stedstilpasning og varighet.

Siri Holmboe Høibo, leder for satsingsområdene arkitektur, by- og stedsutvikling i DOGA, syns de er interessant å se hvor sammensatt syn folk flest har på arkitektur.  

– Estetikk er fortsatt det de nevner oftest, men nesten alltid i kombinasjon med funksjonalitet, varighet og stedstilpasning. Mange uttrykker et tydelig ønske om bygg som varer, tåler klima og er preget av godt håndverk og bygg og byrom som skaper trivsel, identitet og stolthet. 

Uavhengig av fagkunnskap mener folk at arkitektur påvirker en rekke sentrale samfunnsområder – fra gode oppvekstmiljøer og folkehelse til arealbruk, naturhensyn og håndtering av ekstremvær. 

– Det er positivt at mange opplever arkitektur som relevant for store samfunnstemaer. Alt fra stedsidentitet til gode oppvekstmiljøer vurderes som områder der arkitektur faktisk kan gjøre en forskjell. Det understreker hvor viktig det er å bruke arkitekturfaglig kompetanse tidlig og helhetlig, sier Siri Holmboe Høibo. 

Befolkningsundersøkelsen er et ledd i et bredere innsiktarbeid om hva som fremmer og hemmer kvalitet i det bygde. Resultatene vil være viktig inn i arbeidet med den nye nasjonale arkitekturstrategien «Rom for kvalitet» som regjeringen lanserte i juni 2025. DOGA har fått et særlig ansvar for å omsette arkitekturstrategien til lokal handling i norske kommuner.