Det digitale formatet krevde at utstillerne måtte tenke nytt rundt måten de jobber og profilerer seg på. En av dem som grep de nye mulighetene var Ksenia Stanishevski fra designstudioet og teppeprodusenten Volver.
Som del av PR-arbeidet før arrangementene var hun gjest i en samtale med det britiske nettverket Design Dialogue UK, som førte til at den prisvinnende London-baserte designeren Yorgo Lykouria fra Rainlight Studios inviterte til samarbeid. Resultatet er allerede klart, en eksklusiv teppeserie med fire design i fire fargevariasjoner som fusjonerer London street art og norrøn mytologi med naturlige materialer og tradisjonelt teppehåndverk.
Lanseres i London i oktober
Kolleksjonen lanseres på Designers Saturday i Oslo i september, og på den norske ambassaden i London i oktober, og markerer Volvers debut på det konkurransepregede britiske markedet. Det er også Volvers aller første kolleksjon som inkluderer andre typer interiørtekstiler som puter og sjal.
– Fordi vi bare har jobbet digitalt, har vi måttet stole mer på hverandre og på prosessen. Vi møtes ansikt til ansikt første gang på selve lanseringen i London, forteller Ksenia Stanishevski.
Foto: Volver Studios
Kobler norsk design på internasjonalt marked
For designere og produsenter er store messer som Milano Design Week vanligvis en av årets viktigste anledninger for å vise seg frem. Etter at pandemien førte til en heldigital utstilling i 2020 på Instagram og www.norwegianpresence.no, ønsket DOGA med årets utstilling å eksperimentere videre med det digitale formatet for å koble norske designere, håndverkere og produsenter enda mer målrettet med et internasjonalt marked.
I en serie med tre digitale arrangementer utforsket Norwegian Presence tre temaer som er aktuelle for designverdenen i dag; sirkulær økonomi, verdien av håndverk og hvordan den pågående pandemien visker ut skiller mellom privatliv og jobb og påvirker interiørdesign.
For å skape en mer engasjerende opplevelse enn et vanlig webinar, ble arrangementene vist på en ny digital eventplattform der publikum kunne kommentere underveis, være med i en livediskusjon og ta direkte kontakt med utstillere som også deltok i filmer, presentasjoner og samtaler med andre eksperter. I fravær av fysiske møter, var målet med den digitale produksjonen å skape et portrett av personene bak produktene og invitere til dialog.
– Temaene som ble diskutert var ekstremt relevante for design og tiden vi lever i. Jeg elsket hvor innbydende og avslappet miljøet var i kommentarfeltet som var fullt av designere, profesjonelle og akademikere. Plattformen som ble brukt gjorde arrangementet ekstremt flytende og engasjerende, sier Merrydith Russell, publikum og student ved Kingston School of Art London.
Store fordeler ved å samarbeide
De fleste norske aktører er små, og det er tøft å prioritere hva de skal bruke tid og penger på i sitt profileringsarbeid. Utstillerne rapporterer at det derfor er verdifullt å delta i en fellessatsing som Norwegian Presence, og stå sterkere sammen for å skape en helhetlig opplevelse av hva norsk design er.
– Å kunne variere mellom fysiske og digitale arrangementer er nok framtida, sier Hans-Petter Skjæran fra NCP, som produserer bærekraftige møbler av plastavfall.
Han forteller at den digitale versjonen av Norwegian Presence har understøttet eksportsatsingen deres på en god måte.
– Å kunne dele oppmerksomhet gjør hele satsingen rikere, og vi når ut til en større målgruppe over hele verden enn vi ellers ville gjort, forteller han.
Vi må tenke nytt om eksport
Selv om Norwegian Presence har vært digital de siste to årene, er det fremdeles åpent hvordan prosjektet og utstillingen vil utvikle seg videre.
– Årets utstilling var en viktig pilot for arbeidet med fremtidig eksponering av norsk design- og ferdigvareindustri i internasjonale markeder. Verden blir mer og mer digitalisert, og vi må følge utviklingen tett for å holde oss relevante, sier Anne-Stine Bae, prosjektleder og konseptutvikler i DOGA for årets Norwegian Presence.
Men selv om pandemien har fremskyndet bruk av digitale verktøy og gjort det mulig å profilere seg på nye måter, skal det mer til for å lykkes internasjonalt.
– Det skorter ikke på talent eller kvalitet, men norske merkevarer har et ytterligere forbedringspotensial i forståelsen for markedsføringsstrategier og merkevarebygging. Hvis Norge skal nå sitt mål om 50 prosent eksportøkning innen 2030, må vi på tvers av bransjer tenke nytt om hvordan norske merkevarer blir mer relevante, tilgjengelige og synlige i et tøft internasjonalt marked og hvordan vi kan styrke bransjene fra innsiden, konstaterer Anne-Stine Bae.
