En DOGA-dag for fellesskap

DOGA-dagen har etablert seg som en av årets viktigste møteplasser for design- og arkitekturbransjen, der utdelingen av DOGA-merker og hedersprisen avslutter en dag med faglig påfyll fra et vidt spekter av utøvere og oppdragsgivere innen fagene.

Tillit er en ressurs

Dagen åpnet med Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, og kommunal- og næringsminister Monica Mæland som snakket om at tillit er en stor ressurs for det norske samfunnet, og hvordan fellesskap henger sammen med tillit og dialog.

De var begge opptatt av at denne tilliten måtte bevares og utvikles i en tid med store endringer i både arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Spørsmålet DOGA-dagen stilte, var derfor: «Hvordan kan design og arkitektur bidra til at den høye tilliten i det norske samfunnet opprettholdes?»

Filosofi i praksis

Etter at Monica Mæland gikk av scenen, og før selve konferansen gikk av stabelen, kom Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, på scenen med et tankevekkende foredrag der han dro linjene helt tilbake til antikkens bydannelse. På sitt sedvanlige engasjerte vis tok han for seg hvilken rolle designere og arkitekter har, og har hatt, for demokratiet og personlig meningsdannelse opp gjennom historien. Budskapet hans var at byplanleggere, designere og arkitekter er midt i samfunnsutviklingen og har stor påvirkning, og han kom med en aldri så liten provokasjon om at «dere arkitekter og designere gjør mye mer skade enn oss statsvitere, selv om vi utdanner folk til offentlig forvaltning ...» til humring fra salen.

Se alle videoene fra DOGA-dagen her.

Dialog er en forutsetning for fellesskap

Selve konferansen var delt i tre temaer: dialog, tillit og handling. Gjennom tolv foredrag, fra både utøvere og oppdragsgivere, ble det vist eksempler på hvordan design og arkitektur på ulike måter kan bidra til fellesskap.

De unge føler seg utenfor

I den første delen, dialog, ble behovet mennesker har for en meningsfull dialog med sine omgivelser, belyst. Ola Gaute Ask Aasheim fra Opinion presenterte en rapport om unges opplevelse av sin egen påvirkning på samfunnet. Kun én av ti av de spurte svarte at de opplever å bli hørt i saker som angår dem. Denne mangelen på dialog kan skape et utenforskap det er viktig å ta tak i hvis vi skal opprettholde tilliten i det norske samfunnet.

Ny dialog i Brasil

Alessandra Orofino, gründer av nettverket Nossas, som mobiliserer aktivister, har skapt en ny dialog i Brasil ved å gi folk bedre mulighet til å uttrykke seg. Hun viste til flere eksempler der Nossas hadde hatt en positiv påvirkning i ulike lokalmiljøer, blant annet et der innbyggerne stoppet planene om å rive en av Rio de Janeiros beste offentlige skoler til fordel for en parkeringsplass. I følge Orofino er Nossas et uttrykk for en ny type dialog som skaper nye og annerledes måter å vinne frem med sitt syn på.

Arkitektur for natur

Alessandra Orofino ble etterfulgt av Haakon Rasmussen fra 3WR arkitekter, som viste frem det unike prosjektet Landscape Healing. Her har arkitekter samarbeidet med Forsvaret og en rekke andre fagområder om å restaurere et gammelt skytefelt, så det kommer tilbake til sin opprinnelige tilstand. Dette var et godt eksempel på hvordan arkitekter og designere kan bruke kompetansen sin på nye områder.

Fremtidslaboratoriet med spennende scenarier

Monica Mæland refererte til Fremtidslaboratoriet, et samarbeidsprosjekt mellom masterstudenter i interaksjons- og tjenestedesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og DOGA. Dette ble presentert av Einar Sneve Martinussen (AHO) og Hanna Buan Øfsti (AHO), og viser fire scenarier for hvordan det vil være å leve i Norge i 2040. Scenariene viste tydelig hvilken rolle tillit har i det norske samfunnet, og mange kjente kanskje på et ubehag når de så de potensielle følgene av en utvikling med stadig større forskjeller og færre fellesarenaer.

Tillitens avgjørende rolle

I den andre bolken ble begrepet tillit lagt under lupen. Dag Wollebæk fra Institutt for samfunnsforskning fikk salen til å humre da han refererte til et sitat fra Nina Witoszek der hun betegnet Norge som «godtroenhetens museum». Wollebæks poeng var at det norske samfunnet kan takke tillit for mye av sin suksess, og at lavere tillit vil ha store økonomiske og sosiale konsekvenser.

Skepsis er sunn fornuft

Ida Aalen, skribent og sjef i Confrere, tok opp utfordringen med at tillit er en dårlig strategi når det gjelder digitale tjenester. Dette er et potensielt problem for et så digitalisert samfunn som det norske, og kan i verste fall føre til at folk blir mindre tillitsfulle også når de ikke er på nett. Derfor er det å bygge tillit på digitale plattformer noe alle aktører burde være opptatt av, men det kommer ikke av seg selv. Brukermedvirkning, gjennomsiktighet og menneskelig tilstedeværelse var nøkkelord.

Hvordan bygge tillit der ingen stoler på hverandre?

Alfredo Brillembourg fra Urban Think Tank fortalte om hvordan de jobber med brukermedvirkning og tillit for å skape gode bymiljøer og boligområder. Hans påstand var at de beste byene blir til som en følge av forhandlinger mellom mennesker, og ikke utviklerdreven utbygging, og at en by først er vellykket når menneskene som bruker den, opplever av de har påvirkning og eierskap til den.

Se videoer av alle foredragene fra DOGA-dagen her.

Den andre bolken ble avsluttet med en paneldebatt, der kunstner Lars Ø. Ramberg, arkitekt Siv Helene Stangeland og forretningsutvikler i Altinn, Leo Sande Gasnier, tok for seg hvordan design, arkitektur og kunst kan brukes i byutvikling. Les mer om panelsamtalen her.

Det handler om handling

Den siste delen av DOGA-dagen tok for seg hvordan man i praksis skaper verdi med tillit og felleskap.

Førstemann ut var Hallgrim Sagen, eier av Stryde design, som fortalte om sine erfaringer i henholdsvis Tandberg og Cisco. Bakteppet var forskjellen på å jobbe i en norsk bedrift med en sterk designidentitet og et amerikansk selskap med titusenvis av ansatte over hele verden. Han konkluderte med fire innsikter: Toppledelsen må være med, de ansatte må få bidra, personlige preferanser må vike, og kulturen må bygges på det man er gode på fra før.

Intuisjon som ledestjerne

Som en motvekt til globale IT-selskapers voksesmerter fortalte Gerda Sørhus Fuglerud, eier og administrerende direktør i Oleana, om hvordan en familiebedrift i Arna utenfor Bergen har overlevd med bærekraftig klesproduksjon i Norge i to generasjoner. Budskapet hennes var at lokal tilhørighet gir frihet, handlekraft og effektivitet, og skaper fellesskap og stolthet.

Et samfunn handler om det som skjer mellom husene

Lokal tilhørighet sto også i sentrum for Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS, som snakket om hvordan OBOS tenker og handler når de utvikler boligområder. Han var opptatt av at gode boliger ikke kun består av hjemmets fire vegger, men like mye om hva som skjer mellom bygningene. Han avsluttet innlegget med en stående invitasjon til publikum om å sjekke ut OBOS Living Lab, som er en fullskala boligblokk der arkitekter og designere kan teste ut ulike boformer, teknologi og bærekraft.

DOGA-dagen nærmet seg slutten, og den som fikk æren av å avslutte det hele, var Siv Helene Stangeland, arkitekt og medgrunnlegger av arkitektkontoret Helen & Hard. Med en case fra boligprosjektet «Gaining by Sharing» i Stavanger, der arkitektkontoret ikke bare tegnet husene, men også var utviklere, viste hun hvordan arkitektur kan bidra til fellesskap og trivsel.

Med dette ble det faglige programmet til DOGA-dagen 2020 avsluttet og utdelingen av DOGA-merket var neste post. Les om årets mottakere her:

• DOGA-merket til 26 nyskapende prosjekter
• Nykommerpris til åtte supertalenter
• Jacob-prisen til Runa Klock
• Årets aller beste design- og arkitekturprosjekter