Cathrine Vigander er partner og daglig leder i Element arkitekter og kjent som en frittalende og tydelig representant for sin bransje. Hun er flere ganger blitt hedret for sitt virke og mottok i 2017 den høythengende Jacob-prisen for sitt brennende engasjement for arkitekturens rolle i samfunnet. Nå vil hun at hennes arkitektkolleger skal «oppdage» DOGA-merket for fullt.
DOGA-dialogen
– Jeg synes det er synd at DOGA-merket ikke har fått den plassen merket fortjener, blant oss arkitekter. Noe av årsaken tror jeg er at merket med sin blanding av arkitektur og design skiller seg ut i forhold til de prisene vi er vant til å delta på. Vi er en konservativ, for ikke å si introvert, bransje, og derfor blir det kanskje også lett å nedprioritere DOGA-merket til fordel for det gamle og kjente. Det er jo ikke som om det mangler fagpriser i min bransje, ler hun og fortsetter:
– Men det som gjør DOGA-merket til en så spennende pris for arkitekter, er jo den unike koblingen til designfaget. Her ligger det enorme muligheter og mye energi som bare venter på å bli forløst.
Vigander mener at både arkitekt- og designbransjen har et ansvar for å fremsnakke og hegne om DOGA-merket, men at også myndighetene godt kan bli bedre til å støtte de to fagene.
– I Danmark har de en ordning der staten aktivt støtter tverrfaglighet mellom arkitekter og designere ved å betale halvparten av en designer- eller forskerstilling hos et arkitektkontor. De gjør ikke dette fordi de er så snille, men fordi de ser nytten og verdien av å koble disse fagene sammen med tanke på innovasjon og utvikling av nye løsninger. For å få til noe lignende i Norge må vi som profesjoner utøve press på myndighetene og vise hvordan denne måten å jobbe på skaper verdier for både næringslivet og samfunnet som helhet.
DOGA-merket kan være en katalysator i dette arbeidet, fordi det bygger broer mellom den etablerte bransjen og unge talenter – i begge fag. Og det er de etablerte som kanskje har mest å lære.
– Jeg har undervist på ulike skoler i mange år og sett hvordan unge arkitekter og designere utforsker grensene mellom arkitektur og design på en helt annen måte enn tidligere. De har ikke den samme bransjelojaliteten og er mye mer eksperimenterende og åpne for andre disipliner. Et godt eksempel er Erlend Grimeland og Elias Olderbakk som vant DOGA Hedersmerket i 2018. Ikke bare var de studenter, som dermed utkonkurrerte sine fremtidige arbeidsgivere om det gjeveste merket, men de vant med et tjenestekonsept, Ruter Gange, som egentlig er en integrasjon i Ruters allerede eksisterende app for å få folk til å gå mer. De vant med andre ord med noe som både er en tjenestedesign og en form for økologisk urbanisme, som bringer folk tettere på omgivelsene og får dem til å bruke byen på en ny måte. Dette mener jeg er et godt eksempel på mitt poeng: DOGA-merket kan bli et arnested for nyskaping og tverrfaglighet som utfordrer grenser og bringer oss fremover, både kommersielt og samfunnsmessig.
Foto: Sverre Chr. Jarild
Løft blikket
Ifølge Vigander har DOGA-merket også en større oppgave enn å være et forum for heder og faglig utveksling for designere og arkitekter.
– Vi står overfor alvorlige utfordringer både globalt og lokalt når det gjelder klima og miljø, pluss at det fortsatt er et ubesvart spørsmål hva vi i Norge skal leve av når oljen etter hvert blir mindre lønnsom. Alle snakker om det nye næringslivet og det grønne skiftet, men det fordrer også at vi tenker nytt om hele den økonomiske verdikjeden. Her kan arkitekter og designere spille en nøkkelrolle sammen med næringslivet, men da må vi løfte blikket og våge å se utover våre egne dogmer og begrensninger. Også her kan DOGA bidra med tverrfaglige arenaer og prosjekter, så min oppfordring til alle interiørarkitekter, arkitekter, byplanleggere, landskapsarkitekter og designere er: Meld dere på!
