Hva gjør vi med forfalne betongbygg?

De to arkitektstudentene Jenny Fausa Torvik og Sigrid Lyche Strandvoll ville finne ut hvordan det er mulig å transformere forlatte betongbygninger og gi dem nytt liv gjennom en økologisk tilnærming. De dro til Berlevåg på Finnmarkskysten, hvor de studerte et nedlagt fiskebruk i betong fra 1970.  

Den tause kunnskapen 

Etter å ha snakket med lokalbefolkningen og kommuneansatte var inntrykket at synkende folketall og forfall skapte fortvilelse blant folk. Mange tettsteder opplever de samme utfordringene.  

I diplomoppgaven skriver studentene om en tendens i samfunnet til å nedvurdere verdien av praktiske ferdigheter: «Avstanden mellom de som planlegger og de som utfører er økende. Det kan virke som vi distanserer oss fra den tause kunnskapen om bearbeidelsen av råvarer, til fordel for akademisering». 

Ressursatlas over lokale materialer 

Med stor entusiasme og arbeidsglede tok de to studiekameratene tak i problemstillingen. Dels ville de kartlegge lokale ressurser, naturmaterialer og byggemetoder i Berlevåg. Og dels ville de utvikle en universell metode for å prosjektere bygningstransformasjon ut fra lokale forutsetninger.  

Studentene utarbeidet et ressursatlas for Berlevåg. Atlaset inneholder en oversikt over lokale natur- og gjenbruksressurser, deres egenskaper, fornybarhet og bruksområder.

Skjell, vier og fiskeslo  

De fant ut at det er mange ressurser som ikke er utprøvd med hjelp av moderne teknologi, spesielt ikke i et arktisk klima. Skjell, vier, fiskeslo, leire, kreklinglyng, saueull og tare er bare noen av dem. De peker også på at Finnmark har lange tradisjoner for å gjenbruke bygningsmaterialer, og de spør om vi har noe å lære av vernakulære byggemetoder, slik som samiske torvgammer. 

Videre laget studentene en langsomhetsplan ut fra ideen om at bygninger kan transformeres i flere faser. Med tiden til hjelp kan en forlatt industribygning gradvis tas i bruk samtidig som byggeprosessen og uttesting av materialer pågår.  

Håndverk og eksperimentering 

Planen går ut på å gjøre om det forlatte fiskebruket til det fremtidige Ressursbruket. Grunnplanet tenkes brukt til store, åpne verkstedrom for grovarbeid og lagerplass. De andre etasjene kan bli håndverkslokaler, kontorfellesskap, atelier og undervisningsrom.  

Storstua i øverste etasje kan kobles til takterrassen og bli et sosialt samlingspunkt. Fellesnevneren for aktivitetene i huset kan være eksperimentering og utprøving. 

Hva er egentlig byggematerialer? 

Jenny Fausa Torvik og Sigrid Lyche Strandvoll kritiserer dagens materialbruk og håper at oppgaven deres bidrar til nytenkning om hva som kan benyttes som byggematerialer med lavt karbonavtrykk. 

De etterlyser en mer ressursansvarlig byggekultur, og skriver: «Ressursbruket er en stemme i materialreformen, som viser at lavteknologisk og lokalt materialbruk kan gå hånd i hånd med vakker og holdbar arkitektur.»

Juryens begrunnelse

Juryen fryder seg over de høye ambisjonene i diplomoppgaven «Ressursbruket – økologisk transformasjon». Det er spennende hvordan studentene utforsker bruk av lokale materialer som krekling og østersskjell.  

De tar utgangspunkt i egen nysgjerrighet, går systematisk inn i prosessene, tar uvanlige grep for å gi nytt liv til et forlatt fiskebruk i Berlevåg. Oppgaven inviterer til refleksjon, og presenterer nyskapende løsninger som kan inspirere mange.  

Arkitektstudentene Sigrid Lyche Strandvoll og Jenny Fausa Torvik tildeles DOGA-merket nykommer for sin nyskapende satsning på langsom transformasjon. Vi har stor tro på at slik nytenkning kan gi verdi til samfunnet – den bygger bro mellom teori og praksis, styrker stedets identitet og løfter frem potensialet i uutnyttede ressurser.   

Design og arkitektur skaper verdi 

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi.  

Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde: