Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Mottakere av DOGA-merket

Hva

Sunt og bærekraftig kosthold og god arbeidshelse i barnehagen

Hvem

Hårstadmarka barnehager
Trondheim kommune
NAV Arbeidslivssenter
Comte Bureau og Rambøll

Fagdisipliner

Tjenestedesign
Systemisk design

Hvor

Trondheim

Barnehagen bærer et stort samfunnsoppdrag på små skuldre. Med stram bemanning og høyt sykefravær blir hverdagen ofte en krevende balansegang, der ansatte står i en konstant spagat mellom omsorg, praktiske oppgaver og pedagogiske mål. Bare i Trondheims barnehager resulterte sykefravær i 2023  i mer enn 54 000 tapte dagsverk.  

Møt menneskene bak og bli kjent med alle vinnerprosjektene når DOGA-merket deles ut på Sentralen i Oslo 29. januar. 

Design som løser en floke

Matservering er en av oppgavene som kan være krevende å løse i en hektisk barnehagedag. Det er ikke bare å sette maten på bordet – barnehagepersonalet håndterer i dag alt fra innkjøp, tilberedning og servering til oppfølging av helse-, miljø- og sikkerhetskrav.

I stedet for å behandle matservering som en isolert oppgave, valgte Hårstadmarka barnehager derfor å se den som del av en større floke. Sammen med Trondheim kommune og NAV Arbeidslivssenter søkte barnehagen støtte fra Stimulab til å utforske spørsmålet: Kan prosessen rundt matservering organiseres slik at den ikke står i konflikt med nærhet til barna og andre pedagogiske krav, men heller oppleves som verdifull for både barn og personale?

Fem personer i workshop rundt et bord med post it-lapper på et stort hvitt ark.
Foto: Comte Bureau
To kvinner står og diskuterer en arbeidsplan som henger på en vegg.
Hårstadmarka barnehage i Trondheim ville finne ut hvordan matserveringen kunne bli en positiv og verdifull opplevelse for både barn og personale. Da måtte de ta et skritt tilbake og se helhetlig på hele barnehagen og alle sider av driften.
Foto: Comte Bureau

Hvor er stresspunktene, og hva skaper flyt?

Med designerne i Comte Bureau og konsulenter fra Rambøll på laget, valgte prosjektgruppen å bruke tjenestedesign for å gå tett på utfordringen: å observere, stille spørsmål, kartlegge behov og forstå hvordan ulike roller påvirkes av måltidene. De gikk systemisk til verks, og så på sammenhenger på tvers av barnehagen, kommuneorganisasjonen, foreldre og NAV. Slik ble det mulig å forstå hvorfor måltidene skapte stress, og hva som måtte til for å skape bedre flyt i systemet.

Gjennom Stimulabs rammeverk fikk teamet tid og rom til å eksperimentere. I stedet for å hoppe til ferdige løsninger, utviklet de hypoteser og prototyper: nye måter å organisere måltider på, nye roller, nye samarbeidsformer og nye rom. Alt ble testet i liten skala før det ble justert, forkastet eller videreutviklet.

Hele personalet, foreldre, NAV, kommunens produksjonskjøkken og fagmiljøer som SINTEF, NTNU, Matvalget og Geitmyra Credo deltok aktivt i arbeidet. Designernes rolle var ikke å levere ferdige løsninger, men heller å legge til rette for at barnehagen selv kunne skape dem. Slik fikk barnehagen eierskap, drivkraft og en endring som kom innenfra. Fordi personalet både forstår og tror på løsningene, har de også vilje og evne til å videreutvikle dem i praksis.

Mange kvinner rundt et bord som alle deltar engasjert i en workshop.
Foto: Comte Bureau
Flere folk med hjelm som setter opp et reisverk til et lite bygg sammen på dugnad.
I prosjektet er det brukt tjenestedesign for å forstå utfordringen bedre. Det innebærer blant annet å se hvordan barnehagen inngår i et større system som involverer kommune, NAV, foreldre og mange flere. Ved å se systemisk på utfordringen er det mulig å finne ut hvor skoen egentlig trykker.
Foto: Comte Bureau

Fire sterke byggeklosser

For Hårstadmarka barnehager resulterte prosjektet i fire konkrete tiltak:

  • Smartere måltidsplanlegging: Rutiner og verktøy som gir mer variasjon og mindre stress.
  • Måltidsassistenter: Ansatte i språk- eller arbeidspraksis som tar seg av forberedelser og etterarbeid rundt måltidene. Det gir både mer ro for personalet og en meningsfull vei inn i arbeidslivet for mennesker som i dag står utenfor.
  • Mathuset: En naturlig arena for å snakke om og drive aktiviteter knyttet til mat og måltid, bygget i samarbeid med familiene i barnehagen.
  • Nytt samarbeid med kommunens produksjonskjøkken: Gir god og sunn mat fra bunnen av. Innkjøp skjer nå via produksjonskjøkkenet, noe som reduserer transportbehov og logistikk knyttet til matservering.

Samlet har tiltakene gitt sunnere mat, eierskap og mer ro i hverdagen for både barn og voksne. Løsningen med måltidsassistenter gir verdifull arbeidstrening for mennesker som ellers står i fare for å falle utenfor arbeidslivet. Resultatene taler for seg: Redusert sykefravær, mindre matsvinn, økt trivsel og større stabilitet i personalgruppen.

En kvinne står ved et trillebord fullt av mat.
Foto: Comte Bureau
En kvinne holder en stor gul plakat med en håndskrevet ukeplan over måltider.
For Hårstadmarka resulterte prosjektet i flere konkrete tiltak, blant annet smartere måltidsplanlegging og egne måltidsassistenter.
Foto: Comte Bureau

De økonomiske gevinstene er tydelige. Lavere sykefravær betyr færre vikartimer og reduserte kostnader, og mer bærekraftige måltider har vist seg å ikke være dyrere, så lenge de er godt planlagt. Samlet sett bruker barnehagen ressursene sine bedre, samtidig som kvaliteten øker.

Gode løsninger spres til andre

Ved å involvere bredt, har Matspagat også styrket fellesskapet rundt barnehagen. Løsningene er allerede i ferd med å spre seg til flere barnehager i Trondheim og flere av tiltakene kan overføres til andre steder med lignende utfordringer med logistikk og matservering, som skolefritidsordning og eldreomsorg.

Matspagat viser hvordan varige forbedringer kan oppstå når man løfter blikket fra enkeltoppgaver og ser på hele tjenestesystemet rundt barnehagen under ett. Resultatet er et forbedret tjenestesystem som både avlaster personalet, styrker barnas måltidsopplevelser og bidrar til inkludering i arbeidslivet.

Design og arkitektur skaper verdi

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper reell verdi for mennesker, samfunn og planet.

Her er fire grunner til at dette prosjektet er et forbilde:

Prosjektet har redusert sykefraværet og gitt mer stabile dager for både barn og ansatte, noe som skaper trygghet, forutsigbarhet og en roligere rytme i barnehagen. Bedre måltidsrutiner og mindre stress gir rom for mer omsorg og pedagogiske aktiviteter som støtter barnas utvikling.

Gjennom ordningen med måltidsassistenter har prosjektet gitt mennesker som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet en meningsfull jobb, et sosialt fellesskap og en reell mulighet til varig tilknytning til arbeidslivet.

Etter prosjektet har ansatte på eget initiativ søkt og fått hele 11 innovasjonsstipender, et tydelig bevis på hvordan stolthet, medvirkning og mestring skaper grobunn for videre innovasjon.

Gjennom Matspagat utviklet teamet ikke bare nye måltidsrutiner, men også en systemisk forståelse av hvordan mat, arbeidshelse, logistikk, organisering og samarbeid mellom kommunale tjenester henger sammen. Arbeidet har allerede inspirert andre barnehager, og modellen har stort overføringsverdi for forbedret logistikk rundt matservering også i andre sektorer.

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.