Kampengata 16–18: Fra fabrikk og verksted til moderne familieboliger

Kampengata 16–18 fikk Hederlig omtale i Statens arkitekturpris 2026

Kampengata 16–18 består av to tidligere verksteds- og fabrikkbygninger fra sent 1800-tall. Bygningene er omgjort til boliger, og det er oppført et nybygg der det tidligere sto lagerhall og garasje. 

Juryen beskriver prosjektet som et vellykket transformasjons- og fortettingsprosjekt i en tett og historisk bydel. På Kampen kan presset på fortetting utfordre eksisterende kulturmiljøer. 

Stedets karakter som ressurs 

Ifølge juryen viser dette prosjektet hvordan eksisterende bygningsmasse kan videreutvikles og kombineres med ny bebyggelse på en måte som ivaretar både historie og stedskarakter. 

Kampengata 16–18 ble ferdigstilt i 2018, tidligere enn de andre prosjektene som var finalister til Statens arkitekturpris 2026. Juryen peker på at prosjektet derfor kan ses som et tidlig eksempel på denne typen transformasjon, fra en tid før unntaksparagrafen i plan- og bygningsloven og mens TEK10 fortsatt var gjeldende.

Prosjektet bygger på en tydelig forståelse av eksisterende strukturer og kvaliteter i nabolaget. Verkstedbyggets og hjørnebygget «Grågårdens» fasader er restaurert, samtidig som hovedkonstruksjoner er bevart. 

Tilpasninger til boligformål, som takløft og mindre tilbygg, er utført med hensyn til opprinnelig volumoppbygging, stedskarakter og fasadeuttrykk. De nye husene og gårdsrommet er utformet som et grep for fortetting i den tette bystrukturen. Juryen beskriver utformingen som moderne, men tilpasset, og peker på at den spiller videre på områdets tre- og murbebyggelse og fargebruk. 

Før prosjektet startet, hadde eiendommene stått delvis tomme etter innsigelser fra naboer og myndigheter mot tidligere planforslag. I disse planene var sted og kulturmiljøverdier nedprioritert. Byggherren valgte i stedet å bruke stedets karakter som ressurs for utviklingen. 

Familieboliger og felles uterom 

Byggherren ønsket å skape gode familieboliger på Kampen, i et område som ellers er preget av mange mindre leiligheter. Prosjektet bidrar dermed til at familier kan etablere seg og bli boende i et kjent bymiljø. 

Åpningen av bakgården til et grønt, felles uterom tilfører prosjektet en ny romlig kvalitet. Juryen peker på at dette både viderefører bystruktur og bevegelseslinjer i området, og legger til rette for uformelle møter som bygger naboskap. 

Juryen trekker også fram balansen mellom skreddersøm og tydelige konseptuelle grep. Den gradvise overgangen mellom offentlige, semiprivate og private soner beskrives som et av prosjektets mest vellykkede grep. 

Juryen mener Kampengata 16–18 viser hvordan eksisterende bebyggelse kan danne grunnlag for bærekraftig byutvikling. Prosjektet har særlig overføringsverdi til andre transformasjonsoppgaver i sentrumsnære strøk med tydelige kulturmiljøverdier.