Ingerid Helsing Almaas
Seniorrådgiver
Arkitektur, by- og stedsutvikling
(+47) 915 83 648 iha@doga.noFra låve til omsorgsboliger, fra fabrikk til fellesskap. Årets finalister til Statens arkitekturpris viser hvordan eksisterende bygninger i Asker, Bergen, Drøbak og Oslo er utviklet til nye boliger med høy kvalitet.
Grande Panorama i Drøbak er en av fem finalister til Statens arkitekturpris 2026. Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Borhaven Arkitekter AS
Årets tema for Statens arkitekturpris er ombruk av eksisterende bygninger til boliger. Prisen retter søkelyset mot hvordan vi kan skape gode hjem ved å ta utgangspunkt i bygningsressursene som allerede er i omløp.
– For regjeringen er det viktig at vi både bygger nok nye boliger, men også at vi utnytter potensialet i de byggene vi allerede har. Årets finalister viser hvordan arealer, uteområder og materialer kan tas i bruk på nytt, og gi flere gode boliger, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran
De fem finalistene viser ulike måter å arbeide med eksisterende bygg på. Prosjektene spenner fra transformasjon av landbruks- og industribygg til videreutvikling av institusjonsbygg og historiske anlegg. Felles er en bevisst tilnærming til materialer, konstruksjoner og omgivelser, og en vilje til å gi nytt liv til det som allerede er bygd.
Temaet omfatter både ombruk av bygninger og bygningsdeler, gjenbruk av materialer og løsninger som åpner for deling av arealer og funksjoner. De 16 nominerte prosjektene som ble med i konkurransen viser hvordan slike grep kan bidra til gode boliger og varierte bomiljøer.
– Ombruk av bygg krever høy faglig innsats, kreativitet og godt samarbeid. Det er overraskende høy kvalitet på mange av de nominerte prosjektene, og det er et stort spenn av løsninger, sier Ingerid Helsing Almaas, juryleder, seniorrådgiver i DOGA og arkitekt.
Prisen deles ut i juni.
I Drøbak er det tidligere Grande sykehjem fra 1968 gjort om til et boligprosjekt som viderefører bygningens særpreg og robuste struktur. Hovedgrepet har vært å bevare hovedvolumet og tydeliggjøre den opprinnelige etterkrigsarkitekturen, samtidig som bygget er åpnet opp for nye boligkvaliteter. Senere tilbygg som svekket helheten er fjernet og erstattet med nye tilbygg, og nye inngrep som balkonger, glassfelt og takterrasse følger bygningens rytme og oppbygning.
Grande Panorama er et tidligere sykehjem fra 1968 som er gjort om til boliger. Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Borhaven Arkitekter AS
Noe av det nye som er tilført, er balkonger. Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Borhaven Arkitekter AS
Grande Panorama viser hvordan en stor institusjonsbygning kan få nytt innhold uten at de arkitektoniske kvalitetene går tapt. Prosjektet kombinerer romslige leiligheter med delte funksjoner som takterrasse, svømmebasseng, badstue, treningsrom og grønne utearealer. Samtidig er materialer tatt vare på og ført videre, blant annet gjennom gjenbruk av tegl og intern flytting av betongelementer. Også deler som ikke kunne brukes i prosjektet har fått nytt liv andre steder.
I Drøbak er det tidligere Grande sykehjem fra 1968 gjort om til et boligprosjekt med romslige leiligheter og fellesfunksjoner som svømmebasseng, badstue, treningsrom og grønne utearealer. Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Borhaven Arkitekter AS
På Kampen i Oslo er to industribygg fra 1800-tallet omformet til boliger, sammen med et nytt rekkehusbygg i indre gårdsrom. Foto: Torleif Kvinnesland
På Kampen i Oslo er to industribygg fra 1800-tallet omformet til boliger, sammen med et nytt rekkehusbygg i indre gårdsrom. Prosjektet bygger videre på stedets historie og byvev, og utnytter mulighetene i møtet mellom vern, transformasjon og tilførte boliger. De historiske bygningene mot gaten er tilbakeført og videreutviklet, mens ny bebyggelse er tilpasset målestokk, materialbruk og bevegelsesmønstre i kvartalet.
Et viktig grep har vært å åpne opp en tidligere tettbygd bakgård og gjøre den til et grønt felles tun. Her får beboerne et sosialt rom som styrker nabolagsfølelsen og gir lys, luft og sammenheng i et tett bymiljø. Prosjektet rommer både leiligheter og rekkehus i ulike størrelser, og viser hvordan eksisterende bygninger kan danne grunnlag for et variert bomiljø med tydelig lokal forankring.
Prosjektet rommer både leiligheter og rekkehus i ulike størrelser. Foto: Torleif Kvinnesland
Bildet over viser den ene av de historiske bygningene før og etter oppussingen.
Høyegården i Bergen er transformert fra vinfabrikk til boligprosjekt, der eksisterende bygningsstruktur og arkitektonisk særpreg er bevart og videreutviklet. Foto: En til En Arkitekter
I Bergen er Høyegården, kjent som Kristian Høyes vinfabrikk, utviklet til et boligprosjekt med stor respekt for bygningens historie og arkitektoniske særpreg. De eksisterende volumene og fasadene er bevart, og hele bygningsstrukturen er brukt videre. Samtidig er anlegget supplert med et nytt bygg og et parkeringsanlegg under bakken med en hage over som binder gammel og ny bebyggelse sammen.
Prosjektet viser hvordan et verneverdig anlegg kan tilpasses boligformål og samtidige behov uten å miste sin identitet. Bevaringen av de eksisterende bygningene har gitt et mangfold av boligtyper og størrelser. Inngangsparti og søylehall er videreført som fellesareal for beboere og nærmiljø. Takflatene er tatt i bruk som oppholdsarealer, og materialer som takskifer, vinduer og dører er gjenbrukt der det har vært mulig. Resultatet er et boligmiljø som bygger på stedets egenart og samtidig åpner for ny bruk.
Takflater og fellesarealer er tatt i bruk som oppholdsrom, med utsikt over byen og tydelige spor av byggets historie. Foto: En til En Arkitekter
Balkonger og utearealer gir gode lysforhold og utsyn, med gjenbruk av eksisterende materialer og bygningsdeler der det har vært mulig. Foto: En til En Arkitekter
Den eksisterende konstruksjonen og deler av fasaden er bevart, mens nye tilbygg og et påbygg gir rom for nye funksjoner. Foto: Ivan Brodey
Bygget rommer barnehage i de to nederste etasjene, lege- og tannlegekontorer i tredje etasje og boliger på toppen. Foto: Ivan Brodey
Materialer er i stor grad gjenbrukt, blant annet glass fra eksisterende vinduer og trematerialer fra andre prosjekter, eller supplert med gjenbruksmaterialer fra andre prosjekter. Foto: Ivan Brodey
På Oppsal i Oslo er et tidligere postbygg fra 1960-tallet transformert til et nytt bygg med boliger, barnehage og helsetjenester. Prosjektet tar utgangspunkt i en bygning som sto igjen som en rest etter utviklingen av Oppsal senter, og viser hvordan et hverdagsbygg kan få nytt liv gjennom ombruk og videreutvikling.
Den eksisterende konstruksjonen og deler av fasaden er bevart, mens nye tilbygg og et påbygg gir rom for nye funksjoner. Materialer er i stor grad gjenbrukt, blant annet glass fra eksisterende vinduer og trematerialer fra andre prosjekter.
Bygget rommer barnehage i de to nederste etasjene, lege- og tannlegekontorer i tredje etasje og boliger på toppen. Prosjektet gir aktivitet gjennom hele dagen og bidrar til nye møteplasser i nærmiljøet, samtidig som det viser hvordan transformasjon kan redusere ressursbruk og gi eksisterende bygg ny relevans.
Her ser vi det tidligere postbygget som nå er transformert og rommer barnehage, lege- og tannlegekontorer og boliger. Foto: Lendager Arkitekter
Ved Semsvannet i Asker har Nedre Sem låve fått et nytt liv som arbeidssenter og omsorgsboliger. Prosjektet tar utgangspunkt i en forfallen låve med sterk kulturhistorisk verdi, og viser hvordan et bygg som hadde mistet sin opprinnelige funksjon kan få ny betydning for både brukere og lokalmiljø. Steinmur, tegl, trepanel og bærekonstruksjon er tatt ned, sortert og bygget opp igjen, slik at byggets karakter og historie fortsatt er tydelig til stede.
Prosjektet rommer både boliger, arbeidsplasser og møteplasser. Gårdsbutikken og uteområdene er åpne for publikum, mens beboerne har egne leiligheter og skjermede fellesarealer. Løsningen gir et hverdagsliv med nærhet til natur, aktivitet og fellesskap, samtidig som bygget er utviklet med høy grad av materialombruk og tydelige ambisjoner for den framtidige ressursbruken.
Nedre Sem låve rommer både boliger, arbeidsplasser og møteplasser. Her ser vi inngangen til gårdsbutikken. Foto: Holar/Benjamin Alstrup Velure
Beboerne har egne leiligheter og skjermede fellesområder. Foto: Holar/Benjamin Alstrup Velure
Den opprinnelige låven før demontering og gjenoppbygging. Foto: Holar
Så mye som mulig av materialene fra den gamle låven har blitt brukt i gjenoppbyggingen. Foto: Veidekke
Statens arkitekturpris ble opprettet i 2025 som en del av regjeringens arkitekturstrategi. Prisen setter søkelys på arkitektonisk kvalitet og hedrer prosjekter som utmerker seg med stedegen byggeskikk og bærekraftige løsninger, og som bidrar til gjenbruk gjennom fortetting og/eller transformasjon. Prisen har ulike temaer fra år til år, og temaet for 2026 er ombruk av eksisterende bygg til bolig. Alle kan foreslå kandidater til prisen.
Juryen for Statens arkitekturpris oppnevnes av Kommunal- og distriktsdepartementet for fire år av gangen. Juryen 2025–2029 består av: Ingerid Helsing Almaas, juryleder (DOGA), Oddvin Farestveit (Direktoratet for byggkvalitet), Marina Gorruso (Husbanken), Markus Oppedal Jacobsen (Statsbygg) og Anette Morvik Robberstad (Riksantikvaren).
Vinneren av Statens arkitekturpris 2025 var Wesselkvartalet i Asker.
Ta kontakt på telefon eller e-post
Seniorrådgiver
Arkitektur, by- og stedsutvikling
(+47) 915 83 648 iha@doga.no
Seniorrådgiver
Arkitektur, by- og stedsutvikling
(+47) 915 83 648 iha@doga.no