DOGA
Sist oppdatert:

Dette er de fem finalistene til Statens arkitekturpris 2026

Fra låve til omsorgsboliger, fra fabrikk til fellesskap. Årets finalister til Statens arkitekturpris viser hvordan eksisterende bygninger i Asker, Bergen, Drøbak og Oslo er utviklet til nye boliger med høy kvalitet.

Boligbygg med mørke trepaneler og grønne takterrasser med utsikt mot fjord og skogkledde åser under overskyet himmel.

Grande Panorama i Drøbak er en av fem finalister til Statens arkitekturpris 2026.  Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Borhaven Arkitekter AS

Årets tema for Statens arkitekturpris er ombruk av eksisterende bygninger til boliger. Prisen retter søkelyset mot hvordan vi kan skape gode hjem ved å ta utgangspunkt i bygningsressursene som allerede er i omløp. 

– For regjeringen er det viktig at vi både bygger nok nye boliger, men også at vi utnytter potensialet i de byggene vi allerede har. Årets finalister viser hvordan arealer, uteområder og materialer kan tas i bruk på nytt, og gi flere gode boliger, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran

De fem finalistene viser ulike måter å arbeide med eksisterende bygg på. Prosjektene spenner fra transformasjon av landbruks- og industribygg til videreutvikling av institusjonsbygg og historiske anlegg. Felles er en bevisst tilnærming til materialer, konstruksjoner og omgivelser, og en vilje til å gi nytt liv til det som allerede er bygd. 

Temaet omfatter både ombruk av bygninger og bygningsdeler, gjenbruk av materialer og løsninger som åpner for deling av arealer og funksjoner. De 16 nominerte prosjektene som ble med i konkurransen viser hvordan slike grep kan bidra til gode boliger og varierte bomiljøer. 

– Ombruk av bygg krever høy faglig innsats, kreativitet og godt samarbeid. Det er overraskende høy kvalitet på mange av de nominerte prosjektene, og det er et stort spenn av løsninger, sier Ingerid Helsing Almaas, juryleder, seniorrådgiver i DOGA og arkitekt. 

Prisen deles ut i juni. 

Grande Panorama, Drøbak 

  • Hva: Transformasjon av tidligere sykehjem til boligprosjekt med 28 leiligheter og gode fellesfunksjoner. 
  • Hvem: Grande Panorama AS, Borhaven Arkitekter AS, Østre Linje AS. Ferdigstilt 2023

I Drøbak er det tidligere Grande sykehjem fra 1968 gjort om til et boligprosjekt som viderefører bygningens særpreg og robuste struktur. Hovedgrepet har vært å bevare hovedvolumet og tydeliggjøre den opprinnelige etterkrigsarkitekturen, samtidig som bygget er åpnet opp for nye boligkvaliteter. Senere tilbygg som svekket helheten er fjernet og erstattet med nye tilbygg, og nye inngrep som balkonger, glassfelt og takterrasse følger bygningens rytme og oppbygning.

Foto av fasaden på et tidligere sykehus som nå er transformert til leilighetsbygg.

Grande Panorama er et tidligere sykehjem fra 1968 som er gjort om til boliger.  Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Borhaven Arkitekter AS

Foto av en balkong med utsikt over sjøen.

Noe av det nye som er tilført, er balkonger. Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Borhaven Arkitekter AS

Grande Panorama viser hvordan en stor institusjonsbygning kan få nytt innhold uten at de arkitektoniske kvalitetene går tapt. Prosjektet kombinerer romslige leiligheter med delte funksjoner som takterrasse, svømmebasseng, badstue, treningsrom og grønne utearealer. Samtidig er materialer tatt vare på og ført videre, blant annet gjennom gjenbruk av tegl og intern flytting av betongelementer. Også deler som ikke kunne brukes i prosjektet har fått nytt liv andre steder. 

I Drøbak er det tidligere Grande sykehjem fra 1968 gjort om til et boligprosjekt med romslige leiligheter og fellesfunksjoner som svømmebasseng, badstue, treningsrom og grønne utearealer. Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Borhaven Arkitekter AS

Kampengata 16–18, Oslo 

  • Hva: Transformasjon av to tidligere verksteds- og fabrikkbygninger og et nytt boligbygg i bakgård er blitt til 17 boliger 
  • Hvem: Joviale Eiendom AS, Enerhaugen Arkitektkontor AS, INBY landskapsarkitekter AS, Øst Entreprenør AS. Ferdigstilt 2018 
Foto av en lav lys murbygning med rekkehus i oransje og grønt til venstre og bygårder til høyre.

På Kampen i Oslo er to industribygg fra 1800-tallet omformet til boliger, sammen med et nytt rekkehusbygg i indre gårdsrom. Foto: Torleif Kvinnesland

På Kampen i Oslo er to industribygg fra 1800-tallet omformet til boliger, sammen med et nytt rekkehusbygg i indre gårdsrom. Prosjektet bygger videre på stedets historie og byvev, og utnytter mulighetene i møtet mellom vern, transformasjon og tilførte boliger. De historiske bygningene mot gaten er tilbakeført og videreutviklet, mens ny bebyggelse er tilpasset målestokk, materialbruk og bevegelsesmønstre i kvartalet. 

Et viktig grep har vært å åpne opp en tidligere tettbygd bakgård og gjøre den til et grønt felles tun. Her får beboerne et sosialt rom som styrker nabolagsfølelsen og gir lys, luft og sammenheng i et tett bymiljø. Prosjektet rommer både leiligheter og rekkehus i ulike størrelser, og viser hvordan eksisterende bygninger kan danne grunnlag for et variert bomiljø med tydelig lokal forankring. 

Foto av fargerike rekkehusfasader med balkonger og beplantning foran.

Prosjektet rommer både leiligheter og rekkehus i ulike størrelser. Foto: Torleif Kvinnesland

Foto av en lav murbygning før og etter oppussing og utskifting av vinduer.

Bildet over viser den ene av de historiske bygningene før og etter oppussingen. 

Høyegården, Bergen 

  • Hva: Transformasjon av tidligere vinfabrikk til boligprosjekt med 33 boenheter, fellesrom, takterrasser og hage 
  • Hvem: JOA Næring AS, En til En Arkitekter AS, Backe AS. Ferdigstilt: 2025

Høyegården i Bergen er transformert fra vinfabrikk til boligprosjekt, der eksisterende bygningsstruktur og arkitektonisk særpreg er bevart og videreutviklet. Foto: En til En Arkitekter

I Bergen er Høyegården, kjent som Kristian Høyes vinfabrikk, utviklet til et boligprosjekt med stor respekt for bygningens historie og arkitektoniske særpreg. De eksisterende volumene og fasadene er bevart, og hele bygningsstrukturen er brukt videre. Samtidig er anlegget supplert med et nytt bygg og et parkeringsanlegg under bakken med en hage over som binder gammel og ny bebyggelse sammen. 

Prosjektet viser hvordan et verneverdig anlegg kan tilpasses boligformål og samtidige behov uten å miste sin identitet. Bevaringen av de eksisterende bygningene har gitt et mangfold av boligtyper og størrelser. Inngangsparti og søylehall er videreført som fellesareal for beboere og nærmiljø. Takflatene er tatt i bruk som oppholdsarealer, og materialer som takskifer, vinduer og dører er gjenbrukt der det har vært mulig. Resultatet er et boligmiljø som bygger på stedets egenart og samtidig åpner for ny bruk. 

Foto av hvitt bygg med en uteplass foran.

Takflater og fellesarealer er tatt i bruk som oppholdsrom, med utsikt over byen og tydelige spor av byggets historie. Foto: En til En Arkitekter

Foto av utsikt over bygninger og en ås i det fjerne.

Balkonger og utearealer gir gode lysforhold og utsyn, med gjenbruk av eksisterende materialer og bygningsdeler der det har vært mulig. Foto: En til En Arkitekter

Haakon Tveters vei 88, Oslo 

  • Hva: Transformasjon av tidligere postbygg til flerfunksjonelt bygg med barnehage, helsefunksjoner og fire boliger 
  • Hvem: OBOS Eiendom, Lendager Arkitekter (DK), LPO arkitekter, Landskaperiet, OBOS Block Watne. Ferdigstilt: 2025 
Fargebilde av bygget Haakon Tveters vei 88 etter transformasjon. Bildet viser fasaden etter rehabilitering, med moderne arkitektoniske grep som fremhever byggets nye uttrykk.

Den eksisterende konstruksjonen og deler av fasaden er bevart, mens nye tilbygg og et påbygg gir rom for nye funksjoner. Foto: Ivan Brodey

Uteområdet i en barnehage

Bygget rommer barnehage i de to nederste etasjene, lege- og tannlegekontorer i tredje etasje og boliger på toppen.  Foto: Ivan Brodey

Utsikt mot blokk sett fra bak et vindu.

Materialer er i stor grad gjenbrukt, blant annet glass fra eksisterende vinduer og trematerialer fra andre prosjekter, eller supplert med gjenbruksmaterialer fra andre prosjekter. Foto: Ivan Brodey

På Oppsal i Oslo er et tidligere postbygg fra 1960-tallet transformert til et nytt bygg med boliger, barnehage og helsetjenester. Prosjektet tar utgangspunkt i en bygning som sto igjen som en rest etter utviklingen av Oppsal senter, og viser hvordan et hverdagsbygg kan få nytt liv gjennom ombruk og videreutvikling. 

Den eksisterende konstruksjonen og deler av fasaden er bevart, mens nye tilbygg og et påbygg gir rom for nye funksjoner. Materialer er i stor grad gjenbrukt, blant annet glass fra eksisterende vinduer og trematerialer fra andre prosjekter. 

Bygget rommer barnehage i de to nederste etasjene, lege- og tannlegekontorer i tredje etasje og boliger på toppen. Prosjektet gir aktivitet gjennom hele dagen og bidrar til nye møteplasser i nærmiljøet, samtidig som det viser hvordan transformasjon kan redusere ressursbruk og gi eksisterende bygg ny relevans. 

Til høyre en gul boligblokk med mange etasjer, typisk for boligbygg fra 1960-70-tallet. Midt i bildet en lavere, mer industriell bygning med fasade av lyse metallplater. I bakgrunnen, flere boligblokker.

Her ser vi det tidligere postbygget som nå er transformert og rommer barnehage, lege- og tannlegekontorer og boliger.  Foto: Lendager Arkitekter

Nedre Sem låve, Asker 

  • Hva: Ombygging og gjenoppbygging av en 130 år gammel låve til kommunalt arbeidssenter med gårdsbutikk og seks omsorgsboliger.
  • Hvem: Asker kommune, Holar Arkitekter AS, Sweco Norge AS, Veidekke Bygg. Ferdigstilt 2024.

Ved Semsvannet i Asker har Nedre Sem låve fått et nytt liv som arbeidssenter og omsorgsboliger. Prosjektet tar utgangspunkt i en forfallen låve med sterk kulturhistorisk verdi, og viser hvordan et bygg som hadde mistet sin opprinnelige funksjon kan få ny betydning for både brukere og lokalmiljø. Steinmur, tegl, trepanel og bærekonstruksjon er tatt ned, sortert og bygget opp igjen, slik at byggets karakter og historie fortsatt er tydelig til stede. 

Prosjektet rommer både boliger, arbeidsplasser og møteplasser. Gårdsbutikken og uteområdene er åpne for publikum, mens beboerne har egne leiligheter og skjermede fellesarealer. Løsningen gir et hverdagsliv med nærhet til natur, aktivitet og fellesskap, samtidig som bygget er utviklet med høy grad av materialombruk og tydelige ambisjoner for den framtidige ressursbruken. 

Nedre Sem låve rommer både boliger, arbeidsplasser og møteplasser. Her ser vi inngangen til gårdsbutikken. Foto: Holar/Benjamin Alstrup Velure

Beboerne har egne leiligheter og skjermede fellesområder. Foto: Holar/Benjamin Alstrup Velure

En falleferdig låve med smeltende snø utenfor.

Den opprinnelige låven før demontering og gjenoppbygging. Foto: Holar

Bilde av en gammel falleferdig låve under demontering.

Så mye som mulig av materialene fra den gamle låven har blitt brukt i gjenoppbyggingen. Foto: Veidekke

Hva er Statens arkitekturpris?

Statens arkitekturpris ble opprettet i 2025 som en del av regjeringens arkitekturstrategi. Prisen setter søkelys på arkitektonisk kvalitet og hedrer prosjekter som utmerker seg med stedegen byggeskikk og bærekraftige løsninger, og som bidrar til gjenbruk gjennom fortetting og/eller transformasjon. Prisen har ulike temaer fra år til år, og temaet for 2026 er ombruk av eksisterende bygg til bolig. Alle kan foreslå kandidater til prisen. 

Juryen for Statens arkitekturpris oppnevnes av Kommunal- og distriktsdepartementet for fire år av gangen. Juryen 2025–2029 består av: Ingerid Helsing Almaas, juryleder (DOGA), Oddvin Farestveit (Direktoratet for byggkvalitet), Marina Gorruso (Husbanken), Markus Oppedal Jacobsen (Statsbygg) og Anette Morvik Robberstad (Riksantikvaren).  

Vinneren av Statens arkitekturpris 2025 var Wesselkvartalet i Asker.

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post

Foto av Ingerid som har kortklipt hår, fersken farget genser og en svart vest, og smiler blidt mot kamera.

Ingerid Helsing Almaas

Seniorrådgiver

Arkitektur, by- og stedsutvikling

(+47) 915 83 648 iha@doga.no
Ingerid er ansvarlig for DOGAs faglige satsingsområde Tidligfase arkitektur, som ser på samfunnseffekten av det som bygges. Hun er en aktiv bidragsyter i arkitektfaglige sammenhenger, og er også etterspurt internasjonalt. Hun er arkitekt MNAL, utdannet ved Oxford Polytechnic og Architectural Association i London, og har jobbet som arkitekt i Storbritannia og Norge. Hun har undervist på flere universiteter og høyskoler, bl.a. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, AA i London og Parsons School of Design i New York. Ingerid har arbeidet med arkitekturformidling i inn- og utland, som kritiker og skribent, og var redaktør for fagtidsskriftet Arkitektur N fra 2004–2017.