Vil bygge en mer inkluderende fremtid

Torsdag ble en hektisk åpningsdag for konferansen Innovation for All 2018 på DOGA i Oslo, med foredrag, innlegg, workshops og møter med noen av bransjens fremste kapasiteter.

– Vi feirer 10-årsjubileum for konferansen i år, og temaet er viktigere enn noen gang. Inkluderende løsninger er bedre løsninger. Det handler om å la alle delta på like premisser, samtidig som vi kan spare miljø, energi, penger og tid, og åpne nye markeder for norske produkter og tjenester, sier Onny Eikhaug, programleder i Design og arkitektur Norge (DOGA) og konferansens initiativtaker.

Les også: «Glemmer folk i byplanleggingen» – oppsummering fra dag 2.

Vil ha innovasjon for alle sentralt i debatten

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland åpnet konferansen ved å minne alle fremmøtte om hva som faktisk står på spill, nemlig den verden vi alle skal bo i fremover. 

– Innovasjon for alle og universell utforming bør ligge sentralt når det gjelder hva slags samfunn vi skal ha i fremtiden. Det handler om likhet og å sørge for at flere jobber og deltar i samfunnet, sa hun. 

Det er også en kommersiell oppside som mange ikke tenker på, ifølge statsråden. Hun viser til studier som avdekker at folk flest er villige til å betale mer for et produkt som oppleves som bedre, for eksempel en buss med bedre av- og påstigning og mer plass til alle.  

– Inkluderende design er bra både for likhet og økonomi. Denne konferansen bidrar til en bedre morgendag, og jeg håper vi vil se en kontinuerlig strøm av innovativ, inkluderende design. For å oppnå dette trenger vi kreativiteten og pågangsmotet til de som jobber i designfaget, sier Helleland.

Glem gjennomsnittsturisten – sats på turisme for alle

Naturopplevelser og turisme var en rød tråd for flere av innleggene. Onny Eikhaug brukte sin tilmålte tid til å snakke om hvorfor det er viktig med turisme for alle.

– Turisme blir en stadig viktigere inntekt for Norge, og vi har ikke råd til å sikte oss inn mot en innbilt gjennomsnittsperson. Bare i Europa finnes det 50 millioner mennesker med funksjonsnedsettelser. Ved å tilby inkluderende reiseopplevelser, kan vi åpne opp nye markeder i reiselivet, sier Eikhaug.  

I tillegg kommer et stadig voksende segment med eldre, og disse er både mer aktive og mer velstående enn tidligere tiders pensjonister.

– De som er over 67 år bruker i snitt dobbelt så mye på reiser som de som er i aldersgruppen 30-39. For å få flere av disse til å bruke penger i Norge må vi finne ut hva de vil ha. Her kan inkluderende design utløse et stort potensial, sier Eikhaug.

Åpner fjordene med inkluderende båt

Den prisbelønte norske turistbåten Vision of the Fjords trekkes ofte fram som et eksempel på hvordan fremtidens turistopplevelser kan se ut. Båten, som går mellom Flåm og Gudvangen, åpner opp Vestlandets praktfulle fjorder for alle, uansett utgangspunkt.

– Vi har satset på å bygge en båt der alle har tilgang til alt, uten å måtte navigere opp en trapp eller gjennom en trang korridor. Derfor fungerer dekket som en gangvei gjennom hele skipet, og selv når vi er fullastet er det likevel én meter rekkverk ut mot fjorden per passasjer. I en verden med flere eldre og flere funksjonsnedsatte, gir dette oss et salgsfortrinn, særlig i kampen om turister fra Asia, forteller Helle K. Bakkeland, salgsdirektør i Flåm AS.

Svømmer dit du ikke kan

Selv om 2/3-deler av jorden er dekket av vann, er det mange som ikke har tilgang til sjøen. Derfor har oppstartsselskapet Blueye Robotics bygget en stedfortreder – en undervannsdrone – som lar folk utforske verden under vann, uansett hvor man selv måtte befinne seg. 

– Takket være inkluderende design har vi klart å skape et produkt du kan bruke selv om du verken er ingeniør eller marinbiolog. Dronen styres enkelt gjennom en app, og det er også lettvint å dele videoer av opplevelsene dine med venner, sier Christine Spiten, en av gründerne bak Blueye Robotics. 

Robotvikar forhindrer ensomhet

Teknologi kan også fungere som en fysisk stedfortreder i andre sammenhenger. Gründerbedriften No Isolation har laget AV1, en kommunikasjonsrobot som lar langtidssyke barn delta i klasserommet og i vennegjengen.

– Et barn vil ofte oppleve den sosiale isolasjonen som den aller verste delen ved å bli syk. Kan du ikke gå på skolen, mister du tilgangen til den viktigste sosiale arenaen du har som barn, sier interaksjonsdesigner Kristin Brænden i No Isolation. 

Hun forteller at målet var å utvikle en stedfortredende robot basert på barnas behov, fremfor å bare bygge et hjelpemiddel som skulle løse et sett antatte problemer. Derfor valgte selskapet en brukerstyrt tilnærming der barna fikk påvirke hvordan sluttproduktet skulle bli. 

– En gutt ville gjerne ha en svart robot med Darth Vader-stemme. Akkurat den idéen tok vi ikke videre, men vi endte opp med en hel rekke funksjoner som gjør AV1 til et bedre verktøy for et sykt barn. For eksempel kan barnet skru på et blått lys på robotens hode dersom det er på tide å ta en hvilepause, en funksjon vi ikke ville kommet på uten å involvere de som skal bruke roboten, sier Brænden.

Frokostbord på fire hjul i trafikken

Hvordan vil førerløse biler påvirke fremtidens byer? Det er innfallsvinkelen til Dan Phillips, som underviser i servicedesign og bærekraftig innovasjon ved Royal College of Art i London. Han understreker at mange frykter at fremtiden blir mindre human.

– Nettopp derfor er det så viktig å involvere befolkningen i disse spørsmålene. Vi pleier å si at vi ikke må skape ting for folk, men med folk. På den måten får vi mer humanitet inn i fremtidens byer, sier Phillips.

Han har jobbet med en fokusgruppe bestående av 100 London-innbyggere for å finne ut hva slags by de ønsker seg i fremtiden – med utgangspunkt i førerløse biler. Her kom det fram en rekke interessante konsepter, som for eksempel en selvkjørende versjon av den thailandske tuk-tuk-en, der man enkelt kan hoppe av og på. Et annet forslag var en førerløs bil der en familie har plass til å samles rundt frokostbordet samtidig som de er på vei til jobb og skole. 

Ha uklare mål!

Johan Brand, grunnlegger av Kahoot og We Are Human, diskuterte hvordan små oppstartsselskaper kan bruke inkluderende design for å få et konkurransefortrinn.

– Det gjelder å ikke ha for klare mål. Hos oss jobber vi med det vi kaller «fuzzy goals». Strategien er noe du lener deg på, ikke noe du følger slavisk. Det er ikke et nederlag å endre kurs underveis, sier han.

Brand har følgende råd til designere som prøver å få gjennomslag for idéene og metodene sine i en organisasjon:

– Ikke kall noe designstrategi. Kall det forretningsstrategi. Da unngår du at folk trekker på skuldrene. Inkluderende design er noe som angår oss alle, selv om folk flest ikke bruker begrepet aktivt, sier han.

Ikke glem empati i endringsprosesser

Mads Riis Henriksen, produktdesigner i TechnipFMC, sier han skvetter til hver gang han møter folk som ikke har hørt om digital transformasjon.

– Det handler om å forandre og modernisere måten vi gjør ting på. Digital transformasjon er noe som påvirker oss alle, og som vi ikke kan stille oss likegyldig til, sier han. 

Samtidig utløser forandring ofte både frykt og frustrasjon hos de som rammes. 

– Folk tenker gjerne at det ikke er vits i å forandre noe som allerede fungerer, selv om det finnes nye og bedre måter å gjøre ting på. Her er inkluderende design nyttig, rett og slett fordi empati er sentralt i denne tilnærmingen. Skal du få en stor organisasjon til å forandre seg, må du få med deg folkene som jobber der, forteller Henriksen.