Det sies at fire av fem av bygningene vi trenger i framtida allerede er bygget. Med andre ord vil 80 prosent av bygningene i prinsippet stå her for alltid.
– Det er ikke er nok med gode intensjoner og å snakke om betydningen av en sirkulær byggebransje. Det er først når vi begynner å gjennomføre prosjekter at vi ser hvor mye som egentlig må endres, sier seniorrådgiver Jørgen Skatland i DOGA.
Han skal lede paneldebatten «På innsiden av en sirkulær byggeindustri» under DOGA-dagene tirsdag 5. april. Der skal ulike aktører fra byggebransjen bidra med erfaringene som er gjort så langt innen sirkulær byggeindustri i Norge.
Enn så lenge er Norge ikke noe foregangsland når det gjelder ombruk og resirkulering av byggematerialer, men vi er så smått i gang. Det kanskje mest kjente bygget er Kristian Augusts gate 13, et kontorbygg på Tullinløkka i Oslo. Her kommer 80 prosent av materialene fra ombruk.
– Inntil videre er ombruk veldig smått. Det er så smått at vi ikke vet konsekvensene av det ennå.
Om Kristian Augusts gate 13
Går det an å transformere et helt kontorbygg midt i Oslo, med brukte materialer og bygningsdeler? Kristian Augusts gate 13 er et levende bevis på at det er fullt mulig. Dette ombruksprosjektet vant DOGA-merket for design og arkitektur i 2020.
Designernes ufordring
Ifølge Skatland sies det at fire av fem av bygningene vi trenger i framtida allerede er bygget. Med andre ord vil 80 prosent av bygningene i prinsippet stå her for alltid.
I stedet for å bygge nytt, vil byggeindustrien derfor måtte fokusere på å renovere, pusse opp og forvalte bygningsmasser som allerede står. Det blir en enorm omstilling.
– Fokuset må endres fra nybygg til livsløpsperspektiv. Det er nødvendig om vi skal nå klimamålene. Fram til nå har det ofte vært billigere å bygge nytt enn å ta vare på det som har vært.
– Vi må tenke på en annen måte – på mange områder, oppsummerer Skatland.
Det gjelder blant annet design. I tillegg til å fokusere på rominndeling og utseende, må designerne også tenke over hvordan hver komponent kan tas fra hverandre.
– I dag blir bygninger bygd for å leveres og fungere i et visst antall år. De er ikke designet for å demonteres. Vi må designe for ombruk og endringsdyktighet.
Nye og bedre forretningsmodeller
Kompetansen hos håndverkere og leverandører må også utvikles, og byggematerialer må kunne tas ned, lagres og omdistribueres.
– Svarene ligger i det vi forsøker å gjøre, derfor er erfaringer fra hvert prosjekt kjempeviktig for å fortsette å lære. Vi trenger gode systemer for å fange kunnskapen mellom prosjekter og mellom aktører for å utvikle kompetanse. Det ligger i grensesnittet mellom design, tjenestedesign, arkitektur og ingeniørvitenskap.
Et viktig aspekt for å lykkes med sirkularitet, er nettopp samarbeid mellom de ulike fagområdene. Skatland tror det avhenger av nye forretningsmodeller, som alle har mulighet til å tjene penger på.
– Et byggeprosjekt er ofte preget av interessekonflikter, fordi det er forskjellige forretningsmodeller som ligger til grunn. En av utfordringene angående sirkularitet er at folk må trekke i samme retning.
– Om vi skal lykkes med dette, må vi utvikle nye samarbeidsformer og nye forretningsmodeller, der aktører kan jobbe mot felles mål på andre måter. For eksempel ved å ta i bruk konseptene i porteføljen Tek Pluss, der ambisjonen er å transformere bransjen forbi netto null.
Må også bygge i pluss
For det er nødvendigvis ikke nok å gå i null, det vil si å nå klimamålene. En bærekraftig byggeindustri vil også måtte gå i pluss.
– Vi må ha høye ambisjoner for å ta igjen det tapte. Derfor må vi ha praksiser som renoverer, som gjør at bygninger går i pluss og ikke bare i null.
Kanskje ligger noen av svarene tilbake i historien, fra den gangen det var vanlig å flytte hus og stabbur etter behov? Eller i andre deler av verden?
– Bare tenk på den gamle trebebyggelsen i Trondheim. Der er de fleste hus flyttet fra landet. Og på Cuba er det en levende ombruks-industri, der nesten alt av materialer og systemer brukes om og om igjen.
