DOGA-merket 60 år – en hyllest av norsk design gjennom tidene

Siden 1965 har DOGA-merket for design og arkitektur, tidligere kjent som Merket for god design, løftet frem over tusen norske designprodukter – fra små kunstskatter til store universelle tjenester – fra møbler til mobilitetsløsninger. Men hvor godt kjenner vi egentlig vår egen designhistorie?  

– Norsk møbeldesignhistorie har vært en litt «bumpy ride», forteller Mats Linder.  
 
Han peker på gullalderen på 1950-tallet, etterfulgt av en økonomisk nedtur rundt 1970, med store nedleggelser av norske bedrifter. Deretter kom det en ny optimisme på 80-tallet, med nyskapende og eksperimentell design, før et nytt økonomisk krakk rundt 1990 førte til et mørkt tiår designmessig.  

Og så, rundt år 2000, kom et friskt pust igjen med designkollektivet Norway Says i front, der også unge formgivere i større grad fikk internasjonale kunder.  

Glemte skatter

At det gjennom årenes løp har blitt produsert mange norske designskatter er det ingen tvil om. Men ifølge Linder har vi til tider vært for dårlige til å formidle dem – og mange har derfor blitt glemt. 

Et godt eksempel på en oversett skatt er bærplukkeren Rapp, designet og patentert av Hans Borstad i 1916, da under navnet Rask, forteller han.   

– Den produseres fremdeles i dag, og de fleste nordmenn har enten hatt en slik, eller i hvert fall brukt en, uten å vite at den er norsk.

– En nydelig innovasjonshistorie

Benedicte Sunde ved Kulturhistorisk museum er enig, og har selv en helt spesiell favoritt – en liten oppfinnelse som har fått enorm betydning – nemlig Per Devold Pande-Rolfsens Pandrol E-clip fra 1957.  

– Det er en helt genial løsning – både teknisk og estetisk – for å kunne feste jernbaneskinner sammen. 

Klipsen, som var inspirert av bindersen, brukes fortsatt over hele verden, men eies i dag av et fransk selskap.  

– Det er en nydelig innovasjonshistorie på mange måter, men det er synd at få vet at den egentlig er norsk, og at vi ikke tok bedre vare på historien her hjemme, sier hun.  

DOGA-merkets betydning  

Vi har nemlig mye å være stolte av i Norge, ifølge seniorrådgiver i DOGA, Knut Bang.

– Norsk innovasjon og design har en mye stoltere historie enn nordmenn flest kanskje er klar over, sier han, og utdyper:

– JoBu i Drøbak var på et tidspunkt verdens største motorsagfabrikk. Helsport utviklet, sammen med filosof og fjellklatrer Arne Næss, verdens aller første lettvektssovepose med dun – noe alle friluftsentusiaster har nytt godt av. Og Helly Hansen var tidlig ute med tekniske innovasjoner i både redningsutstyr og friluftsklær, noe som har gjort merkevaren til en av verdens ledende i sitt segment.

DOGA-merket for design og arkitektur har i 60 år vært med på å synliggjøre disse nyskapningene, som har forbedret folks liv – langt utenfor Norges grenser.

Faglig anerkjennelse

Ifølge Benedicte Sunde har Merket dessuten flere tilleggsfaktorer:  

– DOGA-merket blir brukt som en hedersbetegnelse for kvalitet og innovasjon. Det gir stor markedsføringsverdi, og du får en slags bekreftelse på at arbeidet ditt holder høy faglig og samfunnsmessig verdi, sier Sunde. 

For Mats Linder personlig, som selv har mottatt DOGA-merket for sin bokserie om norsk design, ga det også en god følelse å få anerkjennelse fra fagmiljøet.  

– Det blir en slags fjær i hatten, og gir deg en motivasjon til å jobbe på videre.  

Design forbedrer hverdagen

Linder trekker også frem DOGA-merkets betydning for å inspirere flere produsenter til å jobbe med originale produkter og konsepter. 

– Gode designløsninger har stor samfunnsøkonomisk verdi, for eksempel ved å gjøre hverdagen enklere for mennesker med funksjonsnedsettelser, og gi dem mer selvstendighet og verdighet.

Ekspertenes Merket-favoritter 

I løpet av 60 år har listen over mottakere av DOGA-merket blitt over 1000 i antall, i kategorier som strekker seg fra møbeldesign, industri og tekstil til interaksjonsdesign, arkitektur og tjenestedesign – og omtrent alt der imellom.  

– Å velge ut noen favoritter fra den brede listen er ikke lett, men jeg må nok trekke frem Tone Vigelands øresmykke Slynge, som fikk Merket i 1966, forteller Sunde.   

– Det er virkelig helt fantastisk og skikkelig ingeniørkunst. 

Mats Linder trekker frem flere personlige favoritter:  

 – Jeg er veldig glad i Kristine Five Melværs dørmatte Sand for Heymat, som er blitt en moderne klassiker. I tillegg må jeg trekke frem panelovnen designet av Per Farstad for Glamox i 1986/87, og Tias Eckhoffs servise Regent fra 1961.  

Den elektriske postbilen Paxster fra Loyds Industri og Eker Design, som mottok både Merket for god design og Hedersprisen i 2013, er også en stor favoritt hos Linder.  

– Jeg blir rett og slett glad når jeg ser de kjører rundt i den og leverer post her i Fredrikstad. Et smykke av et kjøretøy – som også er veldig praktisk!