I denne filmen viser vi fire prosjekter som har tatt prinsippene om sirkulærøkonomi på alvor og som har skapt oppsiktsvekkende resultater.
- Bergans of Norway har utviklet et bærekraftig materiale og en ny forretningsmodell.
- Byantikvaren i Bergen har fått moderne kontorlokaler ut av tre falleferdige hus.
- Entra, Mad arkitekter og Scenario interiørarkitekter har rehabilitert en bygård med gjenbrukte bygningsmaterialer.
- Bewi Energy har funnet en løsning som sparer oljeindustrien for 100 000 tonn plastavfall årlig.
– Disse prosjektene viser at sirkulærøkonomi er mulig å få til. Vi må endre tankesett, praksis og adferd, men dette er fremtiden. Vi håper at vinnerne av DOGA-merket kan inspirere andre til å gjøre en endring i egen virksomhet, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
Hva er sirkulærøkonomi?
Sirkulærøkonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Det kan vi oppnå ved å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk, og ved å holde materialer og produkter i omløp så lenge som mulig.
I mars 2020 la EU frem sin handlingsplan for sirkulærøkonomi. Selve flaggskipet i handlingsplanen er forslaget om et regelverk for bærekraftige produkter.
I handlingsplanen estimeres det at opp mot åtti prosent av et produkts miljøbelastning over livsløpet avgjøres av hvordan det er designet. Det er derfor åpenbart at designere og arkitekter har en spesielt viktig rolle i sirkulærøkonomien. Det handler blant annet om å bidra til kvalitet og lang levetid, tilrettelegge for vedlikehold og reparasjon, og passe på at ingenting går til spille.
Les mer om EUs handlingsplan for sirkulær økonomi i regjeringens EØS-faktanotat.
Bergans sirkulære forretningsmodell
Sirkulærøkonomi handler ikke bare om måten vi produserer og bygger på, om materialer, ressurser og gjenbruk. Det handler vel så mye om systemer og forretningsmodeller som gjør en sirkulær modell mulig, og som gjør det lett å handle sirkulært, både for produsenter og sluttbrukere.
Bergans of Norway lager klær og utstyr for friluftsliv, og jobber langsiktig med sirkulærøkonomi og sirkulære forretningsmodeller. Sammen med den finske fiberprodusenten Spinnova har de utviklet et cellulosebasert materiale, fremstilt uten bruk av skadelige kjemikalier og med rent vann som eneste «avfallsprodukt». I tillegg kan det resirkuleres i det uendelige, uten tap av kvalitet.
I dette materialet utvikler Bergans nå en kolleksjon de har kalt «The Collection of Tomorrow». Like nyskapende som selve tekstilet, er den sirkulære forretningsmodellen rundt kolleksjonen. Vi kjøper nemlig ikke en ryggsekk, en skjorte eller en anorakk, men vi kjøper materialene og arbeidet som er lagt ned i produktene. Når de er slitt, kan vi levere dem tilbake til Bergans for resirkulering, og få med oss noe annet laget av samme materiale. Dette gjør kolleksjonen tvers igjennom sirkulær.
Ombruk er fremtidsrettet og attraktivt
Eiendomsselskapet Entra, Mad arkitekter og Scenario interiørarkitekter har renovert et kontorbygg på Tullinløkka i Oslo ved hjelp av ombruk og gjenbruk av materialer og bygningsdeler. I dag er Kristian Augusts gate 13 (KA13) et referanseprosjekt for sirkulær og bærekraftig byggeskikk. Erfaringer herfra er på vei inn i andre prosjekter, og har dessuten vært viktig i arbeidet med å endre regelverket slik at det blir enklere med gjenbruk av bygningsmaterialer.
– I KA 13 ville vi vise at ombruk av bygningsmaterialer ikke bare er mulig, men også fremtidsrettet og attraktivt, sier Åshild W. Bjørvik, ansvarlig partner i Mad Oslo.
En enorm jobb er gjort for å finne og samle sammen egnede materialer. For eksempel er betongelementer fra regjeringskvartalet brukt til etasjeskillere, mens vinduene kommer fra en feilbestilling til Kværnerbyen. Og gitterplater fra gamle Tøyenbadet har fått nytt liv som rekkverk.
– Men vi ville jo ikke at det skulle se ut som et lappeteppe, og da var arkitektur- og designkompetanse helt avgjørende, understreker Bjørvik.
Sirkulærøkonomi er en antikvars beste venn
I stedet for å flytte inn i et flunkende nytt kontorbygg, valgte Byantikvaren i Bergen seg ut tre eldre bygninger i den historiske gågaten Skostredet når de måtte ha nye kontorlokaler.
Sammen med eieren Pallas Eiendom og Arkitektstudio Elfrida Bull Bene gikk de i gang med å omskape de forfalne husene fra 1700- og 1800-tallet. Et viktig mål var å gjenbruke og gjenskape så mye som mulig av den opprinnelige arkitekturen, samtidig som moderne infrastruktur måtte bygges inn. Resultatet er særpregede, vakre og historietunge lokaler som tilfredsstiller alle moderne krav til sikkerhet, tilgjengelighet og inneklima.
– Sirkulærøkononomi er på mange måter en antikvars beste venn. Det handler om å bruke ting som allerede eksisterer. Vi har også løst viktige ting som universell tilgjengelighet, og dét handler i stor grad om en flink arkitekt som kan reglene godt nok, sier Johanne Gillow, byantikvar i Bergen.
En liten oppfinnelse sparer tonnevis med plast
Hvert år kaster olje- og gassbransjen 100 000 tonn med såkalte «protectorer» – dvs. plasthetter som beskytter rørgjenger under transport. Dette ønsket Bewi Energy å gjøre noe med.
Sammen med EGGS design har de derfor utviklet en universal beskyttelseshette som passer til alle gjengemønstre, og som derfor beskytter gjengene uavhengig av patent. Dermed kan antall hettestørrelser kuttes fra dagens 1000 til i underkant av 50.
– Det brukes og kastes for mye i dag. Dersom vi tar vare på plasten, kan vi bruke den som en ressurs, sier Geir Skjevik, CEO i Bewi Energy.
Nye forretningsmuligheter
Mads Bruun Høy er grunnlegger og partner i Æra, og initiativtaker til programmet Floke, som skaper innovasjonsmuligheter ut av samfunnets største utfordringer. Han mener tiden for bruk og kast definitivt er forbi, og at vi nå må gripe mulighetene som ligger foran oss.
– Sirkulærøkonomi i praksis betyr mange nye forretningsmuligheter. Der vi tidligere var vant til en lineær økonomi, der vi utvinner, bruker og kaster, må vi designe nye tjenester, og lage produkter som kan brukes igjen og igjen og igjen, sier han.
Mads Bruun Høy sitter i juryen for DOGAs priser.
