Vågal satsing på tang og tare: Finner fremtiden i fjorden

Masteroppgaven tar utgangspunkt i en dobbel utfordring: bygdedød i nord og behovet for mer bærekraftig matproduksjon. Samtidig er Norge i ferd med å åpne øynene for en enorm marin ressurs: tang og tare. Råstoffet vokser uten sprøytemidler, uten ferskvann og lagrer store mengder CO₂. Den lange norske kystlinjen gir store dyrkingsmuligheter, og Regjeringen peker på nettopp tang og tare som en framtidig nasjonal satsing med betydelig potensial for verdiskaping.

I dette landskapet fant Live Moen Johannessen og Pernille Eskeland Janssen – en sjøsame fra Finnmark og et oljebarn fra Stavanger – sin inngang. I Våg i Gildeskål kommune og den nystartede bedriften Kelpinor så de en mulighet: å bruke landskapsarkitektur til å forme rammene for en ny havbasert industri.

Gjennom masteroppgaven ville de ikke bare styrke en lokal næring, de ville vise hvordan faget kan bidra til å gjøre norske kystsamfunn levedyktige for fremtiden, og synliggjøre mulighetene som ligger i tang og tare som ressurs.

Fra bygdedød til ny havnæring 

Arbeidet er basert på et uvanlig omfattende feltarbeid. Studentene bodde i brakker, fulgte taregründere i arbeidshverdagen, observerte produksjonen gjennom årstidene og lærte på kroppen hvor sårbar og tidskritisk produksjonsprosessen er. De ble også kjent med fiskere, bønder og andre som bruker den lille kaia daglig, og oppdaget et sterkt samhold og avhengighetsforhold mellom aktørene.

Parallelt med feltarbeidet, kartla studentene statusen for tarenæringen i Norge og identifiserte muligheter og suksesskriterier for en vellykket industri.

En ny rolle for landskapsarkitekter

Denne kartleggingen, sammen med de lokale behovene som ble identifisert gjennom feltarbeidet, dannet grunnlaget for en helhetlig plan for industrien i Våg.

I stedet for å se industrien som et fremmedelement, har Janssen og Johannessen jobbet med å gjøre den til en naturlig forlengelse av det nordnorske landskapet. Fabrikkbygget legges inn i terrenget som en forlengelse av koller og knauser, omgitt av beiteområder og kyststi som binder området sammen og gjør industrien mer tilgjengelig for folk.

Slik kobles havbruk og kulturlandskap på en ny måte, og industrien åpnes for både innsyn og opplevelse for lokalbefolkningen.

Planen inkluderer også et dyrkings- og testfelt i tidevannssonen, oppgradert kai med felles infrastruktur for både Kelpinor og lokale fiskere og et skinnegående system for å frakte tang, tare og utstyr effektivt mellom fjæra og fabrikken.  

Oppgaven, som også har fått Statsbyggs studentpris, gir ikke bare Våg en visjon for fremtiden. Den viser hvordan landskapsarkitekter kan være med som premissgivere i industriutviklingen, med vekt på bedre arealbruk, lavere klimaavtrykk og forankring i lokalsamfunnet.

Design og arkitektur skaper verdi 

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi.

Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde: