Rising from ruins: Med arkitektur som verktøy for gjenreisning

Masteroppgaven Rising from ruins fra NTNU utforsker hvordan arkitektur kan bidra til både fysisk og psykisk gjenoppbygging etter krig. Med utgangspunkt i Irpin i Ukraina, har Mille Richardsen og Anders Gjesdal utviklet et skalerbart byggesystem som kombinerer gjenbruk av ruiner, lokal produksjon og tett samarbeid med dem som lever med krigens konsekvenser.

Masteroppgave midt i krigen

Utgangspunktet er brutalt konkret: de enorme ødeleggelsene i Ukraina og behovet for rask, lokal og bærekraftig boligbygging. Tradisjonell gjenoppbygging, basert på nye materialer og standardiserte løsninger, ville gitt et historisk høyt karbonavtrykk – og svake koblinger til lokal historie og identitet.

Målet med oppgaven har derfor vært å utvikle et fleksibelt, modulbasert byggesystem som reduserer miljøpåvirkning, samtidig som det tar vare på historie og tilhørighet. Prosjektet tar utgangspunkt i Irpin, men er tenkt som et rammeverk som kan brukes i andre lokalsamfunn som skal bygges opp igjen etter krig og katastrofer.

En iterativ, samskapende og ydmyk prosess

Prosjektet er bygd opp rundt feltarbeid i Ukraina. Gjennom workshop i Lviv med Kharkiv School of Architecture og UN-Habitat, møter med ReThink og UN-Habitat i Kyiv og befaringer i Irpin, fikk studentene innsikt i både tekniske, sosiale og etiske sider ved gjenoppbyggingen.

Masteroppgaven er utviklet gjennom en utforskende og reflekterende prosess, der målet har vært å utforske et mulighetsrom, fremfor å peke på én endelig løsning. I tett dialog med lokale aktører ble ideer testet, forkastet og justert. Arbeidet inkluderte omfattende materialkartlegging, modellering, diskusjoner og læringssløyfer.

På veien ble prosjektet formet: fra en rent pragmatisk tilnærming til gjenbruk, til en mer kompleks balanse mellom klima, arkitektonisk uttrykk, sikkerhet, minner og traumer.

Resultatet er ikke et sett med ferdige svar, men et bidrag inn i en pågående samtale om gjenbruk i gjenreisning – med lokal kunnskap som det viktigste premisset.

Byggesystemet: fra ruiner til nye hjem

I Irpin ble materialer fra ruiner systematisk registrert: alt fra murstein og betongrester til hele prefabrikkerte elementer fra sovjetiske boligblokker. Dette materialgrunnlaget ble videreutviklet til et komplett byggesystem, testet i tre ulike bygningstyper: lamellbygg, rekkehus og gallerihus.

Materialenes egenskaper og begrensninger får styre arkitekturen. Standardiserte betongelementer, ru murstein og bearbeidet rivningsgods danner strukturer som gir tydelig stedstilknytning. Funksjonelt er byggene tilpasset dagens behov, med fleksible planløsninger, lokal tilpasning og sikkerhetsgrep som tilfluktsrom i kjellere og en lavere byggehøyde.

Arkitekturen blir et bindeledd mellom ødeleggelse og håp: å bygge videre med det som er igjen, uten å gjøre ruinen til kulisse.

Arkitektur for fysisk og psykisk heling

Prosjektet tar på alvor at gjenoppbygging ikke bare handler om kvadratmeter, men om liv, minner og tilhørighet. Gjenbruk av ruiner gir mulighet til å videreføre historien i nye bygg – ikke som monumenter på avstand, men som del av hverdagsarkitekturen.

Samtidig er studentene tydelige på at svaret ikke ligger i å «bo i ruinene». De arbeider med kontraster: tunge, eroderte materialer mot lette trekonstruksjoner, grove flater mot lyse, enkle vegger. Målet er å skape miljøer som anerkjenner det som har skjedd, uten å overvelde. Slik kan arkitekturen bli et verktøy for både trygghet og kollektiv bearbeiding.

Miljømessig og lokal verdiskaping

Gjenbruk av materialer fra ruiner reduserer avfall, transport og behovet for å produsere nye energiintensive produkter som betong. Prosjektet viser hvordan en sirkulær tilnærming kan kutte klimagassutslippene fra gjenreisning og samtidig begrense nye inngrep i natur og økosystemer.

Prosjektet peker på at gjenreising etter krig handler om mer enn den fysiske gjenoppbyggingen – det handler om å regenerere lokalsamfunn, bearbeide traumer og stimulere lokaløkonomi. Når materialer demonteres, sorteres og bearbeides lokalt, kan gjenbruk stimulere nye arbeidsplasser og lokal verdiskaping. I oppgaven peker studentene på at et slikt system også kan skaleres og tilpasses andre konflikt- eller katastroferammede områder.

Læringer og veien videre

En viktig innsikt fra Rising from ruins er at materialbegrensninger kan være drivkraft for nytenkning, både teknisk, estetisk og sosialt. Prosjektet viser også hvor krevende det er å kombinere gjenbruk, boligbehov, sikkerhet og regulering i én helhetlig løsning. Studentene argumenterer for at gjenoppbygging bør skje gjennom iterative, tverrfaglige prosesser framfor raske, standardiserte svar.

Veien videre går gjennom dialog og videreutvikling med aktører i Ukraina, Norge og EU. Ambisjonen er at byggesystemet og metodikken gradvis kan testes, tilpasses og videreutvikles i praksis – alltid i samspill med lokalsamfunnene som skal bruke løsningene.

Gjennom konkrete verktøy, lokal kunnskap og realistiske materialstrategier viser Rising from ruins hvordan arkitektur kan bidra i gjenoppbygging. Prosjektet gir ingen fasit, men åpner for nye måter å kombinere gjenbruk, stedstilhørighet og raske, trygge boligløsninger. Slik gir oppgaven et relevant og praksisnært bidrag til diskusjonen om fremtidens rekonstruksjon – i Ukraina og andre steder der hverdagslivet skal bygges opp igjen.

Design og arkitektur skaper verdi

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi.

Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde: