Viser vei til det lokale trevirket

Med sitt diplomarbeid ville Ida Wressel og Nikolina Søgnen studere sammenhengen mellom arkitekters materialvalg og samfunnets utvikling. I «Barking up the Right Tree – or How to Promote Local Wood Knowledge in Western Norwegian Communities» undersøker de arkitektens rolle i den lokale verdikjeden for tre og årsakene til at vi ikke høster materialer fra de naturlige skogene som omgir oss.

Mye å vinne på bedre organisering

Gjennom sosialantropologisk metode og kartlegging av dagens tresystem adresserer oppgaven sammenhengen mellom arkitektur, lokalsamfunn og landskap. Etter intervjuer med forvaltningen, sagbrukere, skogbrukere og andre representanter for trenæringen på Vestlandet fant arkitektene en nokså fragmentert verdikjede. Spesielt blant de mange små bedriftene innen sagbruksleddet er det lite utadrettet virksomhet og ofte mangler aktørene kunnskap om hverandres eksistens.

Sagbrukerne er oftest eldre menn med svært dyp kunnskap om faget og landskapet sitt, og en stor utfordring ligger i å overføre denne kompetansen til neste generasjon før det er for sent. Et sentralt poeng i oppgaven er at arkitekter bør ta i bruk denne tradisjonelle og spesifikke kunnskapen om tre for å skape gode omgivelser for fremtiden. Å gjenoppta kvalitative hogststrategier som plukkhogst vil både bidra til å øke kvaliteten på skogen og inngå som viktig skjøtsel av kulturlandskapet og vårt biologiske mangfold.

Diplomoppgaven viser at den lokale trenæringen kan være konkurransedyktig om den organiseres bedre. Arkitekter kan være pådrivere for en slik utvikling, både ved å velge lokale tresorter til sine prosjekter og ved å være aktive deltakere i tverrfaglige samarbeid i treindustrien. Man kan fremheve trevirkets identitet slik man gjør med kortreist øl og ost. Dette forutsetter imidlertid at alle ledd i verdikjeden betrakter seg selv som del av et større tresystem.

Som et eksempel på en strategi har arkitektene prosjektert et akademi på Voss som skal bidra til formidling og videreutvikling av kunnskapen om tre. Gjennom å utvikle akademiet over en periode på 150 år kan man samtidig oppnå landskapsreparasjon ved å tilbakeføre den omliggende granplantasjen til naturlig blandingsskog av høy kvalitet.

Juryens uttalelse

Dette er et studentarbeid som er svært relevant for bransjen. Vi er imponert over nøyaktigheten i prosjektet og hvor grundig de har gått til verks. De har sett på hele verdikjeden – fra bærekraftig skogbruk til konkret arkitektur – og jobber i et perspektiv på 100 år. De legger opp strategier og virkemidler for å skape innovasjon og kunnskap om lokale tresorter, blant annet ved å prosjektere et treakademi på Voss.

Dette prosjektet er svært solid gjennomført med et helhetlig syn på både arkitektur og skog, som vi synes fortjener både heder og ære. Prosjektet er derfor sendt videre som kandidat til DOGA Hedersmerket.