Vi er på det mest sårbare når vi blir syke. Vi påvirkes psykisk og fysisk av våre omgivelser. Dette har landskapsarkitektene i Asplan Viak tatt på alvor.
- Hele grunnkonseptet med utformingen av St. Olavs Hospital har vært å skape et sykehusmiljø som legger stor vekt på den menneskelige skala. Et ønske om å gjøre sykehusområdet til et hyggelig og imøtekommende sted, som er til glede for både pasienter, pårørende, ansatte, studenter, forskere og byens øvrige befolkning, sier de.
Tydelig visjon
Visjonen bak prosjektet har vært mangedelt.
- Vi har ønsket å formgi en medisinsk bydel, der gater og uterom skaper sammenheng i sykehuset, og åpner for integrasjon med tilgrensende bydeler. Det skulle være grønt, fordi natur og vegetasjon stimulerer kroppen og sansene. Slik blir utearealene en viktig ressurs både for pasienter, pårørende, ansatte og beboere i området, forteller landskapsarkitekt Lisbet Haug, som er leder for avdeling Landskap, i Asplan Viak.
Formgivning med pasientperspektiv
Landskapsarkitektene har gått grundig til verks for å forstå omgivelsene slik de oppleves av pasientene.
- Formgiverne har måttet sette seg selv i pasientens sted, og gjennom kunnskap og innlevelse få en dypere forståelse av hvordan det fysiske miljøet best kan tilrettelegges for god pasientbehandling. Under sykdom er behovet for trygghet, kontroll og oversikt viktig. Samtidig må det i sykehuset være en følelsesmessig atmosfære som innbyr til tillit og trygghet, sier Haug.
- Gjennom den allestedsnærværende kunsten i uteområdene, tilføres sykehuset en ny opplevelsesmessig dimensjon, noe som er i tråd med målsetningen om å ivareta hele mennesket, legger hun til.
Foto: Stein Risstad Lassen
Innovativ integrasjon av universell utforming
Prosjektet er innovativt på måten universell utforming er integrert i landskapsplanene gjennom hele prosjekteringsperioden.
- Vi begynte med de overordnede målsetningene for sykehusutbyggingen, ned til detaljer i utforming, estetikk og utførelse. Vi har jobbet med å tilpasse omgivelsene for ulike funksjonsnedsettelser. Hovedfokuset vårt har hele tiden vært å skape varierte opplevelsesmuligheter tilpasset ulike sinnsstemninger og følelser som dukker opp i sårbare situasjoner. Alt er søkt gjennomført innenfor en overordnet strategi, slik at alle løsningene inngår som en naturlig del av helheten, forteller Haug.
Formgiverne har lykkes i den grad at prosjektet mottok flere priser i regi av The Design & Health International Academy Award sommeren 2014.
- Prisene var en bekreftelse på at Helsebygg Midt-Norge, brukerorganisasjoner, landskapsarkitekter og andre rådgivere, har lykkes i å skape et sykehusmiljø som ikke bare er inkluderende for alle, men også helsebringende for alle. I den forbindelse mener vi at landskapsutformingen spiller en veldig viktig rolle, og gir et stort bidrag til sykehusområdet, sier Haug.
Nært samarbeid med brukere
Juryen er imponert over landskapsarkitektenes forståelse og hensyn til alle, som for eksempel at planter er valgt i samråd med Norges Astma- og Allergiforbund.
- Vi har i skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt hatt samarbeid med prosjektets tilgjengelighetskomité, som har bistått med brukerbehov, ideer og korreksjoner til planene. Vi har også hatt et tett samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund, og så godt som alle planteplaner er sendt inn til dem for godkjenning, forteller Haug.
Det er lagt stor vekt på naturlig orientering for blinde og svaksynte, og de har tilrettelagt mange gode sitte- og hvileplasser, i tråd med ambisjonen om å sette ut minst en benk per 50 meter. I fase to av prosjektet er det innarbeidet plass til rullestol ved alle benker og bord.
- Gatestrukturen er gjennomført på en enhetlig måte i hele området og gir god orientering og naturlige ledelinjer som er logiske og robuste. Belysningen bidrar til å bygge opp under strukturene, slik at området er lett å lese også på kveldstid, sier hun.
Det er gatevarme i fortauet på hele Olav Kyrres gate, som er hovednerven i området. I tillegg er det varme i parkeringsplasser for HC, samt fra parkeringsplassene til inngangene. I byggefase to er alle hovedinnganger markert med ledelinje. Det samme gjelder fotgjengeroverganger.
Foto: Stein Risstad Lassen
Innovative løsninger for rehabilitering
I sykehusets største park, Sykehusparken, har de lagt vekt på at det skal være mulig å ”snu ryggen til” sykehuset, og komme seg litt bort fra institusjonen. I tillegg til stor opplevelsesvariasjon for alle, er det også planlagt en opptreningsløype for rullestolbrukere, i samarbeid med representanter fra St. Olav Hospital.
- Det er mange som får sin første erfaring med rullestol på sykehuset, og da er det fint og viktig med mulighet til å trene på utfordringene som kommer, i skjermede og trygge omgivelser, sier Haug.
I tilknytning til Bevegelsessenteret er det etablert en variert og frodig gårdshage som innbyr til opphold og er tilgjengelig for alle. En utfordrende høydeforskjell mellom to bygninger i søndre del av anlegget ble løst med en kombinasjon av trapp og rampe, som ivaretar både form og funksjon på en god måte.
Ned mot den frodige elveskråningen langs Nidelva er det anlagt en gjennomgående offentlig gang- og sykkelvei. En utsiktspir leder ut i det fantastiske elverommet, og gir en sterk opplevelse av elva og elvekorridoren, for alle.
Universell utforming som en integrert del av landskapet
I sykehusets «hjerte», Olav Kyrres plass, er det lagt stor vekt på å integrere universell utforming i omgivelsene. Øyer med sittekanter og frodig vegetasjon gir naturlig ledning langs de viktigste gangtraséene. Møbleringssoner rundt øyene er markert med annet belegg enn plassen forøvrig. Det er stor variasjon i tilbudet av sitteplasser både med hensyn til ønsket sittestilling, men også til ønsket opplevelse. I gangtrasèen langs Kunnskapssenteret fungerer dreneringssystemet i veien også som ledelinjer.
- Olav Kyrres gate er bevisst ført over plassen som definert kjøreareal for syketransport. Det er lett å finne veien til akuttmottak og legevakt, avslutter Haug.
Jurykjennelse kategori landskapsarkitektur
Uterommene står i kontrast til de stramme kvartalene. De blågrønne omgivelsene stimulerer fysisk og mental helse, som er spesielt viktig i et sykehusmiljø. De har en god og spennende formgivning med kvalitet i alle ledd.
De universelt utformede løsningene inngår som en naturlig og selvfølgelig del av helheten. Det er lett å orientere seg ute med gode gangforbindelser og god belysning- Ledelinjene er naturlige, logiske og robuste. Møbleringssonene er ryddige og brukervennlige med hyppige og varierte sittemuligheter, tilpassede gangveier og stigningsforhold, gatevarme i områdets hovedfortau og god belysning. Plantevalget er foretatt med spesielt hensyn til allergikere, og godkjent av Norges Astma- og Allergiforbund. Treningsmulighetene er varierte i trivselsskapende og trygge rammer, med mange sanselige overraskelser, inkludert kunstopplevelser.
Juryen berømmer det innovative ved at universell utforming har vært en integrert del av planen, helt fra de overordnede målsettingene, til detaljer i utformingen. I tillegg til at prosjektet er inkluderende for alle, er det også helsefremmende for alle. Alt i alt er dette landskapsarkitektur med stort mangfold av rom, opplevelser og stemninger. Det oppleves som både trivselsskapende, beroligende og helsebringende, og bidrar slik til et særdeles inkluderende sykehusområde som appellerer og gir økt verdi til alle; pasienter, ansatte, pårørende, besøkende, studenter og naboer.
