Kategorivinner grafisk design 2011.
Design: Eggs Design, Innovativoli Industridesign, nå Comte Bureau og Blueroom Designstudio
Opdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet, Norsk Form, nå Design og arkitektur Norge.
Ressursgruppe/øvrige samarbeidspartnere: Miljøverndepartementet, Deltasenteret, nå Bufdir , Norges Handicapforbund, Norges Blindeforbund
Et tydelig hovedmål
- Valgutstyret vant konkurransen ”Statens designkonkurranse 2008 – Design og demokrati. Initiativet til konkurransen kom fra Norsk Form. Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet bidro økonomisk, forteller Marianne Riise. Hun er fagdirektør i sistnevnte departement, som også sto som ansvarlig oppdragsgiver ved realisering av vinnerløsningen. Målet var å få frem valgutstyr som kunne brukes likeverdig av alle velgere, uten noen form for diskriminering. Det er dessverre en kjensgjerning at det noen steder har vært vanskelig for rullestolbrukere og synshemmede å komme frem i lokaler og avlukker uten assistanse, sier hun.
Deltagerne i konkurransen leverte forslag til en helhetlig løsning, som besto av valgurne, valgavlukke, system for plassering av stemmesedler i valgavlukket og skiltsystem, grafisk profil og stemmeseddel. Løsningen som vant var utarbeidet av medarbeidere i Innovativoli Industridesign, Kadabra Produktdesign og Blueroom Designstudio.
Viktige tips fra blogg og brukere
Øyvind Grønlie er industridesigner og prosjektleder i Innovativoli. Han forteller at det var nok av utfordringer underveis. -
Vi kan dele prosjektet inn i tre faser, sier han. – Første fase er før innlevering av konkurransebidraget, fase to er en utviklingsfase etter at vi vant og frem til pilotprosjekt med utprøving i fire kommuner og deretter oppretting av enkelte svakheter ved løsningen. Fase tre er ferdig løsning for implementering ved valget i 2011.
Han forteller at de har vært helt avhengige av gode medspillere ute i felten. – Det har vært veldig mange med i dette prosjektet, sier han. – Først fokuserte vi mest på ulike velgergrupper og etablerte blant annet en egen blogg for å få tilbakemeldinger på ideene våre. Universell utforming var et krav og hele tiden førende for alt vi gjorde. Etter hvert forsto vi at de som arrangerer valg er minst like viktige å snakke med, det er tross alt dem som transporterer og setter opp utstyret, merker lokalene, tar i mot velgerne og etterpå tar alt ned og lagrer det, sier han.
Øyvind gir også honnør til kommunal- og regionaldepartementet. – Hadde ikke de bidratt så aktivt i prosessen, kunne vi fått problemer. Det er mange lover, regler og forskrifter å forholde seg til, og det er flere ulike valg. For eksempel hadde vi et segl med liggende riksvåpen med i konkurransebidraget. Det er ikke lov. Heller ikke får man benytte grafikk som er høyere plassert enn riksvåpenet, forteller han.
Marianne er enig i at godt samarbeid og informasjon fra de mange ulike gruppene har vært helt avgjørende for å utvikle godt utstyr. – I en slik prosess, med så mange detaljer, må man ha med representanter for alle typer brukere av utstyret. Vi har også samarbeidet med Deltasenteret (Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet), Norges Handikapforbund og Norges blindeforbund. Det er krevende å utvikle én løsning for et helt folk, sier hun.
Jakten på en ledig farge
Man ønsket også å få frem en visuell identitet som kunne gi gjenkjenning og signalisere at det er noe viktig som foregår. Dette ble løst i form av et gjennomgående rent, enkelt grafisk uttrykk i en varm hvitfarge og oransje. På selve valgurnen er riksvåpenet lagt inn i gull i front.
- Fargen oransje ble rett og slett valgt fordi den var politisk nøytral i Norge, den er foreløpig ikke brukt av noe parti. Den understreker alt som er viktig i og utenfor valglokalet. Fargen er gjennomført i alle elementer, det er også lagt opp til oransje ledelinjer, som er merket med piler og ordet valg, på gulvet, forteller Øyvind.
Skiltsystemet inneholder blant annet små identitetskort, et uteskilt som er fire meter høyt og diverse skilt i A3-størrelse til bruk inne. Alle skiltene er tilgjengelige på riksmål, nynorsk og samisk, og noen er blanke, slik at arrangørene kan fylle inn med det de selv ønsker, etter en gitt mal med skrift og oppsett. Alle som bestiller valgutstyret får også med en roll-up, som enkelt forklarer fremgangsmåten ved oppsett og montering av de ulike elementene.
Foto: Ukjent
Den store utfordringen
Det såkalte dashbordet i avlukket var en av de største utfordringene. I følge forskriftene skal man ved universell utforming ha en minimum betjeningshøyde på 70 cm og en makshøyde på 110. Mellom der skulle man få plass til 40 bunker med stemmesedler i hyller som var tydelig merket med både vanlig skrift og punktskrift. For øvrig kan en stemmeseddel inneholde fra 5 til rundt 90 navn, noe som også var en utfordring.
- Men, vi klarte det, sier Øyvind. – Vi valgte dashbord med liggende hyller istedenfor hengende kassetter, som man hadde tidligere. Det skal ikke brukes konvolutter når du stemmer på valgdagen, og utfordringen var å utforme en stemmeseddel som var lett å brette riktig vei slik at ingen ser hva du stemmer på. Dette imøtekom vi ved å lage bretten i stemmesedlene litt forskutt, slik at det ble en kant som var lett å se. Deretter la vi en tydelig farge på utsiden og informerte godt om at man skulle brette med farget side ut. Avlukket har to bord, slik at velgeren kan bruke det som passer best. Store hvite flater, stor skrift på all informasjon og en lyslist gir god lesbarhet i avlukket også når forhenget er trukket for.
Farlige feller som måtte bort
Øyvind forteller at pilotutprøvingen avdekket uforutsette utfordringer. For eksempel viste det seg at støttebena i forkant på veggene var en snublefelle på de ytterste avlukkene. Dermed kuttet de dem og gjorde veggene enda mer skrå for å få balanse. På den måten fikk også rullestolbrukere enda bedre plass under det nederste bordet. Trestangen som skulle gjøre det lett for folk i rullestol å håndtere forhenget i avlukket, viste seg å være farlig for barn som var med stående foreldre. De voksne tok ofte tak i selve forhenget og dro fort igjen, trestangen fulgte etter og kunne treffe barnet i ansiktet. Løsningen ble en stang i et veldig lett materiale.
Slik slanket de utstyret
- Vekt har selvfølgelig også vært en utfordring, sier Øyvind. – Målet var at løsningen enkelt skulle kunne fraktes av én person. Etter en del utprøving med forskjellige materialer, endte vi opp med lakkert stål i valgurnene og tekstilbelagte vegger med aluminiumsprofiler i valgavlukket, med håndtak i bakkant. Avlukket veier rundt 16 kg uten dashbordet og kan fraktes av én person som bærer to av gangen, en i hver hånd, sier han.
Praktiske detaljer ved urnene er en traktformet topp som gjør det enkelt å treffe ileggssprekken, enten man sitter, står eller kanskje skjelver på hånden. Urnen har også et bunnlokk som kan åpnes og gjør det enkelt å helle ut stemmesedlene. Når det er åpent, kan man også lett stable urnene. I tillegg har urnene et håndtak. Når man tar i dette, lukkes urnen. Bak på alle urnene er det en plastlomme for merking med valgdistrikt eller annen intern informasjon.
Hva velger kommunene?
I Norge er det 429 kommuner og over 3 000 valglokaler. I skrivende stund er Blanke Ark valgutstyr kjøpt inn av 173 kommuner, og det er både Marianne og Øyvind veldig fornøyde med.
- Det er flott å kunne vise i praksis at design er noe helt annet enn ”pynt”. Her har vi gjennomført et helhetlig prosjekt, som møter krav til både funksjon og estetikk på mange plan. Prosessen har vært omfattende, det er derfor spesielt hyggelig å oppleve at valgutstyret blir kjøpt inn og brukt, og at tilbakemeldingene fra de mange målgruppene er udelt positive, sier Øyvind.
Jurykjennelse
Den nye løsningen for valgutstyr tar hensyn til alle krav om adkomst og tilgjengelighet for alle. Den favner en høytidelig nøkternhet, som med enkel visuell orden tar bort det litt tilfeldige ”dugnadspreget” vi ellers kjenner fra valglokalene. Fargen oransje er logisk og entydig brukt som signalfarge på alle flater og elementer av den visuelle profilen. All skilting, alle ledelinjer og trykksaker har lesevennlige fonter og god kontrast. Formspråket er funksjonelt og tidløst, uten kulturelle og dekorative signaler. Det verdinøytrale ved løsningen understreker respekten for mangfoldet og bidrar til å gjøre dette til universell utforming av høy kvalitet.
