Det ble utlyst en internasjonal idékonkurranse om bygging av det nye sykehuset i 1995. I juryen satt sjefsarkitekt Ragnhild Aslaksen, som tre år senere fikk ansvar for å kvalitetssikre arkitekturkonseptet i prosjektet gjennom hele byggeperioden, på vegne av Helsebygg Midt Norge.
- Det ble svært tidlig laget helhetsplaner for alle designnivåer, og en formveileder med grunnleggende prinsipper for inkluderende design hele veien. Den holdt vi fast på gjennom samarbeidet med de ulike utførende arkitektene, sier Aslaksen.
Hun liker begrepet inkluderende design bedre enn universell utforming.
- Sykehusplanlegging har tradisjonelt sett mye fokus på funksjon og system. Å klare å holde på den menneskelige opplevelsen er en utfordring vi har tolket arkitektonisk på ulike nivåer. Med inkluderende design oppfatter vi utforming som er allmenntilgjengelig og inkluderer mange brukergrupper i et videre perspektiv enn universell utforming. På det første nivået handlet dette om lokalisering, forklarer hun.
Sentral lokalisering som grunnleggende premiss
St. Olavs Hospital har et bebyggelsesmønster som lar seg integrere med byen. Det består av frittstående nye og gamle bygninger som utgjør et eget bydelskvartal ved en av hovedfartsårene til Trondheim. Området er også et knutepunkt for offentlig kommunikasjon, og binder både by, landskap, Nidelva, sykehus og urbant bymiljø sammen i en stor helhet.
- Å stadfeste inkluderende design på det tidligste nivået har vært avgjørende. Ved å velge løsningen som lokaliserte sykehuset midt i en åpen bystruktur, ble vi utfordret til å tolke offentlighetsbegrepet videre. Ved å tilrettelegge deler av bygningsmassen for utleie, så har vi fått byens befolkning, ansatte og pasienter til å møtes på de samme restaurantene og kafeene, og i de åpne blågrønne lungene. En modell som er inkluderende i bymiljøet gir også miljøgevinst i form av at det er lett tilgjengelighet for både gående, syklende og reisende med offentlig kommunikasjon. Ikke minst gir den sentrale beliggenheten nærhet til andre offentlige servicetilbud som benyttes ofte av sykehuset, forteller Aslaksen.
Naturlig orientering i naturlige omgivelser
Sykehusbygg er, som de fleste offentlige institusjoner, ofte store fremmedgjørende kolosser, med sterile og komplekse rom- og planløsninger. St. Olavs Hospital skiller seg skarpt ut med slanke volumer som slipper naturlig dagslys inn fra alle kanter.
- Vi har lagt stor vekt på transparens for naturlig orientering, sier Aslaksen, og forklarer:
- Med en gang man kommer inn ser man fortsettelsen i kontakt med uterom. Du forstår umiddelbart hvor du er, og kan orientere deg etter dagslys og himmelretninger.
Alle rom som ikke har spesielle krav til hygiene og operativ funksjonalitet er dessuten formgitt som helt vanlige rom, som ikke gir assosiasjoner til sterilt sykehusmiljø.
Taktile gulv og et gjennomtenkt kunstprogram
Det er kraftige funksjonskrav til sykehusplanlegging, men samtidig har bygningene samme behov for menneskelighet som vanlige bygg.
- Vi har lagt stor vekt på taktilitet, naturmaterialer, farger og ikke minst et svært omfattende og gjennomtenkt kunstprogram, som omfatter rundt 2350 enkeltverk. De er estetisk valgt med hensyn til ulike brukergrupper. Geriatrisk avdeling har derfor helt andre kunstuttrykk enn for eksempel avdelingen med spinalskadde, som har hovedvekt av unge menn.
- Selv om vi har brukt sterke farger og mye kunst har vi beholdt en jevn, lavtonet og folkelig stil. Hensikten er mer at alle føler seg velkommen, enn å lage arkitektonisk show-off.
Pasientene som likeverdige i beslutningsprosesser
For St. Olavs Hospital har inkluderende design ikke bare betydd arkitektur som inkluderer alle brukere, men også inkluderende beslutningsprosesser.
- Vi gjorde strenge prioriteringer som vi ville gjennomføre hele veien på alle nivåer. Blant annet ved å formalisere pasientmedvirkning som likeverdig med ansattmedvirkning. Dette er nok unikt. Ved å kun snakke med ansatte på alle nivåer, blir det ofte et ensidig arbeids- og funksjonsperspektiv, og lite om hele mennesket. Pasientene legger oftere vekt på følelsesmessige behov. I våre brukerundersøkelser i dialog med representanter for store pasientgrupper, kom vi frem til tre hovedønsker: Privatliv, synlig tilgjengelig personale og tilgjengelighet.
Hver avdeling har derfor fått sengetun med åtte enerom, som har dører ut mot en arbeidsstasjon for personalet. Dette arkitektonisk-organisatoriske grepet har ført til økt trygghet for både pasienter og personale.
Effekten har ikke latt vente på seg.
- Det har resultert i at pasientene sover bedre, og de ansatte får større grad av oversikt.
Det er ennå ikke forsket på hvordan arkitekturen til St. Olavs Hospital i praksis fungerer på brukerne, men en post doc. oppgave ved NTNU igangsettes nå med den hensikt å forske på sammenhengen mellom design, utbytte og funksjonalitet i sykehuset.
- Det vi vet foreløpig er kun anekdotisk, i form av svært gode tilbakemeldinger.
Estetiske grep
Sykehus har ofte en steril og fremmedgjørende estetikk. Ofte av nødvendighet for enkelt renhold med høye krav til hygiene, som blant annet inkluderer desinfeksjon.
- Men, over 70% av rommene har ikke de høye hygieniske kravene, og kan derfor mykes opp med mer sårbare naturmaterialer, farger og kunst. Vi har derfor utstrakt bruk av blant annet treverk i mingleområder og andre fellesrom. I rom med mye teknologi, som sykehusene jo har, har vi forsøkt så langt det er mulig å benytte treverk som spesialbehandles. Blant annet er deler av veggene i intensivavdelingen i lakket tre som tåler desinfisering, sier Aslaksen.
Formaliserte tekniske krav til universell utforming er ofte en vanskelig utfordring. Aslaksen har sett på kravene som en invitasjon til å jobbe med sanselighet og detaljer på nye måter.
- For meg ble det ekstra spennende å se hvordan krav til taktil merking av gulv førte til gjeninnføring av mer artikulerte gulvflater. Gjennom senmodernismen har gulv og tak vært nedprioritert. I sykehuset er det blant annet benyttet elvestein i ledelinjer og vi har jobbet mye med gulvene for å understreke romoverganger og romsoner. Gulv og tak utgjør store flater som gjør mye for opplevelsen for alle, og på et sykehus vil det ha spesielt stor betydning for pasientene, avslutter hun.
Jurykjennelse kategori arkitektur
Her har Helsebygg Midt-Norge vært innovative i bestillingen og gjennomføringen av et sykehus med et så sterkt fokus på pasientens behov og alle sykehusets funksjoner i et helhetsperspektiv. Brukerinvolvering av pasienter, pårørende og brukerorganisasjoner er tungt og kompromissløst vektlagt som en helhetlig strategi fra dag én. Fokuset på universell utforming har vært et grunnleggende premiss gjennom hele prosjektet.
St. Olavs Hospital som institusjon er innovativt utformet på flere skalaer. Hospitalet demonstrerer en vilje til å åpne opp og delta i det offentlige rom. Kvartalenes oversiktlighet gjør det enkelt å orientere seg både på den bymessige skala, så vel som innenfor hvert enkelt kvartal. Oversiktlighet og unikt utformede resepsjonsområder gir en tydelig retningsgivende orienterbarhet ved hver enkel bygnings inngangspartier. Føringene fra brukerinvolveringen er konsekvent utformet på alle plan. Alt fra innføring av enkeltrom, og organisering av senger, til grøntarealer, mye lys, luft og stor vekt på sanselige opplevelser, som eget kunstprogram, gjør at sykehusmiljøet virker forfriskende, bokstavelig talt. Tre og andre myke og taktile materialer er brukt gjennomgående i utformingen, og gir interiørene varme. Dette er unikt i verdenssammenheng. Alle rom har utsikt og sengeplasser er organisert i sengetun som tilrettelegger for frivillig kontakt med omgivelser og vaktrom.
De ulike nivåene er nøye satt sammen med bygulvet som møteplass og sekundærnivå som en kontinuerlig gate for syketransport. De ulike etasjenivåene er nøye programmert i forhold til funksjoner som operasjonarealer, møtesteder og sengeplasser. Resultatet er gode kvartalsstrukturer, der alle bygg er selvforsynte med tjenester. Det gir bedre oversikt, raskere behandling, mindre pasienttransport og derav større trygghet og deltagelse i det offentlige rom for pasientene.
Samspillet med landskapsarkitekturen holder også høyt nivå, og bidrar til et levende og avstressende organisk miljø. Sykehuset åpner seg bevisst mot resten av byen ved hjelp av åpne grønne plasser, kafeer mot gaten og studentliv som bidrar til økt trivsel for alle.
Juryen berømmer ledelsen ved Helsebygg Midt-Norge for å ha holdt fast ved opprinnelige intensjoner om et pasientfokus gjennom hele prosessen. Dette er gjort med en kompromissløs helhetlig og tverrfaglig designprosess fra a til å med mange ulike aktører og bidragsytere. Prosjektet skårer like sterkt på byplan så vel som de mer detaljerte og intime utformingene.
Det er tydelig at gjennomføringsevne og vilje til godt samarbeid og lagspill over langt tid på tvers av faggrupper, byggherre og alle andre interessegrupper har vært blant de viktigste suksesskriteriene for dette vellykkede prosjektet
Resultatet er høy trivsel for både pasienter, pårørende, studenter og personale. I dag får St. Olavs Hospital internasjonal oppmerksomhet som toneangivende for ny sykehusdesign, samtidig som det er et vellykket byutviklingsprosjekt som er et attraktivt samlingssted for både byens borgere og medisinstudenter. Et kroneksempel på at universell utforming gir gevinst for alle.
