Čoarvemátta: En samlende kraft for samisk kultur, utdanning og lokalmiljø

Utgangspunktet var enkelt og krevende på samme tid: Både det samiske nasjonalteateret og den videregående skolen trengte nye lokaler. Ved å samlokalisere institusjonene ble det mulig å realisere begge, og samtidig skape mer enn summen av delene.

Møt menneskene bak og bli kjent med alle vinnerprosjektene når DOGA-merket deles ut på Sentralen i Oslo 29. januar. 

I 2021 vant teamet, bestående av Snøhetta, 70°N arkitektur, kunstner og arkitekt Joar Nango og entreprenør Econor arkitektkonkurransen. Sammen med Statsbygg var ambisjonen å utvikle et tyngdepunkt for samisk kunst, språk og utdanning, der bygget både skulle støtte daglig drift og bære et sterkt kulturelt uttrykk. Čoarvemátta sto ferdig og åpnet i 2024.

Klimagassutslipp er redusert med rundt 30 prosent gjennom lavutslippsmaterialer, fossilfri byggeplass og energieffektive systemer. Fasaden i malmfuru, tretaket i kebony og gjenbruk av Alta-skifer fra den gamle barneskolen binder sammen miljøhensyn og lokal historie.

Prosessen startet med en firedagers felles workshop og innføring i samisk kultur. Alle leverandørene, inklusive entreprenør, reiste sammen til Kautokeino for opplevelser, aktiviteter og møter, i tillegg til den vanlige tomtebefaringen.

Slik ville de skape en utvidet felles forståelse og referanseramme for prosjektet. Denne forankringen i sted, konsepter, historie, samt brukernes behov og erfaringer, la premissene for det videre samarbeidet om en arkitektur med dyp respekt for både landskapet, den samiske kulturen og brukerne av bygget. 

Arkitektur som sammenføyning

Navnet Čoarvemátta kommer fra det innerste leddet i reinsdyrhornet – den sterkeste delen, ofte brukt i duodji (tradisjonelt samisk håndverk). Bygget er formet som en slik sammenføyning og gir en fysisk og symbolsk kobling mellom skole og teater, tradisjon og samtid.

Mellom bygningens tre grener dannes det uterom med ulike funksjoner. Fra sørvest er hovedadkomsten via en sirkulær forplass med arrán (ildsted), sittesteiner og amfi. Inne møtes byggets tre fløyer i midtrommets vestibyle: et åpent, inviterende rom med overlys som henter referanser fra reahpen (røykhullet i lávvuen). Herfra nås de ulike delene: teateret, verksteder og undervisningslokaler, og administrasjon.

De buede linjene og det nedbrettede taket over inngangen gir en opplevelse av et bygg som er   Bygget er plassert med kobling til reindriftsområde og naturressurser – med utsyn mot vidda og de to fjelltoppene Bealjážat i horisonten.

Materialbruken bygger videre på dette uttrykket. Synlige limtrekonstruksjoner er en referanse til lette tradisjonelle trekonstruksjoner, mens trekledning og stein forankrer bygget i lokale materialtradisjoner. Seks nye samiske kunstverk  kuratert gjennom KORO tilfører interiøret flere lag av fortelling og viser spekteret av samisk kunst, fra tradisjonsbasert duodji til konseptuell samtidskunst. 

Byggets skiltprogram er også en viktig del av helheten. Ikonografi og gjennomarbeidede visuelle grep er brukt for å sikre lesbarhet og likestilling mellom fire likeverdige språk: tre samiske og norsk.

Miljøprofil for arktiske forhold

Čoarvemátta oppfyller kravene til passivhus. Det innebærer blant annet at bygget er 90 prosent selvforsynt med energi fra 40 geobrønner. Varmepumper varmer og kjøler bygget, mens overskuddsvarme sendes tilbake til brønnene. På de kaldeste dagene suppleres systemet av en elkjel, men hovedlogikken er sirkulær og utviklet for lange vintre og store temperatursvingninger.

Et viktig grep er hvordan landskapet rundt bygget håndteres. I stedet for å etablere en «park» rundt huset, er toppsjiktet av jord bevart, mellomlagret og nøysomt lagt tilbake etter bygging for å ta vare på frøbanken i den opprinnelige tundravegetasjonen. Slik kan vidda finne veien tilbake, på egne premisser og i eget tempo.

Ringvirkninger for språk, kultur og lokalsamfunn

Bygget fungerer allerede som en tydelig møteplass for Kautokeino. Skolen rapporterer om økte søkertall og større interesse for program innen reindrift, naturbruk og duodji. Elever har tilgang til spesialtilpassede verksteder, slakteri, lydstudioer og fleksible undervisningsrom – fasiliteter som skaper gode rammer for både praktisk og teoretisk undervisning.

Teateret og skolen bruker bygget sammen. Det gir grunnlag for forestillinger, kurs og aktiviteter som også er åpne for lokalsamfunnet. Vestibylen fungerer som et naturlig knutepunkt. Lokale entreprenører har vært sentrale i byggeprosessen, og mange beskriver et sterkt eierskap til prosjektet. Dette skaper både faglig utvikling og lokal stolthet.

Ved å samle så mange funksjoner under ett tak reduseres behovet for transport og dobbel infrastruktur. Samtidig er det skapt et tydelig signalbygg for samisk kultur og utdanning. Čoarvemátta viser at det er mulig å kombinere høye arkitektoniske og symbolske ambisjoner med konkret miljøeffekt og solid drift – også i et arktisk klima som krever mer av både mennesker og bygg.

Et forbilde for respektfull fornyelse

Čoarvemátta samler og styrker teateret og skolen som kunnskapsbærere, forvaltere og formidlere av samisk kunst, landskapspraksis, kultur og historie – ikke som et monument over det samiske, men ved å skape rammer for å videreføre kulturen inn i fremtiden.

Arkitekturen er tydelig, men ikke påtrengende; symbolikken er gjennomtenkt, men ikke overtydelig. Bygget inviterer til bruk, fortolkning og videre historiefortelling – fra elever, kunstnere, lærere, teknikere, publikum og lokalsamfunn.

Slik peker prosjektet ut en retning for hvordan nye kultur- og utdanningsbygg kan utformes: med respekt for sted og tradisjon, høy miljøambisjon og sterk vilje til å la brukerne og landskapet være med på å fullføre verket over tid. 

Design og arkitektur skaper verdi

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper reell verdi for mennesker, samfunn og planet.

Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde: