Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Mottakere av DOGA-merket

Hva

Digitalt journalsystem for dokumentasjon og samhandling i helsevesenet

Hvem

Aidn AS

Fagdisipliner

Tjenestedesign
Interaksjonsdesign

Hvor

Oslo

Helse-Norge står midt i flere store samfunnsutfordringer. Mangel på personell, en aldrende befolkning og digitale systemer som ikke snakker sammen går direkte på bekostning av det som betyr mest: tid med pasientene.

Aidn ønsker å snu dette, og er tydelige på at nøkkelen ligger i en designorientert tilnærming helt fra start.

Møt menneskene bak og bli kjent med alle vinnerprosjektene når DOGA-merket deles ut på Sentralen i Oslo 29. januar. 

Et designprosjekt fra innsiden av helsefeltet

Aidn ble startet i 2021, da e-helse- og teknologiselskapet Kernel ønsket å utforske kommunehelsetjenestens behov. Med et mål om å forstå helsepersonell og -lederes hverdag, dro teamet rundt til en rekke kommuner.

Konklusjonen var tydelig: Den største utfordringen inn mot eldrebølgen handlet ikke om kapasitet alene. Svært utdaterte journalsystemer, begrenset samhandling på tvers av nivåer i helsetjenesten og løsninger med dårlig brukervennlighet førte til at ansatte brukte for mye tid på systemene sine – og for lite på pasientnære aktiviteter.

Kernel avdekket et stort og langsiktig behov for Norge. Med betydelig investering i bunn og en lang tidshorisont, gikk dermed startskuddet for å utvikle en ny generasjon pasientjournal.

Dekorativt
Det digitale journalsystemet Aidn er utviklet i tett samarbeid mellom mange ulike aktører, som klinikere, hjemmetjeneste, utviklere og designere.
Foto: Aidn
Dekorativt
Tid som tidligere gikk til dobbeltarbeid og tunge systemer, kan nå brukes på det viktigste: omsorg og pasientkontakt.
Foto: Aidn

Tetter tidslekkasjene

Aidn er utviklet gjennom tre år i tett samarbeid med mer enn 20 pilotkommuner, designere, klinikere, utviklere og analytikere. Arbeidet bygger på dybdeintervjuer, skyggeobservasjoner, samskaping og kontinuerlig prototyping på tvers av hjemmetjeneste, institusjon, forvaltning og rehabilitering.

Bruk av designmetodikk har dermed gjort det mulig å dykke ned i kompleksiteten for å avdekke hvor tidslekkasjene i helsevesenet faktisk oppstår, og hva som må til for at nye digitale løsninger fungerer i praksis.

Et tydelig eksempel er Aidns digitale ruteplanlegger. I én kommune ble planleggingstiden redusert fra fire timer til 30 minutter i uken. Målinger av faktisk tidsbruk tas hele tiden tilbake til systemet, slik at ruteplanleggeren forbedres kontinuerlig.

 

Dekorativt

Aidns ruteplanlegger reduserer tidsbruken og gjør at kommunen kan levere tjenestene mer effektivt. Faktisk tidsbruk måles hele tiden og tas tilbake til systemet, slik at ruteplanleggeren forbedres kontinuerlig.

Foto: Aidn

Denne design­drevne utviklingsmetodikken er en av Aidns største styrker. I stedet for å låse funksjonalitet tidlig, involveres brukerne hele veien, og hyppige små justeringer hindrer at feil bygger seg opp. Slik kan en spare både tid, penger og frustrasjon.

Når helseteknologi blir menneskelig

Løsningen håndterer store datamengder, men presenterer dem på en måte som gjør hverdagen mer oversiktlig. Brukergrensesnittet er varmt, tilpasset de ulike rollene som tar det i bruk. Slik reduserer løsningen både stress, feil og kognitiv belastning.

Tid som tidligere gikk til dobbeltarbeid og tunge systemer, kan nå brukes på det viktigste: omsorg og pasientkontakt.

Aidn, som per november 2025 er i bruk i 37 av landets kommuner, peker fremover for norsk helseteknologi. Det viser hvordan design kan være motoren i en kompleks utviklingsprosess – og hvordan vi kan møte eldrebølgen med både effektivitet og omsorg.

Illustrasjon
Foto: Aidn

Design og arkitektur skaper verdi

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper reell verdi for mennesker, samfunn og planet.

Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde: 

Aidn kan frigjøre betydelig tid fra dataarbeid til pasientarbeid. Eksempelvis er tid brukt til ruteplanlegging i hjemmetjenesten i en kommune redusert fra fire timer til 30 minutter, og i Vestvågøy har sykehjemmene spart 45 minutter per innkomst.

Helsepersonell som har tatt i bruk Aidn rapporterer om bedre flyt, oversikt og samhandling på tvers. Lavere stressnivå styrker kvaliteten på omsorgen og muliggjør bedre oppfølging av pasienter og pårørende.

Kommunene som har tatt i bruk Aidn har valgt løsningen selv om den ligger betydelig høyere i pris enn konkurrentene. Beslutningen begrunnes med bedre brukeropplevelse for helsepersonell, en brukerorientert tilnærming og dokumenterte gevinster i form av spart tid og bedre samhandling. For Aidn har strategisk bruk av design hevet produktets konkurransekraft og betalingsvilje i markedet.

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.