Fikk aha-opplevelse under designprosessen – ny veileder skal hjelpe gründere med å unngå gjeldsproblemer

Gjeld er et enormt problem blant personer med enkeltpersonforetak. De som havner i gjeld skylder i snitt 300 000 kroner, noe som totalt utgjør hele 15 milliarder kroner.

Hvorfor skjer det, og hva kan vi gjøre for å unngå det? Disse spørsmålene ville Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Nav ha svar på.

Med støtte fra Stimulab – DOGAs og Digitaliseringsdirektoratets ordning som skal stimulere til offentlig innovasjon fra brukernes perspektiv – gikk de derfor i gang med prosjektet Klopp – helhetlig forebygging av økonomiske problemer. Stimulab-midlene ble brukt til å anskaffe kompetanse fra Designit og Menon Economics.

– Hvis vi klarer å forebygge at folk havner i gjeld, sparer vi samfunnet for millioner, kanskje milliarder, sier Kari Ann Nygård i Brønnøysundregistrene. 

– Trenger alle foretak 

I Norge er det enkelt å starte sin egen bedrift. Det aller letteste er å opprette et enkeltpersonforetak (ENK). I gjennomsnitt registreres det 35 000 nye ENK i Norge årlig.

Samtidig innebærer gründerlivet med ENK en betydelig økonomisk risiko, siden det ikke er noe skille mellom foretakets og innehaverens økonomi. Mange går konkurs og pådrar seg personlig gjeld. 

– Vi blir stadig færre som jobber i samfunnet. Derfor er det ekstra viktig å hjelpe bedriftene til å overleve, slik at de kan bidra med skatteinntekter. For den enkelte er det også særdeles viktig å ikke havne i de problemene som er knyttet til personlig gjeld, sier David Norheim som er avdelingsdirektør for forretningsutvikling i Brønnøysundregistrene.

Her starter problemet

I Stimulab er innovasjonsprosessen designdrevet ved at den tar utgangspunkt i brukerne, sørger for bred involvering og er like opptatt av å gå i dybden på problemet, som på løsningen. 

Prosjektet Klopp startet med en grundig kartlegging av bygg- og anleggsbransjen, der hyppigheten av konkurser er aller størst.

Gjennom intervjuer med representanter fra bransjen ble det fort klart at årsaken til at så mange havner i gjeld, er mangel på kunnskap.

For selv om enkeltpersonene er flinke i faget sitt, har de ikke nødvendigvis god nok kjennskap til det å drive en virksomhet. Mange manglet en egen skattetrekkskonto, blandet privat- og bedriftsøkonomi og brukte opp penger som var satt av til moms.

Gjeldsproblemene starter ofte med ubetalt moms eller skatt, og vokser raskt med tvangsmulkter og inkassogebyr. Det kan fort balle på seg, og plutselig har det blitt en uhåndterlig gjeld.

I bygg- og anleggsbransjen er store og komplekse kontrakter, lange tidsfrister og store innkjøp vanlig, og det gjør enkeltpersonforetak i bransjen ekstra utsatt.

Kom som en overraskelse 

Innsiktsarbeidet avdekket også at når gjelden har blitt for stor, er det vanskelig for mange å komme ut av dette på egen hånd. Og hjelpen fra det offentlige oppleves som en jungel det er vanskelig å navigere i.

For lite tverrfaglig samarbeid rundt enkeltpersonforetak fra Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Nav gjør det ekstra forvirrende for gründere. Mange aner ikke hva de lurer på, og flere har språkbarrierer som gjør det ekstra komplisert å finne fram i det offentlige systemet.

Funnene fra innsiktsarbeidet kom overraskende på de ansatte i Brønnøysundregistrene.

– Vi synes vi har mye informasjon og at det er lett å finne fram. Men det mener ikke brukerne; de synes ikke informasjonen er klar og tydelig. Det var en godt bevart hemmelighet for oss, forteller Kari Ann Nygård. 

Veileder sparer millioner

Samarbeidet gjennom Stimulab har resultert i en digital oppstartsveileder som er tatt i bruk hos Brønnøysundregistrene.

Oppstartsveilederen skal bidra til å gjøre brukerne forberedt på hva det innebærer å ha et enkeltpersonforetak før de går til registrering.

Ved å svare på 15 spørsmål får hver enkelt skreddersydd informasjon, tips og råd. Veilederen gir blant annet tips om ENK er den riktige organisasjonsformen, om det kan være bedre å starte et aksjeselskap eller om det beste er å ikke starte opp i det hele tatt. 

Denne veilederen sparer brukerne tid anslått til en sum mellom 16 og 161 millioner kroner per år, ifølge en samfunnsøkonomisk analyse gjort av Menon Economics. I tillegg kommer tiden som spares hos Skatteetaten og Nav. 

Veilederen sikrer dessuten en økt tillit til det offentlige, og større grad av trygghet og forutsigbarhet i opprettelsen og driften av et ENK.  

– Vi har nok sluppet brukeren litt lett etter registrering av ENK tidligere. Vi har sendt et velkomstbrev og gratulert med organisasjonsnummer. Deretter har brukeren i stor grad vært overlatt til seg selv. Nå ser vi nærmere på enkeltpersonforetak og driften det første året, og alt som bør tenkes på av tillatelser og rapporteringer. Det har blitt mye tydeligere gjennom dette prosjektet, sier Norheim. 

På brukernes premisser 

Stimulab-prosjektet viste representantene fra Brønnøysundregistrene, Nav og Skatteetaten at det er enklere for brukeren å ha kontroll når informasjonen kommer direkte der brukeren oppholder seg.  

For eksempel kommer nå innkreving av offentlig gjeld fra Skatteetaten direkte i brukerens nettbank, istedenfor at brukeren må logge seg inn på Skatteetatens sider og selv finne fram. 

– Stimulab-prosjektet har vist oss at det er nyttig å få inn frisk kompetanse som snur litt om på hvordan vi henter brukerinnsikt, oppsummerer Norheim.

Han mener offentlig sektor i mange tilfeller er for langt unna enkeltpersonene de er til for, og mer opptatt av å betjene hverandre.

– Stimulab legger til rette for samarbeid på tvers av etater, og det er her den virkelige nyskapingen skjer. Hver for oss er det begrenset hva vi kan få til, men sammen er det uante muligheter. 

– Dette samarbeidet kan være nyttig for alle offentlige virksomheter som ønsker å løse samfunnsutfordringer, legger Norheim til. 

Ny måte å jobbe sammen på 

Stimulab og prosjektet Klopp har ikke bare gjort det enklere for innehavere av ENK, men også gitt de offentlige aktørene verdifull erfaring og ny kunnskap. 

Å se situasjonen fra brukerens ståsted, var ikke nytt for Nygård og Norheim. Det som derimot var nytt, var å se brukerens reise på tvers av offentlige aktører.

– Det å skissere brukerreisen steg for steg, hjalp oss med å se helheten. Å jobbe så systematisk med det på denne måten, var nytt for oss. Vi har tatt det videre med i arbeidet vårt. Det har gjort oss mer kompetente, mener Norheim.

Begge er enige om at de har fått øynene opp for en helt annen måte å jobbe med innovasjon på.

Det å bli loset gjennom prosjektet, og dermed bli fristilt den tradisjonelle måten å jobbe på i Brønnøysundregistrene, har gitt rom for nye ideer og innfallsvinkler. 

Innsiktsarbeidet fra Klopp har blitt brukt av både NAV, Skatteetaten og Brønnøysundsregistrene i andre prosjekter, og viser hvordan godt innsiktsarbeid kan fungere som en grunnmur i et langsiktig innovasjonsarbeid.

– Det har vært en aha-opplevelse for mange. I hvert fall når vi har sittet i våre siloer i offentlig sektor og trodd at vi gir god veiledning. Så har den kanskje kommet på feil tidspunkt, eller at brukeren ikke har klart å tilegne seg kunnskapen, sier Kari Ann Nygård.

Gjennom Klopp oppdaget også de ulike aktørene at de var i samme situasjon, med problemer som ikke lot seg løse på egen hånd.

– Stimulab ga oss en helt annen arena å jobbe sammen på, fordi vi følte at vi satt i samme båt. Vi innså at et tiltak fra én etat ikke kan løse et problem som går på tvers av etater. Så vi har lært både å være mer bevisst på å spørre brukeren, og å samarbeide mer på tvers, oppsummerer Nordheim.