Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Designstøtte inkluderende design
Bildet er dataanimert og viser en selvkjørende ferge foran Barcode i Oslo.
Zeabuz vil lage selvkjørende ferger beregnet på bystrøk.
Foto: Zeabuz
Bildet er dataanimert og viser en selvkjørende ferge fra Zeabuz som har lagt til kai.
Foto: Zeabuz

Planlegger autonome ferger over hele verden

  • Oppdragsgiver: Zeabuz
  • Designpartner: EGGS Design

Vi har allerede selvkjørende biler, og tidligere i år kom de første førerløse bussene på norske veier. Så hvorfor ikke kapteinløse passasjerferger?

Autonomiselskapet Zeabuz i Trondheim utvikler nettopp slike ferger. Hele 4,4 milliarder mennesker lever i byer. Det norske teknologiselskapet ser et enormt potensial i å bygge nettverk av små, selvgående båter som raskt kan transportere folk over vannmasser i byer og tettbygde strøk. Med enklere ferd over vannet, synker bilbruken i byen.

Derfor ønsker Zeabuz å lage en helhetlig løsning som raskt og rimelig lar byer komme i gang med selvkjørende ferger som kan brukes av alle.

Flere spørsmål må besvares først: Hvordan sikre god brukeropplevelse og passasjerflyt uavhengig av alder, språk og funksjonsevne. Hvordan skal den ubemannede båten kommunisere hva den holder på med og er i ferd med å gjøre til både passasjerer og omgivelsene på universelt forståelige måter? Og hva skal til for at folk flest føler seg trygge på å kaste loss uten kaptein på broen?

Siden dette er nytt og ukjent farvann, har Zeabuz fått designstøtte til inkluderende design fra DOGA. De samarbeider med EGGS Design i dette prosjektet, som skal sette inn hele bredden av sin fagkompetanse: fra produkt- og tjenestedesign til interaksjonsdesign og systemorientert design. Ved hjelp av designstøtten vil fokus være å intervjue potensielle brukere med ulike behov. I tillegg skal de skaffe relevant innsikt fra lokale myndigheter. Innsikten vil gi verdifull retning inn i prosjektet.

Brukerinnsikt viser vei

  • Oppdragsgiver: Kulturhistorisk museum
  • Kulturhistorisk museum benytter intern designkompetanse i prosjektet. 

Hvordan skaper man et helhetlig og universelt utformet skiltsystem i et gammelt museum? Nå får Historisk museum designstøtte for å gi en god museumsopplevelse for alle.

Historisk museum holder til i en fredet bygning fra 1904. De kommende fem årene har museet ambisjoner om å få til en kraftig publikumsvekst, og har igangsatt flere tiltak for å kunne møte den forventede veksten. Samtidig er museet bygget for en annen tid, og publikumstilbudet må oppgraderes for å møte dagens behov.

Tilgjengelighet og formidlingsgrep er viktige faktorer for å tilpasse behovene til et bredt spekter av målgrupper. Derfor ønsker museumsledelsen nå å satse på såkalt «wayfinding» – altså den beste måten å lede et mangfold av publikum gjennom museet på. Til dette skal de få hjelp av fagfolk med spesialkompetanse på brukermedvirkning og inkluderende design.

Som folk flest har museumsgjengere ulike forutsetninger. Noen er unge, andre eldre. Noen har nedsatt syn eller hørsel. Noen har problemer med å lese – eller de kan ikke språket. Designerne skal intervjue og observere besøkende og gjennomføre brukertester. Innsiktsarbeid, designutvikling og testing av prototyper skal gi føringer til prosjektet.

Kunnskap og erfaring fra dette forprosjektet skal brukes for å lage et helhetlig og universelt utformet skiltsystem for Historisk museum, men ambisjonen stopper ikke der. Blir resultatet vellykket, vil det kunne peke fremover for museer og kulturinstitusjoner både i inn- og utland.

Historisk museum vil utforske hva som er den beste måten å lede et mangfold av publikum gjennom museet på.

Fakta om designstøtte til inkluderende design

  • Designstøtte til inkluderende design blir delt ut av DOGA på vegne av Kultur- og likestillings-departementet, og er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge»
  • Designstøtten er en del av DOGAs Innovasjon for alle-program for inkluderende design og universell utforming
  • For å få designstøtte må man benytte profesjonell designkompetanse
  • Designstøtten har blitt delt ut siden 2020 og i 2022 var det 92 søknader
  • Senteret for et aldersvennlig Norge er partner til designstøtten i 2022

Vil bli best i verden på strømming av musikk

  • Oppdragsgiver: VIERLIVE
  • Designpartner: Inklud

I løpet av noen intense dager i mars 2020 ble VIERLIVE stablet på beina av musikere, filmskapere og utviklere. Hensikten var å skape en ny type strømmeplattform som faktisk hjelper artister og apparatet rundt med å tjene penger på strømming.

Siden den gang har det norske oppstartsselskapet arrangert og strømmet mer enn 150 konserter, solgt mer enn 70 000 billetter til fans i mer enn 100 land og mottatt flere utmerkelser – blant annet DOGA-merket for design og arkitektur.

To år med drift har gitt mange høydepunkter og seiere – men også en del utfordringer. Nå ønsker VIERLIVE å ta et nytt og viktig steg i sin utvikling. De vil bli verdens mest tilgjengelige plattform for strømming av livemusikk.

Sammen med Inklud, et byrå som spesialiserer seg på digital tilgjengelighet, skal selskapet nå samle og kartlegge sine erfaringer og gjennomgå alt av tilbakemeldinger, feilrapportering og dialog med kundene. Innsikten skal brukes for å skape en enda bedre og mer sømløs tjeneste.

Inklud skal bruke sin kompetanse på universell utforming for å gjøre strømmetjenesten tilgjengelig for alle. På den måten kan alle delta på kultur- og konsertarrangementer, uavhengig av funksjonsnivå.

VIERLIVE vil gjøre strømmetjenesten sin mer tilgjengelig for et større funksjonsmangfold gjennom å jobbe videre med universell utforming.

Inkluderende visuell identitet

  • Oppdragsgiver: Vilje Bionics
  • Designpartner: Geelmuyden Kiese

Du kan lage verdens beste produkt, men dersom du ikke klarer å formidle hva det gjør, er alt bortkastet. Det er derfor Vilje Bionics, en innovativ norsk hjelpemiddelprodusent, nå skal skape en mer inkluderende identitet, kommunikasjon og merkevare.

Vilje er i ferd med å utvikle en robotarm som kan forandre livet til personer med nedsatt funksjonsevne i armer og hender. Robotarmen ABELarm sitter utenpå armen til brukeren og bruker elektriske motorer for å bevege skulder, albue, håndledd og hånd. Målet med armen er å gjøre brukerne mer selvstendige og samtidig lette arbeidsmengden for helsepersonell og pårørende. 

Likevel er det mange hindringer i veien. Mange føler at hjelpemidler er både skremmende og stigmatiserende, og har kanskje dårlige opplevelser med produkter som ikke passet for dem. Dette kan føre til sosial isolering og nedsatt livskvalitet.

Pårørende og helsearbeidere mangler ofte den tekniske forståelsen til å formidle robotarmens bruksområder og nytteverdi til brukere. Myndigheter mangler ofte fagkunnskapen til å forstå hvor nyttig robotarmen kan være og hvorfor det er verdt å bruke tid og penger på den. Også investorer og medarbeidere må forstå selskapet og verdien av det som lages. 

Vilje Bionics skal derfor få hjelp av Geelmuyden Kiese til å utvikle og forankre en mer inkluderende identitet. Ved hjelp av dybdeintervjuer skal de hente inn informasjon fra brukere, helsepersonell, kunder, investorer og ansatte. Denne informasjonen blir deretter strukturert og gjort tilgjengelig for de som skal jobbe videre med design og merkevarebygging.

Mann med armprotese holder en kaffekopp.
Vilje Bionics, en innovativ norsk produsent av robotarm, vil skape en inkluderende identitet og merkevare rundt produktene sine.
Foto: Vilje Bionics
Kvinne med håndprotese trener på å holde en kaffekopp.
Foto: Vilje Bionics

Vil mobilisere de pårørende

  • Oppdragsgiver: Tellu
  • Designpartner: Halogen

Hvert år får 10 000 nordmenn påvist demens, og vi lever lengre enn noen gang før. Dette betyr at behovet for helsehjelp vil fortsette å øke. Samtidig mangler vi i dag tusenvis av sykepleiere og annet helsepersonell. Derfor må vi finne ut hvordan vi i fremtiden kan yte helsehjelp til flere med mindre ressurser.

Det er et mål at flest mulig skal få bo hjemme lengst mulig, og at stadig flere helsetjenester flyttes inn i hjemmet. Pårørende som ønsker å bidra, kan avlaste helsetjenesten og være en viktig ressurs.

Tellu er allerede en betydelig aktør innen velferdsteknologi. De utvikler løsninger som skal gjøre hverdagen enklere for både helsepersonell, de som mottar helsehjelp og deres pårørende. Nå jobber de med å utvikle en løsning hvor pårørende kan kommunisere med helsepersonell, delta aktivt i omsorgen og ikke minst føle seg tryggere ved å være informert.

Pårørende er en svært sammensatt gruppe med ulike krav. Derfor har Tellu kartlagt hva slags behov og ønsker de har samt sett på helsepersonellets behov og virksomhetenes forventninger. Nå skal designselskapet Halogen hjelpe til med å videreutvikle konseptet. Ved å jobbe systematisk med inkluderende design allerede før den første koden skrives, øker sjansen for at løsningen blir enkel, intuitiv og trygg å bruke for et bredt mangfold av mennesker.

Dataanimasjon som viser hvordan en samtale mellom helsepersonell og pårørende kan forløpe.

Tellu jobber med en digital løsning slik at pårørende enklere kan kommunisere med helsepersonell, delta aktivt i omsorgen og ikke minst føle seg tryggere ved å være informert.

Foto: Tellu

Design som beveger

  • Oppdragsgiver: Sopra Steria / MoveMe
  • Sopra Steria benytter intern designkompetanse i prosjektet

Om lag 12 000 personer i Norge lever med cerebral parese, en tidlig hjerneskade som kan føre til bevegelsesvansker og læringsproblemer. Hvert år får rundt 150 barn denne diagnosen.

Ett av disse barna var Mikkel. Han trengte hjelp med alle hverdagslige ting. Mamma og digital designer Lena Tønseth ble frustrert over gammeldagse, dyre og lite brukervennlige hjelpemidler som skapte frustrasjon hos de som skulle håndtere det. Hun ønsket å lage en enklere, lettere og rimeligere løsning til sønnen sin og menneskene rundt han som skulle bruke det.  

Lena fikk med arbeidsgiver Sopra Steria på laget. Nå har de utviklet MoveMe, som er små bevegelsessensorer koblet opp mot en app. Løsningen bruker årsak/virkning-prinsippet for å motivere mennesker med sterkt redusert motorisk kontroll til å kunne bevege seg mer, kommunisere, og få deltatt mer i sitt eget liv. Målet er å hjelpe personer med cerebral parese, men også slagpasienter og mennesker med ALS, MS og locked in-syndrom. Løsningen bidrar til  en bedre hverdag for bredden av denne målgruppen inkludert familie og alle andre i møte med disse. 

Prosjektet trekker på tunge samarbeidspartnere som Sunnaas sykehus, Aurora verksted, nevrologer og forskere og har prøvd ut prototyper med både Mikkel og en rekke testfamilier. Nå får Sopra Steria og MoveMe designstøtte for å gjennomføre mer omfattende brukertester. Målet er å komme nærmere et ferdig produkt som kan selges gjennom Hjelpemiddelsentralen.

Med appen MoveMe håper Sopra Steria å motivere mennesker som for eksempel lever med cerebral parese til å bevege seg mer, kommunisere, og få deltatt mer i sitt eget liv. En viktig gevinst er at mer brukervennlige løsninger som gir bedre effekt også bidrar til forenkling og forbedring for familie og andre som skal håndtere produktet i hverdagen.

Nye kulturbehov etter pandemien

  • Oppdragsgiver: Bodø 2024
  • Designpartner: by north

Helt siden 2006 har Parkenfestivalen i Bodø vært blant landets mest populære musikkfestivaler. I 2020 måtte festivalen avlyses på grunn av covid-19. Dette satte i gang en litt annerledes tankerekke: Hvordan kan Parken og andre arrangementer i fremtiden nå ut til de som ikke kan eller vil komme?

Om to år blir Bodø europeisk kulturhovedstad. Organisasjonen Bodø2024 har ansvar for planleggingen av det prestisjetunge prosjektet. Nå ønsker de å utforske hvordan kulturarrangementer som Parkenfestivalen kan bli tilgjengelig for alle.

I likhet med de fleste musikkfestivaler tilbyr Parken fasiliteter for personer med funksjonsnedsettelser. Men hva med studenten som ikke har råd til å reise hjem, alenepappaen som ikke får barnevakt, hun som er overfølsom for høye lyder og han som sliter med angst?

Det lokale designbyrået by north skal hjelpe Bodø2024 med å se nærmere på hvilke grupper som blir ekskludert fra kulturarrangementer som Parken – og hvordan slike arrangementer likevel kan nå ut til alle. by north skal hente inn erfaringer fra Parkenfestivalen og den lokale konsertscenen Svømmehallen.

Dette forprosjektet skal sørge for at Bodø2024 får den riktige innsikten, slik at de treffer riktige valg i det videre arbeidet.

Bodø 2024 ønsker å gjøre kulturarrangementer som Parkenfestivalen mer inkluderende for alle

Vil trene utviklingshemmede

  • Oppdragsgiver: Empo
  • Designpartner: Designit

Mens funksjonsfriske kan velge og vrake i treningsapper, er utvalget beskjedent for folk med utviklingshemming. Samtidig er overvekt og inaktivitet et stort problem for mange i denne gruppen.

Mats Sollid har utviklingshemming, og jobber med medieproduksjon i Empo. Han er over gjennomsnittet opptatt av trening, og han fnyser av brus og usunn mat. Under koronapandemien laget Mats egen treningsvlog. Nå skal den tidligere Gullruten-vinneren lage treningsapp for mennesker med utviklingshemming. Den første i verden!

Men hvordan kan en slik app bli brukervennlig, motiverende og morsom nok til å fenge målgruppen? Ved hjelp av Designit skal Empo nå samle kunnskap om dette. Designselskapet skal intervjue mulige brukere og opprette testgrupper for å prøve ut både øvelser og funksjonalitet.

I tillegg har Empo fått med en rekke fagpersoner på laget, blant annet nevrolog Nils Olav Aannonsen ved Oslo Universitetssykehus, enkeljympatrener Anna Mohr og idrettsfysiolog og personlig trener Stian Kovalseth. Pål Anders Ullevålseter og Karsten Warholm bidrar med egne treningsøkter i appen.

Prosjektet blir fulgt av et kamerateam og skal bli en egen TV-serie.

Bildet viser to personer som gjør en treningsøvelse.

Empo jobber med en treningsapp laget for utviklingshemmede. På bildet får Mats fra Empo instruksjon fra trener Anna Mohr.

Foto: Empo

Turisme som alle har nytte av

  • Oppdragsgiver: Sogndal kommune
  • Designpartner: Lokalt Byrå

Turister kan være både en velsignelse og en forbannelse. De skaper inntekter og arbeidsplasser, men sliter på infrastruktur, natur, plass, og, i ytterste forstand, lokalbefolkningens velvilje.

De tre bygdene Solvorn i Luster, Undredal i Aurland og Fjærland i Sogndal kommune er innfallsport til den spektakulære Sognefjorden. I høysesongen mottar de et storinnrykk av turister. Dette er de rett og slett ikke dimensjonert for.

Sogndal, Luster og Aurland er allerede i gang med et omfattende innovasjonsprosjekt i regi av Gnist-programmet til DOGA. Her utforsker de bærekraftige reiselivsmodeller som bygger på lokale kvaliteter og særegenheter.

Nå får de i tillegg designstøtte for å satse på inkluderende medvirkning. For at innovasjonsprosjektet skal lykkes, er det nemlig helt avgjørende å hente innspill og kunnskap fra lokalsamfunnene. Ved hjelp av Lokalt Byrå og Æra Strategic Innovation skal prosjektet teste og utvikle nye idéer sammen med innbyggerne, organisasjonslivet og næringslivet i de tre kommunene. Særlig viktig blir det å lytte til det mangfoldet av stemmer som ellers sjeldent blir hørt.

Bilde av Sogndal
Sogndal kommune får designstøtte for å utforske bærekraftige og inkluderende reiselivsmodeller som bygger på lokale kvaliteter og særegenheter.
Foto: Sogndal kommune

Lager alternativ bygdetransport

  • Oppdragsgiver: Åseral kommune
  • Designpartner: Inventas Kristiansand

I distriktskommuner som Åseral, er bilen konge. Store avstander og spredt bosetning gjør lokalbefolkningen avhengig av bilen. I tillegg ligger det tre populære hyttegrender i kommunen, som man også trenger bil for å komme til.

Kommunen ønsker derfor å se på alternativer til privatbilisme, både for å redusere trafikk og forurensning, gjøre veiene tryggere for trafikanter og komme ruskjøring til livs. Med Inventas Kristiansands hjelp skal Åseral finne nye veier.

Dette kan innebære en bygderute eller en «hent meg»-tjeneste, der innbyggere og hyttefolk på en enkel, forutsigbar og rimelig måte kan komme seg dit de skal. Uansett er målet at løsningen skal forbedre og forenkle hverdagen til unge, voksne og eldre, og at møteplasser og aktivitetstilbud i kommunen blir så tilgjengelige som mulig.

Kollektivtilbud i grisgrendte strøk er også en utfordring i mange andre distriktskommuner. Gjennom systematisk arbeid skal Åseral og Inventas Kristiansand utvikle et konsept som er praktisk gjennomførbart og økonomisk bærekraftig – og som kan overføres til andre kommuner. Designstøtten vil bidra til å inkludere et større mangfold av mennesker i innovasjonsprosessen.

Hyttekommunen Åseral vil gjøre innbyggere og besøkende mindre avhengige av bil for økt trygghet og tilgjengelighet for alle
Foto: Åseral kommune

Skal få designtenkning i ryggmargen

  • Oppdragsgiver: Deichman
  • Deichman benytter intern designkompetanse i prosjektet

Bibliotek i dag handler å være et fristed, der du skal få kunnskap, opplevelser og inspirasjon. Deichman bibliotek i Oslo vil gi alle innbyggere lik mulighet til å ta del i byens 22 fysiske biblioteker og bibliotekets digitale tilbud. De ønsker flere inkluderende og inspirerende møteplasser for et stort mangfold av mennesker.

Dette krever at alle som utvikler tjenester og konsepter i Deichman har designtenkning i ryggmargen. Nå får Oslos hovedbibliotek designstøtte for å jobbe strategisk med brukerforståelse, universell utforming og designtenkning. For å avdekke behov og muligheter skal Deichman kjøre en rekke workshoper i lokalbibliotekene. De skal også intervjue et bredt utvalg av lånere og ansatte for å bringe inn ulike perspektiver.

Dette skal munne ut i en helhetlig designstrategi og verktøykasse for de ansatte, som legger grunnlaget for det videre arbeidet. Deichman ønsker at nybrottsarbeidet også skal komme andre folke- og universitetsbiblioteker til gode når de skal utvikle sine egne inkluderende strategier.

Jente leser bok på Fubiak, Deichman Furuset.
Ei jente leser bok på Fubiak, Deichman Furuset.
Foto: Erik Thallaug

Virtuell synshjelp på mobilen

  • Oppdragsgiver: Sopra Steria / illumie
  • Sopra Steria benytter intern designkompetanse i prosjektet

Om lag 1 av 16 nordmenn lever med en eller annen form for synshemming. Med bedre tilpassing kunne mange hatt mer selvstendige liv, men tradisjonelle tilgjengelighetstiltak er ofte kostbare og monner ikke alltid.

I to år har Sopra Steria jobbet med å utvikle teknologi som kan hjelpe blinde og svaksynte  til å navigere med å utforske verden rundt seg. Resultatet er illumie Geonotes, en mobilapp som bruker utvidet virkelighet for å veilede på ukjente steder. Geonotes kan gi stedsbasert informasjon innendørs og på offentlige steder, hvor GPS ikke strekker til. 

Gjennom Norges Blindeforbund har utviklerne og designerne allerede skaffet mye kunnskap om målgruppens behov og forutsetninger. Nå får prosjektet designstøtte for å jobbe videre med brukervennlighet og testing av løsningen. Geonotes er en løsning som vil gavne et stort mangfold av mennesker som ønsker og trenger hjelp til enklere navigering på nye steder. 

Bildet viser en mobiltelefon med Sopra Sterias app illumie, som tilbyr virtuell synshjelp på mobilen.
Mobilappen illumie bruker utvidet virkelighet (AR) for å hjelpe både blinde og svaksynte med flere til å finne veien, også innendørs hvor GPS er til liten hjelp.
Foto: Sopra Steria

Satser på mangfold i rekruttering

  • Oppdragsgiver: Schibsted
  • Samarbeidspartner: Skogstad&Co

Når vi leter etter en ny medarbeider, ender vi ofte opp med å gi jobben til noen som ligner på oss selv. I slike situasjoner er annerledeshet en ulempe. Det vil Schibsted gjøre noe med.

Hvert år ansetter mediekonsernet flere hundre nye medarbeidere. Nå ønsker de å få mer mangfold inn i rekrutteringen. Ved å gi alle lik mulighet, uavhengig av kjønn, alder, kultur, etnisitet eller funksjonsnedsettelse, øker sjansen for å få tak i den dyktigste kandidaten – og ikke bare den som speiler rekruttereren best.

Sammen med Skogstad&Co, et rekrutterings- og konsulentselskap innen ledelse, skal de kartlegge kunnskap og holdninger i mangfoldsrekrutteringen hos Schibsted. Nøkkelpersoner skal intervjues, og funnene skal deretter sammenstilles og danne utgangspunkt for tiltak for videre inkluderings- og mangfoldsarbeid i organisasjonen.

Mediekonsernet Schibsted ved inkluderingssjef Sumeet Singh Patpatia vil bli bedre på mangfoldsrekruttering.

Turisme for alle

  • Oppdragsgiver: Beitostølen Fellesgoder
  • Designpartner: Valdres Natur- og Kulturpark

Å velge et reisemål som passer, kan være en prøvelse selv for funksjonsfriske. Har du spesielle behov, blir det straks enda mer utfordrende.

Beitostølen har lagt mye ressurser i å være et reisemål for alle. Målet er å bli Norges best tilrettelagte destinasjon for alle typer mennesker. Da må de også spre kunnskap om mulighetene Beitostølen har å by på, og hvordan et stort mangfold av mennesker kan finne seg til rette der.

På Beitostølen ser de nemlig på funksjonsnedsettelse som en tilstand, og ikke som en gruppe mennesker. Dermed inkluderes både han som sitter i rullestol og hun som nylig har brekt beinet. Omkvedet er at universell utforming er nødvendig for noen, men en berikelse for alle.

Derfor ønsker Beitostølen Fellesgoder nå å lage en reiselivsstrategi og en nettportal som løfter det gode arbeidet som er gjort med universell utforming. Planen er også å utvikle flere fysiske installasjoner med informasjon om tur- og uteområder, som vil gi en bedre opplevelse for alle som trenger tilrettelegging og mer informasjon. Med seg på laget har de Kreativ Strek og Valdres Natur- og Kulturpark.

En mann i solbriller og langrennstøy mottar en take away-pose med mat av en kvinne i forkle. Mannen har et amputert bein, og sitter på en skikjelke.
Beitostølen ønsker å bli Norges best tilrettelagte destinasjon for alle typer mennesker. Da må de også spre kunnskap om mulighetene fjellandsbyen har å by på, og hvordan et stort mangfold av mennesker kan finne seg til rette der.

Gjør innholdsfortegnelsen forståelig

  • Oppdragsgiver: CCE
  • Designpartner: Kolbrun retorikk

For flere hundre tusen nordmenn er matallergi og -intoleranse en del av hverdagen. Innholdsfortegnelsen på matemballasjen handler i ytterste forstand om liv eller død.

Likevel står pakningsinformasjonen ofte med liten skrift og elendig kontrast. Den kan være utfordrende nok å lese selv for deg med friske øyne. Hva om du i tillegg er svaksynt, har dysleksi eller ikke kan språket?

Selskapet CCE står bak CanEat, en mobilapplikasjon som hjelper deg å unngå matvarer som er skadelige for deg. I appen kan du lage egne filtre over allergener du ikke tåler. Når du så skanner en matvare, får du beskjed om den er trygg for deg eller ikke.

I første omgang er appen tilpasset personer med cøliaki. Snart står andre brukergrupper for tur. Nå får CCE og Kolbrun retorikk designstøtte for å avdekke behovene og utfordringene til brukerne, matvareindustrien og helsevesenet. Målet er å gjøre det unødvendig å lese de uleselige innholdsfortegnelsene.

Øker satsingen på universelle møteplasser

  • Oppdragsgiver: Vestre
  • Designpartner: Studio Føy

Vestre er en norsk produsent av bymøbler som bidrar til å skape sosiale møteplasser verden over. Nå vil de satse enda sterkere på universell utforming. Sammen med Studio Føy får de designstøtte av DOGA til å gjennomføre to inkluderende designprosjekter.

Over 70 prosent av møblene Vestre lager går til eksport, og de to samarbeidspartnerne har kartlagt regler og anbefalinger for universell utforming i en rekke land. Men siden regelverket for universell utforming varierer fra land til land, må det mye spesialtilpasninger til. Dette tar tid og koster penger, både for Vestre og kundene.

Vestre har satset på universelt utformede møbler i 75 år, men ser at noen møbler kan trenge oppdateringer slik at de blir enda mer tilgjengelige for enda flere mennesker i alle land. Kunnskapen fra forprosjektet skal brukes til å gå igjennom hele den omfattende produktporteføljen til Vestre, og se på muligheten for å tilpasse noen av dem. Dette vil skje i samarbeid med Vestres designere, som eier designet.

Vestre ønsker også å bruke sin nyervervede kunnskap til å utvikle et konsept for en ny møbelserie som tilfredsstiller kravene som stilles til universell utforming i de viktigste eksportmarkedene. Møblene må være gjenkjennelige som Vestre-møbler samtidig som de skal ta høyde for en omfattende liste med krav og anbefalinger.

Bildet viser tre kvinner som sitter på en benk, en rullestol står ved siden av.

Utemøbelprodusenten Vestre eksporterer over 70 prosent av møblene de lager. Regelverket for universell utforming varierer fra land til land. Nå får de designstøtte til blant annet å utvikle et konsept for en ny møbelserie som tilfredsstiller de strenge kravene som stilles til universell utforming i de viktigste eksportmarkedene. 

 

 

Foto: Vestre

Bedre bydesign gjør vinteren lettere for eldre

  • Oppdragsgiver: AT Arkitektur
  • AT Arkitektur benytter intern designkompetanse i prosjektet

Flere enn hver sjette innbygger i Bodø er over 65 år, og antallet øker i årene som kommer. Norske byer har ofte lange vintre, og når vi blir eldre kan vi streve mer når klimaet blir hardere og sola forsvinner bak fjellet. Kulde, mørke og isglatte fortau kan øke risikoen for fall og brudd, og også redusere eldres aktivitetsnivå og lede til mer isolasjon og depresjon.

Likevel er dette problemet sjelden på dagsorden, selv ikke i Norges nordligste landsdel. Dette ønsker AT Arkitektur å forandre på. I tett dialog med ulike fagdisipliner og ansvarsområder vil det nordnorske arkitektkontoret at vi beveger oss bort fra den tradisjonelle silotenkningen når vi legger utviklingsplaner og designer boliger, kommunale tjenester og transport- og fritidstilbud. De vil hjelpe de eldre med å selv sette problemer på dagsorden.

Nå mottar de designstøtte for å gå i gang med et forprosjekt i Bodø. Foreløpig finnes det lite kunnskap om hva eldre selv synes er de største utfordringene med å bo i en vinterby. Designstøtten fra DOGA gjør at AT Arkitektur kan bruke mer tid og ressurser på å finne ut av dette.

Med seg på laget har de arkitekter, designere, og planleggere samt kommuneoverlege i Bodø og en allmennlege som har spesialisert seg på skrøpelighet og samfunnsmessig forebygging. Forprosjektet går gjennom hele høsten og vinteren, og skal munne ut i en klar plan for hvordan Bodø og andre steder kan gjøre vinterbyen mer inkluderende - også for en aldrende befolkning.

AT Arkitektur skal koble tjenestedesign, byutvikling og helse for å avdekke hvordan mer helhetlig planlegging kan gjøre vinterbyen bedre for eldre.

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.