Vi befinner oss i 2040. Hva har skjedd? Hvor bor vi, og hvordan bruker vi stedene vi bor? Har pandemien hatt noen langsiktig innvirkning? Og hva med klimaendringene? Hvem er det som bestemmer over utviklingen, og hvem har innflytelse til å endre og utvikle måten vi lever sammen på?
Framtiden rommer store og viktige spørsmål, også innenfor stedsutviklingen. For å kunne svare dem ut må vi tenke på en helt annen måte enn det vi har gjort til nå, for det er måten vi har tenkt på fram til nå som har skapt de utfordringene vi står overfor i dag.
Vi har en tendens til å planlegge framtiden basert på våre erfaringer fra fortiden. Data modellerer framtiden basert på et stadig voksende nettverk av komplekse algoritmer. Å stole utelukkende på fortid for å ta beslutninger for nåtid og framtid, er bare å se en del av bildet.
Bakgrunn for prosjektet
I 2019 hadde DOGA to prosjekter som utforsket framtiden, Framtidslaboratoriet og Framtidsfabrikken. Begge prosjektene tok i bruk ulike metoder og kom fram til ulike resultater for hvordan år 2040 kunne se ut. Erfaringene vi gjorde oss da ligger til grunn når vi nå utvikler det nye prosjektet Rurale framtider .
DOGA er opptatt av å finne nye metoder for å sikre en innovativ og bærekraftig utvikling av de stedene vi bor, både for nåværende og kommende generasjoner. Koronakrisen har forsterket behovet for nye metoder for å kunne planlegge under usikkerhet.
Framtidsscenario er en kjent metode for å kunne planlegge langsiktig, for å kunne vurdere alternativer og kunne treffe riktige beslutninger i dag for å møte de utfordringene som kommer. Scenariometodikk er likevel ikke utbredt i en stedsutviklingskontekst.
Framtidsscenarier skal ikke brukes for å spå framtiden, men for å forestille flere mulige framtider. Vi etablerer konkrete og troverdige scenarier, for så å benytte disse som verktøy for å identifisere nye trender og diskutere dem i en strategisk sammenheng, og ta bedre beslutninger. Scenariotenkning beskriver altså ikke hvordan vi tror utviklingen vil arte seg, men anerkjenner at det eksisterer flere mulige utviklingsretninger. Dette gir innbyggere og beslutningstakere en mulighet til å kartlegge, forstå og reagere bedre på trender i dag, for framtiden.
Distriktskommuner og ungdom
I et prosjekt om framtiden er det naturlig å involvere framtidens innbyggere, nemlig ungdom. Vi har også tidligere gjennom rapporten «Medbestemmelse Millenials», gjennomført av Opinion for DOGA, avdekket at kun 7% av dagens millennials (innbyggere mellom 25-38år) opplever stor grad av påvirkning på bostedet sitt. Ved å engasjere denne gruppen i dette prosjektet, skal vi blant annet spørre hva som må til for at graden av medbestemmelse kan økes og hvor viktig dette er for et stedsattraktivitet.
Vi har også ønsket å ta utgangspunkt i distrikts- Norge. Dette er fordi mye av norsk industri har utgangspunkt nettopp her, men bedriftene er avhengige av å få tak i nok kompetent arbeidskraft i årene som kommer. Å skape attraktive steder, og se steds- og næringsutvikling i en sammenheng er da en nøkkel.
Vi er så heldige å ha fått til et samarbeid med to grupper som er opptatt av begge deler: Distriktssenteret og prosjektet Ungdommens distriktspanel, samt Flow Norway som leder prosjektet 2020x.
Ungdommens distriktspanel er ti ungdommer mellom 14 og 23 år som våren 2021 skal gi regjeringen ti råd om fremtidas distriktspolitikk. Det betyr at de skal gi råd om hva regjeringen bør gjøre for det skal være godt og attraktivt å bo og arbeide i hele Norge også i framtida.
Prosjektet 2020x drives av millennials, og er en videreføring av fjorårets suksess prosjektet Nye stemmer hvor 100 unge voksne mellom 18 og 34 år fra hele Nord-Norge involvert for å dele hva som betyr noe når de gjør sine valg om jobb, bosted, utdanning, fritid og livsstil.
Hva skjer nå?
Gjennom høsten vil vi gjennomføre workshops rundt om i landet med de ulike gruppene Ungdommens distriktspanel og 2020x. Sammen skal vi prøve å skape alternative framtidsscenarioer.
Prosjektet vil avsluttes hos DOGA med et interaktivt seminar i november. På dette seminaret vil vi presentere framtidsscenarioene, samt visualisere og tilrettelegge for en innføring i framtidsscenario-metodikk.
1) En kunnskapsrapport som kan brukes:
- Av kommunene inn i sin framtidsplanlegging
- Som underlag til utforming av ny politikk
- Til å inspirere og engasjere beslutningstakere og andre interessenter til å ta riktige valg for framtiden
2) En workshopmodul og en prosess for framtidsscenarier i en stedsutviklingssammenheng.
- Modulen skal i første omgang legges inn i DOGAs digitale medvirkningsplattform Folketråkk som et medvirkningsverktøy.
- Det skal gjennomføres et avslutningsseminar med opplæring i metoden.
