Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Arkitektur og folkehelse

Det er en nær sammenheng mellom utformingen av vårt fysiske miljø og aktivitetsnivået i befolkningen, både fysisk og sosialt. 

Det er bred politisk enighet om viktigheten av forebyggende og tverrfaglig folkehelsearbeid i norske kommuner. I regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet (2020), hvor bl.a. DOGA bidro med innspill, er det en tydelig satsning på økt fysisk aktivitet på tvers av sektorer og departementer.

I Folkehelsemeldingen «Gode liv i et trygt samfunn» (2018–2019) er forebygging av ensomhet et av tre fokusområder. Men, i begge meldingene mangler fokuset på hvordan kommunene kan og bør forebygge ensomhet og stimulere til fysisk aktivitet gjennom de bygde omgivelsene.

Hverdagsreisen er et utforskende prosjekt som skal gi mer kunnskap om hvordan mennesker beveger seg og valgene de tar i nærområdene sine, samtidig som det skal bidra til at flere kommuner benytter design- og arkitekturkompetanse i sitt lokale folkehelsearbeid. 

Søknaden for å delta på Hverdagsreisen 2024 har nå åpnet. Fristen for å søke er 15. april.

Fyll ut søknad her (Office Forms) >>

Hverdagsreisen – innsikt og testing

Hverdagsreisen består av to deler, en innsiktsdel og en del med prototyping/ testing. Første del av Hverdagsreisen skal kartlegge bevegelsesmønster i hverdagen og gi nye innsikter om hvorfor barn, unge, voksne og eldre beveger seg som de gjør. I Hverdagsreisen er det innbyggeren som er den praktiske hovedpersonen, ikke bare en del av en statistikk eller et faktagrunnlag. I løpet av hverdagen beveger du deg ofte på tvers av både eiendomsgrenser og kommunale ansvarsområder.

Synliggjøringen av hverdagsreisene forteller ikke bare hva som hemmer og fremmer hverdagsaktiviteten vår, men åpner også opp nye perspektiv på hvorfor vi velger som vi gjør. 

En hverdagsreise kan beskrives som en brukerreise, et sentralt begrep i tjenestedesign. Et viktig element i tjenestedesign er at man vektlegger hvert steg brukeren tar og hvorfor, og hvordan det oppleves. Dette synliggjør valgsituasjoner som oppstår, hva som påvirker valgene, og hva som kan endres. Veien mellom analyse og løsning fremstår som kortere når man selv kan se hva som påvirker de dagligdagse valgene — og eierskapet til mulige løsninger er også mer naturlig plassert lokalt enn i en mer tradisjonell toppstyrt planleggingsprosess. 

Men det er ikke nok å dokumentere innsikt: Hverdagsreisen går et skritt lenger, inn i prototyping og testing av fysiske tiltak. Formålet med Hverdagsreisen del 2 er å teste om og i så fall hvordan man kan påvirke hverdagsreisene som er dokumentert i del 1 ved å gjøre små inngrep i de fysiske omgivelsene på stedet, og hvordan effekten av disse inngrepene endrer seg gjennom flere runder med justeringer – den iterative metodikken som i designfaget kalles ‘prototyping’.

Tanken er å påvirke de lokale hverdagsreisene med såkalte nudge, eller ‘dult’, og undersøke hvordan fysiske endringer påvirker hverdagsatferden. Del 2 refererer dermed direkte til innsiktene i Del 1 — og vil fungere både som en videreutvikling av metoden og test av innsiktene. 

De fysiske tiltakene er ikke tenkt som endelige løsninger på de konkrete problemene kommunene har identifisert, men heller som ‘dult’ i retning av mer fysisk aktivitet og muligheter for sosialt samvær, basert på hvordan man har forstått hverdagsreisene i Del 1, og hva som påvirker dem. 

Gjør det selv!

Gjennom 2021 og 2022 testet vi Hverdagsreise-metodikken med seks kommuner fra Sunne kommuner-nettverket. Erfaringene fra både innsiktsdelen og prototyping/testing ble samlet og oppsummert av designere og arkitekter i Comte Bureau. Resultatet er en metodeguide, «Hverdagsreisen Do-It-Yourself», som skal gjøre det mulig for en aktør, for eksempel en kommune, å samle innsikter og teste tiltak på egen hånd. Guiden kan du studere og laste ned her (PDF). 

Hverdagsreiseanalysene skal se på sammenhengene mellom det sosiale og det fysiske, og involverer ulike kompetansefelt. For å kartlegge og teste sammenhengene i bruken av de bygde omgivelsene er det godt mulig man må benytte seg av flere metoder, f.eks. både observasjon, som kan gi objektive/målbare data, og dybdeintervjuer. Det er nødvendig at kommunen stiller med tverrfaglig kompetanse for å få effekt av arbeidet, og det kan være en fordel å engasjere ekstern kompetanse fra design- og arkitekturfeltet. Guiden har gode forslag til hvordan et tverrfaglig team kan rigges og samarbeide. 

Hverdagsreisen baserer seg på en åpen og utforskende tilnærming hvor løsningen utvikles etter at man har forstått hva problemet er og hvilke behov som skal løses. Metoden er en sammensatt tilnærming for å generere løsninger med utgangspunkt i reelle behov, ikke hva folk sier de ønsker. Ambisjonen for metoden er at den kan supplere kommunens arbeid med folkehelse og bidra til en stedsutvikling som skaper mer fysisk aktivitet og flere sosiale møter. 

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.