Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Jacob-prisen

Jacob-prisen har fått navnet etter formgiveren og gullsmeden Jacob Prytz. Han var også den første til å motta prisen 1957. Under 1950/60-tallet var Jacob-prisens vinnere forankret i en design- og kunsthåndverksarv med røtter i solid håndverkstradisjon. Perioden fikk navnet Scandinavian Design og regnes som gullalderen i norsk formgivning.


Hvem blir den neste Jacob-prisvinneren?
Send oss dine nominasjoner innen 20. oktober.

Jacob Tostrup Prytz. (Foto: ukjent fotograf / Oslo Bymuseum)
Jacob Tostrup Prytz. Skål i sølv og emalje. Utført ved J. Tostrup. Ca. 1937. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

Glassdesigneren Willy Johansson fikk prisen samme år som Jacob Prytz. Johansson vokste opp i og rundt det kreative miljøet på Hadeland Glassverk. Samtidig var han en av de første generasjoners håndverkere som hadde en målrettet designutdannelse. Kombinasjonen håndverks- og formgiverkompetanse bidro sterkt til kvalitetshevingen innenfor det norske designmiljøet. Møbelkunstneren Bjørn Ianke hadde et tilsvarende utgangspunkt da håndverket var grunnlaget for hans designgjerning. Han fikk Jacob-prisen 1960.

Bjørn Iankes høyryggede konferansestol i teak utført ved A. Huseby & Co. i Oslo. Møbelstoff av Jacob-prisvinneren Elise Jakhelln. (Foto: Mats Linder)
Bjørn Ianke ble tildelt Jacob-prisen av juryformann Jens von der Lippe i 1960. (Ukjent fotograf)

Smykkedesigner Tone Vigeland var kun 27 år da hun ble tildelt Jacob-prisen 1965. Da hadde Vigeland vært aktiv designer i syv år. Tre år senere fikk glassdesigneren Benny Motzfeldt prisen. På daværende tidspunkt hadde hun begynt å eksperimentere med kunstglass på Randsfjord Glassverk. Hennes internasjonale gjennombrudd kom noen år senere på Glasshytta på brukskunstsenteret PLUS. Juryen så kvaliteten og potensialet hos de to formgiverne før den slo ut i full blomst.

Tone Vigeland. (Ukjent fotograf)
Tone Vigelands øresmykke Slynge ble utført ved PLUS for Norway Silver Designs fra 1958. (Foto: Mats Linder)

Grete Prytz Kittelsen hadde en lang karriere bak seg da hun i 1972 mottok Jacob-prisen. Hennes modernistiske smykker skapte overskrifter allerede tidlig på 1950-tallet. Allemannseie ble Prytz Kittelsen med skåler og fat i emaljert metall som hun utformet for firmaet Cathrineholm i 1950/60-årene.

Grete Prytz Kittelsen og mannen Arne Korsmo danser sammen i deres nyoppførte hus i Planetveien 12 i Oslo. (Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo)
Grete Prytz Kittelsen. Fat i emalje med stripedekor. Produsert av Cathrineholm fra 1956. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

Industridesigneren Tias Eckhoff ble Jacob-prisvinner 1974. Eckhoff slo igjennom med serviset Det Riflede, produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik fra 1950. Senere kom designklassikere på rekke og rad. Bestikket Maya er en internasjonal bestselger som fortsatt er i produksjon. Hans kollega, industridesigner Bjørn A. Larsen, fikk prisen to år etterpå. Larsens produksjon er noe mer anonym, men den fikk allikevel et stort nedslagsfelt. Vindus- og dørvridere for Trio Fabrikker ble standard i mange hjem under 1950/60-tallet.

Tias Eckhoff. (Foto: Teigen)
Tias Eckhoff. Maya bestikk i rustfritt stål. Opprinnelig produsert av Norsk Stålpress. (Ukjent fotograf / DOGA)

Under 1970-tallet var det for øvrig en jevn fordeling mellom kunsthåndverkere og designere som prismottakere. Pottemakerparet Margrethe og Jens von der Lippe fikk prisen i 1970, emaljekunstneren Charlotte Block Hellum var hele 64 år da hun ble Jacob-prisvinner 1975 og glassformgiveren Severin Brørby hadde jobbet for Hadeland Glassverk i mer enn 20 år da han i 1979 fikk den anerkjente prisen.

Skandale ble det i 1977. Da ble den politisk engasjerte keramikeren Yngvild Fagerheim tildelt Jacob-prisen. Fagerheim valgte å takke nei til prisen da hun mente at Landsforbundet Norsk Brukskunst (LNB), som på daværende tidspunkt delte ut prisen, var blitt alt for elitistisk. Dersom hun tok imot den hadde det blitt tatt til inntekt for LNB som Fagerheim tok avstand fra.

Fra prisen ble utdelt første gang ser vi en langsom omdreining fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere til en større andel arkitekter og tjenestedesignere.

Mats Linder

ÅSV 25-årsjubileum ved Norsk Designcentrum 1972. Generaldirektør Jean Michelet, utstillingsarkitekt Aud Dalseg og styreformann Onar Onarheim. (Foto: Arne Svendsen / Orfeus Publishing)

Interiørarkitekten Anne Lise Aas mottok Jacob-prisen 1973. Hun var en sterk stemme som jobbet på tvers av fagmiljøer som design, arkitektur og kunsthåndverk. Aas bidro med utallige fagartikler for å belyse tidens tendenser og problemstillinger. Aud Dalseg har vesentlig jobbet som interiørarkitekt. Spesielt med utstillingsoppdrag for Landsforbundet Norsk Brukskunst og Norsk Form. Hun fikk prisen i 1985. Kollegaen Sven Ivar Dysthe fikk Jacob-prisen 1989. Han har arbeidet som møbeldesigner og interiørarkitekt. Dysthes avtrykk i norsk designhistorie er viktig og vital. Med føttene trygt plantet i håndverket og visjonene i industrien har han bidratt med en rekke designklassikere som sikret norske arbeidsplasser.

Planetstolen til Bruno Oldani.
Sven Ivar Dysthes Planet er i produksjon mer enn 50 år etter den ble lansert. (Foto: Blomqvist Kusthandel)
Foto: Blomqvist Nettauksjon

Bruno Oldani og Leif Frimann Anisdahl er to av landets fremste grafiske designere. De fikk Jacob-prisen henholdsvis 1991 og 2002. Oldani og Anisdahls arbeider speiler tidens skiftende uttrykk, samtidig som de har et individuelt særpreg som minner om at integritet er essensielt for å føre faget videre.

Under 2000-tallet har de fleste prismottakere arbeidet innenfor design- og arkitekturfeltet. Jacob-prisen har også åpnet opp for kommunikasjonsdesign og interaksjonsdesign. I 2016 fikk Bengler prisen. Juryen begrunnet tildelingen at ”Med sin teft innenfor design, retorikk og teknologi, og sin enorme vilje til å skape, har interaksjonsbyrået Bengler gitt et særegent bidrag til designfeltet i Norge, og til samfunnet generelt.”

Jacob-prisvinner 2017 var Cathrine Vigander. Hun er en tydelig stemme for norsk arkitektur. Vigander fokuserer på kvalitetshåndverk og uttenkt detaljering som skaper en større helhet i det ferdige arbeidet. Juryen uttalte at Viganders bygg ”vitner om mot til å virkeliggjøre en ny og bedre arkitektur, der materialer og detaljer er bedre laget, bygningssystemer er bedre uttenkt, estetikken er av høyere kvalitet og menneskene står i sentrum.”

Jacob-prisens plakett i håndblåst glass fra Hadeland Glassverk ble gitt som gave fra 1957. Dette eksemplar har tilhørt Grete Prytz Kittelsen. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

Jacob-prisen ble fra 1957 til 1992 utdelt av Landsforbundet Norsk Brukskunst og i perioden fra 1993 til 2014 av stiftelsen Norsk Form. I 2014 ble Norsk Form slått sammen med Norsk Designråd til stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter som i 2017 skiftet navn til Design og arkitektur Norge (DOGA). Fra prisen ble utdelt første gang ser vi en langsom omdreining fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere til en større andel arkitekter og tjenestedesignere.

I 2017 forandret DOGA Jacob-prisens statutter. Prisen skal hedre «utøvende formgivere i Norge, som har dokumentert utmerket arbeid innen for DOGAs fagområder; design og arkitektur».

Om forfatteren

Mats Linder er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Trondheim og har skrevet flere fagbøker om Skandinavisk Design. Fra Norske Designmøbler 1940-1975, utgitt av Samler & Antikkbørsen, Norske stoler skrevet sammen med Svein Gusrud på Solum Bokvennen, til Rastad & Relling og Arne Lindaas: Edens have og andre synder, utgitt på egenetablert Form Forlag.

Med sin blogg matslinder.no har Mats et mål om å heve interessen og kunnskapen rundt design fra gullalderen Scandinavian Design

Denne artikkelen ble skrevet i forbindelse med Jacob-prisen 60 år. I 2018 var det Elisabeth Stray Pedersen som mottok den prestisjetunge utmerkelsen.

22. januar offentliggjøres årets mottaker av Jacob-prisen. Du kan nominere til prisen her.

Spørsmål rundt temaet? Ta gjerne kontakt med: