Kommunene skal i begynnelsen av hver kommunestyreperiode lage en kommunal planstrategi for planlegging (pbl § 10-1). Den kommunale planstrategien brukes til å drøfte hvilke planer kommunen skal lage i den kommende valgperioden. I planstrategien drøftes dagens behov og hvordan behovene vil endre seg fremover. I plan- og bygningsloven anbefales det at kommunen i planstrategien drøfter kommunens strategiske valg knyttet til langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.
Selv om det ikke fastsettes mål i den kommunale planstrategien, kan det være aktuelt å drøfte mulige strategier for endring som grunnlag for det videre planarbeidet. Nye mål og strategier skal behandles og vedtas i kommuneplanen, ikke i den kommunale planstrategien. Dette skillet er viktig, blant annet fordi kommuneplanprosessen har strengere krav til medvirkning, samråd, høring og offentlig ettersyn enn planstrategiarbeidet.
Metodene som er foreslått kan benyttes i alle planfaser – med ulike formål. Kunnskapen fra innbyggermedvirkning i den kommunale planstrategien kan bidra til å sette nye samfunnsaktuelle problemstillinger på agendaen. I tillegg kan det bygge bro mellom samfunns- og arealdelen, da kunnskapsgrunnlaget fra innbyggermedvirkning er rikt sammensatt og relevant både for hvordan samfunnet og de fysiske omgivelsene utformes.
I plan- og bygningsloven anbefales det at kommunen legger opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen av den kommunale planstrategien. Kommunen bør tilrettelegge for medvirkning både fra innbyggerne, nabokommuner, regionale myndigheter, næringslivet, frivilligheten og befolkningen for øvrig. Involvering av innbyggere i den kommunale planstrategien kan bidra til økt interesse for og bevisstgjøring om verdien av medvirkning hos beslutningstakere senere i planprosessen.
Temaer og problemstillinger som har vært diskutert i forbindelse med tidligere planarbeid, og som befolkningen er opptatt av, bør vurderes i det innledende arbeidet med planstrategien. Oppstarten av arbeidet med planstrategien bør annonseres slik at innbyggere, utbyggere og andre interessenter kan gi innspill til temaer og problemstillinger. Etter vedtak av planstrategien bør den annonseres og formidles til de som har gitt innspill underveis i prosessen. Det gir interessentene mulighet til å forberede seg til fremtidige planarbeid.
Kommunal planstrategi:
(klikk på bildet for full størrelse)
Erfaringene fra medvirkning på dette nivået tilsier at medvirkningsambisjonene bør konkretiseres og rettes direkte mot de det angår. Det kan for eksempel være utbyggere eller grunneiere, frivillige organisasjoner eller brukergrupper som bør trekkes inn i arbeidet med å ivareta befolkningens behov. I metodevelgeren finnes eksempler på hvordan de ulike gruppene kan gis mulighet til å medvirke i prosessen.
Se veileder om kommunal planstrategi her
Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som helhet og kommunen som organisasjon. En god samfunnsdel defineres ut fra i hvilken grad det er et fokusert og handlingsrettet dokument som tydelig peker ut prioriterte satsingsområder.
Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn både for arealdelen og for virksomhetsplanene i kommunen. Samfunnsdelen er derfor den viktigste arenaen for å drøfte målsettinger og overordnede strategier for å skape et bærekraftig samfunn. Kommuneplanen skal også ha en handlingsdel som beskriver hvilke økonomiske konsekvenser ulike tiltak i samfunnsdelen og arealdelen har for kommunens økonomi i den neste fireårsperioden.
I plan- og bygningsloven er det lagt vekt på medvirkning i kommuneplanleggingen. Kommunen skal gjennom hele planarbeidet sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. Dette bør omfatte hele lokalsamfunnet og skape grunnlag for dialog med organiserte så vel som uorganiserte interesser. Opplegg for medvirkning skal fastlegges i et planprogram som utarbeides før revisjonen av samfunnsdelen igangsettes.
Samfunnsutviklingen som behandles i samfunnsdelen vil beskrive behov og gi føringer for arealbruken, det er derfor viktig å sikre god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
Se veileder om kommuneplanens samfunnsdel her
Pbl § 11-3: "Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer".
Handlingsdelen skal sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel og revideres årlig. Handlingsdelen konkretiserer handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål.
Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i planen og planen blir mer operativ for kommunestyret.
Det er ingen medvirkningsprosess knyttet til handlingsdelen, men den bør kommuniseres og gjøres lett tilgjengelig for innbyggerne og synliggjøre hvordan innspill fra medvirkning er ivaretatt.
Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene i kommunen kan brukes til. Kommunen kan for eksempel utvikle kriterier for lokalisering av ulike boligtyper som kan nedfelles i bestemmelser for å sikre at bestemte boligtyper lokaliseres der det er ønskelig.
I arealdelen må en peke på hvor det allerede er, eller skal utvikles, nye byggeområder. Det må avsettes nødvendige arealer til ulike servicefunksjoner, boliger, friarealer m.m. som det er behov for.
Plan- og bygningsloven stiller krav til at kommunene legger forholdene til rette for en aktiv medvirkning i planarbeidet, slik at alle har mulighet til å påvirke innholdet i planen. Arealspørsmål og utforming av byer og tettsteder engasjerer ofte store grupper i befolkningen, men krever også en bevisst tilrettelegging for at medvirkningen skal bli reell. I medvirkningen bør konkrete løsninger drøftes slik at alle kan se sammenhengen mellom planen og virkeligheten.
Se veileder om kommuneplanens arealdel her
Kommunedelplaner brukes når kommunen skal utarbeide planer for et avgrenset område, som for eksempel et tettsted eller sentrumsområde. Det kan også utarbeides kommunedelplaner for bestemte temaer eller virksomhetsområder, jamfør pbl § 11-1.
Denne plantypen egner seg særlig godt for involvering av innbyggerne, da kommunedelplaner gjerne berører en større del av befolkningen og beskriver konkrete tiltak som angår dem. Kravet til prosess og medvirkning er de samme som for kommuneplanens arealdel. De samme metodene og verktøyene kan benyttes både til geografiske og tematiske kommunedelplaner.
