Venteplassen på Tøyen torg

Involverte: Lokalt næringsliv på torget, barn og unge i lokalmiljøet, naboer, lokale ildsjeler og andre brukere av torget. 

Utførende: Matti Lucie Arentz og Byverkstedet, Bureau Detours, Danmark (bygg) og BVLK (lys). 

Oppdragsgiver: Oslo kommune v/Bymiljøetaten i Oslo og Områdeløft Tøyen. 

Grunntanken for prosjektet var «Torget» som et inkluderende møtested. Utgangspunktet for den fysiske strukturen var en miks av en italiensk piazza og bytorget i de gamle middelalderbyene. Disse sentrale torgplassene var den viktigste møteplassen hvor all handel og møter skjedde – mellom alle klasser og samfunnslag. Her fantes både tavernaen og avrettingsplassen, side om side med grisebonden, sydamen og smeden. Her møttes alle, på tvers av generasjoner, tro og bakgrunn – som en generasjonspark.

Å legge til rette for ulike behov som lek og utforskning, arrangementer og ulike aktiviteter var viktig, og Byverkstedet valgte derfor å designe og konstruere en møblering hvor hver konstruksjon hadde en hovedfunksjon, men som allikevel kunne være flere ting på en gang. Torget ble delt inn i ulike soner for ulike typer aktivitet, bl.a. med scene som også fungerte som skate/sparkesykkel-rampe, langbord som samtidig kunne fungere som verkstedsbenker, sykkelparkering som også huset sykkelverksted, sitteområder som samtidig var et bevegelseslandskap som innbød til lek/løping/sykling, informasjonstårn som samtidig ble et møtepunkt og lesekroker som også fungerte som mer intime snakkesoner. I tillegg ville man ha en beplantning som var nærmest mulig vill natur. I en bydel hvor mange ikke bruker skogen aktivt, ønsket man å bringe skogen til Tøyen. Om våren skulle en del av beplantningen skiftes ut med spiselige planter, bl.a. bærbusker (dette ble dessverre ikke fulgt godt nok opp fra kommunens
driftsavdeling senere).

Fase 1: Medvirkningsaktiviteter som workshops med barn og ungdom, lokale næringsaktører og andre lokale aktører, beboere, naboer og andre brukere av torget, stedlig research og lokalt samarbeid.
Fase 2: Designprosess basert på innsamlet kunnskap i medvirkningsfasen.
Fase 3: Bygging – gjennomføring – implementering.
Fase 4: Oppfølging, tilbakemeldinger, aktiviteter, brukerundersøkelser og observasjon.

Når Byverkstedet jobber med et prosjekt, er det viktig at de selv er på stedet og bygger. Filosofien er at det aller viktigste er å møte folk der de er, for å finne ut hva de mener og synes om sine egne omgivelser. Det prioriteres derfor å bruke tid på å komme folk i møte, snakke med dem og diskutere hva de ønsker seg av et godt byrom – slik kan man også justere underveis om det kommer gode, uplanlagte innspill.

Medvirkningsaktivitetene i fase 1 resulterte i noen hovedmålsettinger som nærmest var identiske for alle gruppene som deltok. Disse ønskene og innspillene samstemte også med det ildsjelene bak Byverkstedet hadde erfart gjennom pop-opp verksteder og andre aktiviteter i bydelen i årene før. De viktigste funnene var behovet for mer:
- Farger
- Planter/grønt
- Lys
- Ujålete/upretensiøse dynamiske møteplasser som innbyr til bevegelse (for både barn og voksne) og ulike typer bruk og sittemåter/stillinger i ulike typer «soner».

Byverkstedet satte som et premiss at man skulle få tid til å gjennomføre en grundig og utvidet medvirkningsprosess i forkant, slik at prosjektet ikke kun ble et «fint-mens-vi-venter»-prosjekt. Man ønsket at det midlertidige prosjektet skulle bidra med noe mer, gjennom å generere reell kunnskap i utviklingen av det kommende torget. Medvirkningsprosessene som ble gjort over tid i forkant, gjorde at prosjektet fungerte så godt som det gjorde. Møbleringen ble brukt i utstrakt grad av alle typer mennesker, grupper og folk i alle aldere. Et byrom som tiltrekker seg flere typer mennesker over større deler av døgnet skaper trygghet. Gjennom å involvere lokale barn og unge i prosessen og arbeidet, skapte man et lokalt eierskap som ikke bare handler om de som har vært med – det har også betydning å ha en i familien eller klassen som var med. Byverkstedets erfaring er at dette hindrer for eksempel hærverk. 

De midlertidige byromsmøblene tar opp i seg stedets arkitektoniske identitet. Utformingen tar utgangspunkt i fraktcontaineren som form, og de tydelig inndelte fasadene som kanter torget. Konstruksjonene samspiller derfor nært med de store vindusflatene som vender ut mot torget og de omkringliggende bygningskroppene tas opp igjen i konstruksjonenes romlighet og målestokk.

Tøyen torg er i utgangspunktet et flott utformet byrom i seg selv med et stort potensiale, men bygningsmassen rundt oppleves som relativt massiv. Derfor valgte man åpne, luftige og oversiktlige konstruksjoner. Dette sikrer god sikt og åpenhet, som bla. gjør at stedet oppleves som trygt – i en bydel hvor dette er en viktig faktor.

Bydelen er samtidig preget av et sterkt kulturelt mangfold og identiteter. Det midlertidige prosjektet tilrettelegger derfor for bruk fra alle lag av befolkningen, og måten det er innrettet på gjør at man kan oppholde seg på store deler av torget uten å måtte kjøpe noe. I en bydel som Tøyen er det ikke-kommersielle, felles byrommet et viktig premiss for møteplassene som (skal) skapes.

Det ferdige torget som ble ferdigstilt i 2018, tok opp i seg flere av elementene som ble utviklet gjennom det medvirkningsdrevede, midlertidige prosjektet.

Da det midlertidige prosjektet hadde stått i ni måneder, gjennomførte Bymiljøetaten brukerundersøkelser og observasjoner, som sammen med Byverkstedets rapport, dannet grunnlag for faktiske endringer og tilpasninger som ble gjort i det planlagte, permanente prosjektet. Fordi målet med «Venteplassen» var å prøve ut ulike medvirkningsgenererte ideer i det offentlige rom før de evtentuelt ble gjort permanente, fikk Bymiljøetaten ny kunnskap om hva slags kvaliteter som fungerer stedsspesifikt på Tøyen torg, slik at det oppgraderte torget kunne bli et best mulig byrom for alle parter.

"Tøyen torg - et temporært medvirkningsprosjekt 2015–2016" – rapport av Byverkstedet for Oslo kommune v/Bymiljøetaten

Vedlegg til rapporten – tilbakemeldinger på prosjektet

• Catrine Carlsen, Bymiljøetaten i Oslo: catrine.carlsen@bym.oslo.kommune.no
• Matti Lucie Arentz: matti.lucie.arentz@gmail.com
• Byverkstedet: www.byverkstedet.no