Vågal satsing på tang og tare: Finner fremtiden i fjorden

Masteroppgaven tar utgangspunkt i en dobbel utfordring: bygdedød i nord og behovet for mer bærekraftig matproduksjon. Samtidig er Norge i ferd med å åpne øynene for en enorm marin ressurs: tang og tare. Råstoffet vokser uten sprøytemidler, uten ferskvann og lagrer store mengder CO2.

Den lange norske kystlinjen gir store dyrkingsmuligheter, og Regjeringen peker på nettopp tang og tare som en framtidig nasjonal satsing med betydelig potensial for verdiskaping.

I dette landskapet fant Live Moen Johannessen og Pernille Eskeland Janssen – en sjøsame fra Finnmark og et oljebarn fra Stavanger – sin inngang. I Våg i Gildeskål kommune og den nystartede bedriften Kelpinor så de en mulighet: å bruke landskapsarkitektur til å forme rammene for en ny havbasert industri.

Gjennom masteroppgaven ville de ikke bare styrke en lokal næring, de ville vise hvordan faget kan bidra til å gjøre norske kystsamfunn levedyktige for fremtiden, og synliggjøre mulighetene som ligger i tang og tare som ressurs.

Arbeidet er basert på et uvanlig omfattende feltarbeid. Studentene bodde i brakker, fulgte taregründere i arbeidshverdagen, observerte produksjonen gjennom årstidene og lærte på kroppen hvor sårbar og tidskritisk produksjonsprosessen er. De ble også kjent med fiskere, bønder og andre som bruker den lille kaia daglig, og oppdaget et sterkt samhold og avhengighetsforhold mellom aktørene.

Parallelt med feltarbeidet, kartla studentene statusen for tarenæringen i Norge og identifiserte muligheter og suksesskriterier for en vellykket industri.

Denne kartleggingen, sammen med de lokale behovene som ble identifisert gjennom feltarbeidet, dannet grunnlaget for en helhetlig plan for industrien i Våg.

I stedet for å se industrien som et fremmedelement, har Janssen og Johannessen jobbet med å gjøre den til en naturlig forlengelse av det nordnorske landskapet. Fabrikkbygget legges inn i terrenget som en forlengelse av koller og knauser, omgitt av beiteområder og kyststi som binder området sammen og gjør industrien mer tilgjengelig for folk.

Slik kobles havbruk og kulturlandskap på en ny måte, og industrien åpnes for både innsyn og opplevelse for lokalbefolkningen.

Planen inkluderer også et dyrkings- og testfelt i tidevannssonen, oppgradert kai med felles infrastruktur for både Kelpinor og lokale fiskere og et skinnegående system for å frakte tang, tare og utstyr effektivt mellom fjæra og fabrikken.  

Oppgaven, som også har fått Statsbyggs studentpris, gir ikke bare Våg en visjon for fremtiden. Den viser hvordan landskapsarkitekter kan være med som premissgivere i industriutviklingen, med vekt på bedre arealbruk, lavere klimaavtrykk og forankring i lokalsamfunnet.

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi.

Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde:

Dette prosjektet ble tildelt DOGA-merket nykommer for 2025. Juryen begrunnet tildelingen slik:

Vågal satsing på tang og tare tildeles DOGA-merket Nykommer for et ambisiøst og grundig arbeid som viser hvordan landskapsarkitektur kan være en premissgiver i utviklingen av en ny, fremtidsrettet kystindustri. Juryen er særlig begeistret for hvordan masteroppgaven kombinerer logistikk, arealbruk, landskap og lokalsamfunn til én helhetlig plan for en voksende næring i Våg i Nordland.

Prosjektet viser en sjelden innsikt i arbeidsprosesser, sesonglogistikk og samhandling på kaia – basert på omfattende feltarbeid og tett dialog med både taregründere og lokalsamfunn. Ved å forme fabrikk, dyrkingsarealer, kyststi og felles kai-infrastruktur som naturlige forlengelser av terrenget, demonstrerer studentene hvordan industri og landskap kan utvikles i balanse med natur og stedsidentitet.

Juryen er imponert over oppgavens troverdighet, tverrfaglige metodebruk og brede blikk på bærekraft. Dette er et prosjekt med tydelig overføringsverdi: et inspirerende eksempel på hvordan landskapsarkitekter kan legge rammer for ny, fremtidsrettet industri og levende kystsamfunn.