Stovnertårnet: Tar deg nærmere naturen

• Kategorivinner Landskapsarkitektur 2020
• Byggherre: Bymiljøetaten i Oslo
• Design: Link arkitektur AS, Link Landskap
• Samarbeidspartnere: Bydel Stovner, ÅF Lighting (lysdesign), Multiconsult (RIB), Consto AS (totalentreprenør), Degree of Freedom, Omsorgsbygg.

Stovnertårnet er en del av områdeløftet på Stovner som handler om å skape varige nærmiljøkvaliteter og å tilføre området en attraksjon som er så sterk at den kan bli en destinasjon både i bydelen og Oslo. Noe både lokalbefolkningen og tilreisende kan glede seg over og som inviterer til uteaktivitet og rekreasjon.

Tomten er en av Oslos beste, med unik beliggenhet på toppen av hovedstaden. Hovedideen med tårnet var å skape noe som kunne gi alle en mulighet til å oppleve utsikten over hele byen, nærheten til marka og lokalhistorisk kontekst. Ideen om et universelt utformet tårn kom fra Bymiljøetaten selv, og der landskapsarkitektene fikk fritt rom til å tolke oppgaven. Kravet var at det skulle gi opplevelseskvaliteter for alle.

En brukermedvirkningsprosess, for hva et tårn kunne innebære, ble gjennomført med ungdomsgrupper, pensjonistlag og andre interessegrupper via bydelsadministrasjonen. Det ble blant annet invitert til et åpent folkemøte der publikum fikk se forslag i 3D-animasjon. Det ble også satt ut en stand på Stovnersenteret, der alle kunne komme med ideer. Prosessen fikk slik en forankring i lokalmiljøet, ved at folk begynte å engasjere seg.

Oppgaven og -innsikten ga landskapsarkitektene rom for en kreativ prosess med store visjoner, dog på et stramt budsjett. De ønsket å ta hensyn til stedets som førende premiss, å lage et sirkulært svimlende rom på en knaus med spor fra den gamle urtiden og åpne luftrommet på en måte som fjerner alle barrierer.

Utformingen av tårnet er inspirert av fuglenes flukt opp i luften. På veien opp langs gangbanen fungerer avsatsene som hvilesteder hvor flere kan sitte sammen, slappe av og nyte utsikten. Platåene er møblert med tilpassede lene-, ligge- og sitteelementer og lekenheten i utformingen kan assosieres med fuglereder.

Bredden gjør at to og to kan gå sammen opp, for trygghet og sosialt samvær, eller at to barnevogner eller rullestoler kan møtes. Rekkverket har en høyde på 1,3 meter, som med en lett skråning innover gir opplevelse av trygghet, og også reell sikkerhet. Universell utforming har vært sentralt, med mål om at tårnet skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjons- og aktivitetsnivå og områdetilhørighet. Belysningen i tårnet understreker den sirkulære bevegelsen og bidrar til at nærområdet oppfattes som trygt og tilgjengelig hele døgnet.

Som en del av opplevelsen i tårnet er det i samarbeid med byantikvaren etablert et formidlingsprosjekt som skal fremme læring om områdets lokalhistorie og utviklingen av Oslo fra istid, frem til i dag. Formidlingen av tårnet i denne konteksten er med som et element, men er hverken belærende eller overtydelig. På hvert platå kan man derfor ikke bare beskue landskapet, men få historikken ved hjelp av nettadresser, også i blindeskrift, på beskjedne tavler.

Materialvalg og utforming er prioritert i prosjektet, og de bærende limtrestolpene kan minne om greiner eller trestrukturer og er plassert mest mulig skånsomt i terrenget. Det var viktig også å tenke på rommet under tårnet, for å unngå en underside, eller ikke-side. Tårnet er bygget i unike moduler, og er skalerbart.

Tårnet er nyskapende i en kommunal kontekst og plasseringen er ikke egentlig et sted man kan tenke seg et tårn. Å bekoste en identitetsskapende turistattraksjon i en perifer drabantby er i seg selv innovativt. Tårnet har skapt stolthet over Stovners plassering i Oslo. En attraksjon som alle beboerne kan bruke og ikke bare se på. Ved å bestige tårnet rager de høyt over byen, med den ikoniske marka bak. Kort sagt setter tårnet Stovner ettertrykkelig på kartet.

Stovnertårnet fremstår som nyskapende ved at det inviterer alle til å delta. Det skiller ikke dem med funksjonsnedsettelser fra de friske. Det kan brukes til mye variert aktivitet for alle grupper eldre, ungdom, funksjonshemmede og ikke-etnisk norske som normalt ikke oppsøker naturen, men som tar i bruk parken, benker og tårnet. Integreringsperspektivet er viktig for et samlingspunkt. Stoltheten binder ulike miljøer sammen og har en positiv sosial effekt.

Stovnertårnet er et klart forbildeprosjekt. Det er unikt med tanke på at universell utforming er brukt som grunnidé, og gjennomført til minste detalj i utformingen. Tårnet er et nyskapende element og et populært landemerke som er tilgjengelig for alle. Prosjektet er også et eksempel på godt og engasjert samarbeid mellom flere etater i Oslo kommune, landskapsarkitekter og løsningsorienterte entreprenører, som alle har jobbet mot samme mål

Tårnets attraksjonsverdi og popularitet langt utenfor lokalmiljøet har gitt beboerne på Stovner et løft i stolthet og identitet. Det er blitt en sosial arena og mange som normalt ikke oppsøker naturopplevelser bruker det. Premisset om universell utforming har gitt et spektakulært design på bestilling fra Bymiljøetaten og bydelen.

Bymiljøetaten

• Truls Korsæth, prosjektleder
• Birgit Aune, ass. prosjektleder

Link arkitektur, avdeling Landskapsarkitektur

• Sofie Persvik, landskapsarkitekt, prosjektleder/konseptutvikling/rådgiving byggeoppfølging
• Erle Stenberg, landskapsarkitekt MNLA, medarbeider/ konseptutvikling
• Johann Sverrisson, medarbeider/ konseptutvikling
• Ivar Nielsen, LING, rådgiving byggeoppfølging/ beskrivelse/ kalkyle

Bydel Stovner

• Reidun Myster Beier
• Andreas Mjærum Behring

Omsorgsbygg

• Jan-Tore Lindskog

ÅF Lighting

• Morten Jensen
• Gry Frelumstad

Multiconsult

• Nils Erik Forsèn
• Sinisa Pestoric

Consto AS

• Morten Karlsen
• Petter Kristiansen

Degree of Freedom AS

• Birger Opgård

Orinitolog

• Trond Vidar Vedum