NRK TV: Strømmetjenesten alle elsker

• Kategorivinner Informasjons- og interaksjonsdesign 2020
• Oppdragsgiver: NRK
• Design: NRK

Da NRK TV ble lansert, var det høyst uvanlig å se på TV over internett. De færreste så hvor stor denne publiseringsplattformen ville bli. Siden den spede start i 2003 har NRK TV vært gjennom en enorm forandring, både visuelt og funksjonelt. Det å fornye seg i takt med folks behov og trendene i strømmemarkedet er viktig. Samtidig har de ønsket å bevare det unike og gode fra den tradisjonelle TV-kringkastingen.

Ambisjonen er å gi den samme gode brukeropplevelsen på de fleste dingsene som publikum bruker. Dette er krevende. Blant annet fordi NRK TV er til stede på mange plattformer med ulik tilgjengelighetsstøtte. De har klart å kombinere tradisjonelle tilgjengelighetstjenester, slik som teksting, tegnspråk- og synstolking, med nye grep for bedre brukeropplevelse i det digitale grensesnittet.

De senere årene har NRK TV jobbet med å integrere arbeidet med universell utforming (UU) i utviklingsprosessen. NRK har en egen tilgjengelighetssjef, og ansatte med spesiell fagekspertise på området, og i kombinasjon med den strategiske forankringen i organisasjonen har det bidratt til å skape det NRK TV vi kjenner i dag. 

Lederen for NRKs tegnspråkredaksjon er døv, og NRKs digitale tilgjengelighetsekspert er blind. Å ha kollegaer med funksjonshemning har i seg selv virket normaliserende. Å ha en blind kollega som man møter i gangen gjør det lettere å huske på at NRK TV også skal fungere for et synshemmet publikum. Og ved å bli kjent med hverandre lærer man at blinde også «ser» på TV. Og at mange døve setter pris på musikkprogrammer, som for eksempel Beat for beat og MGP. 

NRK har over mange år bygget opp et stort internt design- og utviklingsmiljø som har bidratt til å øke nivået i hele organisasjonen på brukeropplevelse og universell utforming. NRK TV jobber kontinuerlig med videreutvikling og forbedring. De er opptatt av å være ekstremt lydhøre, og setter pris på tilbakemeldinger fra brukerne når det er noe som ikke fungerer.

I et stort mediehus som NRK finnes mange ulike fagmiljøer. Å formidle og inspirere alle fagdisiplinene til å se universell utforming som en naturlig del av arbeidet har vært viktig for tilgjengelighetssjefen og for den digitale tilgjengelighetseksperten. Å få tilgjengelighet og universell utforming inn i de ordinære arbeidsprosessene vil gi en god og langsiktig gevinst. De holder også foredrag utenfor NRK, der de øser av egen erfaring og gir tips som kan forbedre IT-miljøet på universell utforming. Selv Netflix lærer av NRK! 

Brukerinnsikt og brukertesting er en sentral del av utviklingsprosessen. De tester alltid når de skal utvikle noe de ikke har gjort før. For eksempel i arbeidet med den nye designprofilen testet de på brukere med god spredning i alder og demografi, og med personer med synshemming og autisme.

NRK har et eget brukerråd som er sammensatt av representanter fra ulike interesseorganisasjoner og Pensjonistforbundet. Rådet ble opprettet i 2015 for «å bidra med innspill til forbedringer og utvikling av tilgjengeligheten til NRKs innhold på TV, radio og nett». Fra og med januar 2023 ble et nytt og utvidet mandat vedtatt:

For NRK TV blir arbeidet med tilgjengelighet synlig både via innholdsproduksjon og det teknologiske. På innholdssiden gjennom tilgjengeliggjøring av undertekster, lydtekst, tegnspråk og synstolking. NRK produserer daglige programmer som tegnspråktolkes og som er originalt på tegnspråk i NRK TV. Stor norsk egenprodusert drama samt annet innhold som er viktig for samfunnsoppdraget synstolkes og publiseres i NRK TV og tilnærmet alt annet innhold tekstes. Retningslinjer for hørbarhet er utviklet for å unngå at tale drukner i bakgrunnsmusikk og annen lyd, og både interne og eksterne produksjonsmiljøer følges opp på dette.

Teknologisk har NRK TV utviklet et universelt utformet og moderne grensesnitt på web og i appene for mobiltelefoner, nettbrett og en rekke Smart-tv-er, uten å bremse innovasjonstakten. Blant grepene som er gjort er en ny prisvinnende visuell identitet utviklet i samarbeid med Heydays med farger som skifter utfra hovedbildet til tv-programmet, hvor også skriftfargen justeres slik at kontrasten alltid er god. Det gjør det enklere å finne programmet man leter etter, og enklere for alle med god eller dårlig belysning. Tastaturnavigering og skjermleser fungerer også for alle, i tillegg til at tegnspråk og synstolk er lett å finne på forsiden. Valgene blir automatisert, men er lette å skru av og på.

Støtte for å unngå automatisk avspilling av trailere, episoder og animasjoner er viktig for å redusere stress og ubehag hos mange brukere. Det samme gjelder muligheten til å hoppe over intro og rulletekst med nedtelling. Denne funksjonaliteten har de gjort tilgjengelig, også for skjermleserbrukere. Lydtekst fungerer nå i NRK TV på de fleste, moderne enheter. Det betyr at dersom man sliter med å forstå hva som blir sagt og i tillegg har vansker med å lese teksten, så kan undertekstene leses av en talesyntese eller leses i punktskrift på en leselist.

Navigasjon uten mus kun ved hjelp av tastatur eller fjernkontroll, er fullt funksjonell og effektiv. Det er også lagt vekt på å gjøre skjermleseropplevelsen så god som mulig, blant annet med fokus på standarder, gjenbrukbare og testede komponenter og testing. Det finnes egne kategorisider for synstolket og tegnspråktolket innhold på alle de om lag 20 plattformene hvor NRK TV er til stede.

Strømmemarkedet har en stadig tøffere, internasjonal konkurranse om folks oppmerksomhet. For å være det foretrukne valget må man være i forkant, noe NRK TV er. Våren 2019 oppga 89 prosent av den voksne, norske befolkning at de bruker NRK daglig. Dette gjør at NRK TV, som brukes av stadig flere, gradvis dekker en viktigere del av NRKs rolle i samfunnet.

NRK har klart å utvikle en strømmetjeneste i verdensklasse som favner bredt. Harde prioriteringer og en strategisk satsning på tilgjengelighet har gitt stor verdi i en faglig utfordrende produktkategori. NRK TV tar sin del av samfunnsoppdraget på alvor, noe som kommer hele Norges befolkning til gode.