Mining Sand, Claiming Land: Kan stengte gruveområder gis nytt liv?

Det begynte da svigerfamilien til Lok Yan Wong fikk en illevarslende beskjed om planer for å utnytte jordbrukslandet deres i Tyskland. Planene gikk ut på at grunnen skulle gjøres om til sandtak for industriell drift, og at landskapet til slutt ville ende som et område med utilgjengelige innsjøer. 

Lok Yan Wong var på tidspunktet mastergradsstudent i landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Hun syntes det var dypt problematisk at gruveplanen bare hadde økonomisk fokus, og at den ikke tok inn over seg de miljømessige og sosiale konsekvensene.  

Mittelweser er det største området for sanduttak i Nord-Tyskland. Gruveselskapene har kjøpt opp jordbruksland, drevet dagbrudd og etterlatt et område på 5000 dekar med grunnvannsinnsjøer. «Vannskapet», som studenten kaller det, er beregnet å vokse til dobbel størrelse innen 2035. Det vil føre til ytterligere tap av jordbruksland og synkende grunnvannsnivå. 

Lok Yan Wong startet et prosjekt med mål om å transformere gruvelandskap til en fremtidig ressurs. Hun begynte med å studere kartmateriale som kunne kaste lys over hvordan landskapet var blitt formet av geologi, landbruk, sanduttak og naturkrefter gjennom tidene. Hun fant blant annet historiske elveleier, jordbruksarealer oppdelt på ulike måter og flomutsatte områder.

Studenten så nærmere på hvordan dagens praksis former et sandtak fra åpning til nedstengning – og skaper innsjøer. Hun fant at gjeldende lovkrav og forskrifter prioriterer utvinningsutbytte fremfor rehabilitering og å legge til rette for nye formål ved endt utvinning. Området er derfor preget av bratte skråninger og ustabile masser som gjør sjøene lite tilgjengelige og til dels farlige å nærme seg. Som et resultat blir de tidligere gruveområdene liggende ubrukelige og forlatt.

På grunnlag av denne analysen designet studenten en rehabiliteringsplan kalt «Cut Fill Cultivation». Her blir planen for etterbruk og fremtidig landskapsforming en integrert del av gruvedriften.  

Planen inneholder blant annet tiltak for å forbinde innsjøene med grøfter og kanaler som samler opp regnvann, slik at systemet kan brukes som vanningsanlegg for jordbruket. Videre viser studenten hvordan vegetasjonssonene langs innsjøene kan utvides og gi skogkledde elvebredder. Dette vil igjen gi flomvern og habitater for plante- og dyreliv.  

De viktigste virkemidlene i planen er 

• større variasjon i gradering av skjæringer og skråninger ned mot sjøene, med slakere helninger som gir bedre tilgang og mulighet for at området tas i bruk til rekreasjonsformål 
• gjenbruk av gamle gjenstander fra gruvedrift og landbruk for å markere overgangssonene med virkemidler som gir kulturhistorisk gjenklang – for eksempel kan det anlegges sandstrender, terrasser med gjenbrukt murstein, steinlagte områder og planting av piletrær for å binde jord og rense vann 

Blant fordelene med planen er at jordbruksland som er blitt ofret, kan gis tilbake til lokalsamfunnet som blå-grønn infrastruktur og friluftsområde. Dette gir nye muligheter for fortsatt landbruk, friluftsaktiviteter og turisme. 

Planen for etterbruk gir gruveselskapet insentiv til større innsats innen sosialt samfunnsansvar. Samtidig vil det skape bedre samarbeidsklima og mer aksept hos lokalbefolkningen. Miljømessig gir planen flere fordeler, som vannreservoar, flomsikring og nye habitater.  

Planen viser hvordan restaurering av landskap etter gruvedrift kan være til fordel for samfunnet og økologien. Studenten håper at planen kan tjene som strategisk modell for andre steder med dagbruddsdrift og tilsvarende inngrep i landskapet. 

Med landskapsarkitektens briller opplevde Lok Yan Wong at hun evnet å se ut over interessekonflikten mellom gruvedrift og landbruk. Hun hadde blikk på samfunns- og miljømessige hensyn samtidig som hun utarbeidet en verktøykasse med designstrategiske virkemidler for gruvedriften.  

Hun har sterk tro på at det er nettopp dette som trengs – en helhetlig tilnærming som kan bygge bro mellom særinteresser og komme fellesskapet til gode.

Dette prosjektet ble tildelt DOGA-merket nykommer 2023. Juryen begrunnet tildelingen slik:

Industriell drift av sandtak fører til alvorlige sår i landskapet.  

Med landskapsarkitektens blikk foreslår Lok Yan Wong en rekke forbedringer i driftsmetodene i store gruveprosjekter, slik at landskapsrestaurering blir en integrert del fra start til slutt. Oppgaven representerer en tankevekkende ansvarliggjøring av industrien med potensial for økonomiske, økologiske og samfunnsmessige ringvirkninger.  

Juryen lar seg imponere av oppgavens detaljrikdom og de overbevisende tegningene som illustrerer de praktiske løsningene.  

Lok Yan Wong tildeles DOGA-merket nykommer for studentoppgaven «Mining sand, claiming land» fordi det er et imponerende arbeid som kan skape store ringvirkninger. Oppgaven er ikke bare uvanlig grundig og tiltalende, den fremstår med stor troverdighet og visjonær kraft.