Høyegården: Vinfabrikken som ble til boliger

Høyegården fikk Hederlig omtale i Statens arkitekturpris 2026.

Høyegården ble opprinnelig tegnet av arkitekt Ole Landmark og oppført som vinfabrikk i 1914. Senere har bygningene gjennomgått flere endringer og skiftende funksjoner, før de nå er blitt til boliger. 

Juryen beskriver Høyegården som et prosjekt der unike kulturmiljøverdier har vært styrende både for transformasjonen og for de nye elementene som er lagt til. De eksisterende bygningene, sammen med et tilpasset nybygg, er blitt til 33 nye og varierte boliger. 

Prosjektet viser kompleksiteten i å ombruke eldre og sammensatte bygningsmiljøer til bolig. Mange hensyn må avveies, og transformasjonen krever både presisjon og fleksibilitet. 

Juryen mener Høyegården er et godt eksempel på ombruk der viktige kulturmiljøverdier er bevart, samtidig som prosjektet har fått til god bokvalitet og tilfredsstillende tekniske krav til ny bruk.

Beholder konstruksjon og uttrykk 

Høyegården er i stor grad ombrukt i sin opprinnelige form. Den eksisterende bærekonstruksjonen er beholdt, murbygningene er etterisolert innvendig, og vinduer er tatt vare på for å ivareta fasadeuttrykket. 

Nybygget er tilpasset både den eksisterende bebyggelsen i Høyegården og nabolaget rundt. Der nye materialer er tilført, er de valgt og brukt med hensyn til helheten. Blant annet er gjenbruksskifer brukt på nye tak der det var behov for å fylle på. 

Juryen mener inndelingen av leiligheter er gjennomarbeidet for å få best mulig nytte av den eksisterende konstruksjonen. Det bidrar også til å redusere prosjektets klimaavtrykk. 

Fellesrom, smau og møteplasser 

Prosjektet har lagt vekt på fellesfunksjoner og møteplasser. Inngangspartiet og den tidligere «Søylehallen» er restaurert og kan leies av beboerne og nabolaget. Den eldre og nye bebyggelsen danner sammen uterom som gir prosjektet flere sosiale kvaliteter. 

Flere av boligene har tilkomst fra den interne gaten, eller «smauet», som går gjennom det opprinnelige anlegget. Juryen trekker fram at dette legger til rette for uformelle møter mellom naboer. 

En større andel av leilighetene er beholdt til utleie. Det bidrar til et mer mangfoldig boligtilbud og en variert beboersammensetning. 

Et krevende, men verdifullt ombruksprosjekt 

Juryen mener Høyegården er et gjennomarbeidet ombruksprosjekt, men også et prosjekt som synliggjør dagens utfordringer ved ombruk av eldre bebyggelse. 

Reguleringsprosessen tok lang tid, blant annet fordi ombruk ikke var en etablert tilnærming da arbeidet startet. Hensynet til kulturmiljøverdier ble formalisert underveis. Selv digital skanning av bygningsmassen ga ikke full innsikt i konstruksjonens kvalitet eller alle endringer bygningene hadde gjennomgått. 

Transformasjonen ble derfor i stor grad skreddersøm. Juryen mener prosjektet likevel har kommet langt i å oppnå høy arkitektonisk kvalitet. 

Høyegården viser, ifølge juryen, at ombruk kan være en uforutsigbar prosess, særlig når kulturmiljøverdier står sentralt. Åpenhet, samarbeid og tillit mellom aktørene blir avgjørende. Juryen trekker særlig fram tilpasningen av nybygget som godt løst, og mener prosjektet viser at god ombruk av en sammensatt og verneverdig bygningsmasse kan tilføre betydelig merverdi når samarbeidet fungerer.