DOGA
Sist oppdatert:

Haakon Tveters vei 88: Ny verdi gjennom ombruk

Haakon Tveters vei 88 på Oppsal i Oslo er et tidligere postbygg som er transformert til barnehage, helsefunksjoner og boliger. Prosjektet viser hvordan et hverdagsbygg som lett kunne blitt revet, kan få ny verdi gjennom ombruk, påbygg, gjenbrukte materialer og nye funksjoner.

Bilde av en transformert bygning med en barnehage foran og eksisterende bebyggelse i bakgrunnen.

Foto: Ivar Brodey

Hva
Fra posthus til kommunal barnehage, lege- og tannlegekontorer og fire leiligheter
Hvem
OBOS Eiendom AS, Lendager Arkitekter ApS, LPO arkitekter AS, Landskaperiet AS og OBOS Block Watne
Hvor
Oslo
Når
2026
Fagområde
Arkitektur

Haakon Tveters vei 88 fikk Hederlig omtale i Statens arkitekturpris 2026.

Nye Oppsal Senter sto ferdig i 2018 og erstattet det opprinnelige bydelssenteret fra 1964. I 2019 besluttet OBOS at det eksisterende posthuset skulle bli stående. I dag rommer bygget kommunal barnehage, lege- og tannlegekontorer og fire leiligheter.

Transformasjonsprosjektet Haakon Tveters vei 88 startet som en undersøkelse av hva klimaavtrykk og kostnader ville bli ved å tilpasse det eksisterende treetasjes bygget til ny bruk. 

Juryen for Statens arkitekturpris beskriver det som et godt eksempel på hvordan ombruk kan skape ny verdi i et tilsynelatende utdatert hverdagsbygg. Slike bygg ville i mange tilfeller ellers blitt revet. 

Til høyre en gul boligblokk med mange etasjer, typisk for boligbygg fra 1960-70-tallet. Midt i bildet en lavere, mer industriell bygning med fasade av lyse metallplater. I bakgrunnen, flere boligblokker.

Haakon Tveters vei 88 før transformasjonen. Foto: Lendager Arkitekter

Å bygge videre med det som finnes 

Reguleringsplanen åpnet for å bygge på det eksisterende bygget. I stedet for å starte på nytt, valgte prosjektet å bruke hovedkonstruksjonen videre og legge til nye deler der det var nødvendig. Et eldre tilbygg er revet og erstattet med et nytt, og bygget er utvidet med to nye etasjer med boliger. 

Grepet gjør at det ombrukte bygget får en skala som passer bedre med den nye bebyggelsen rundt. Samtidig er deler av bygget lagt opp slik at de kan endres igjen senere. Juryen peker på dette som en viktig kvalitet: Prosjektet bruker det eksisterende som utgangspunkt, men låser ikke bygget til én framtidig bruk. 

Uteområdet i en barnehage

Bygget rommer barnehage i de to nederste etasjene, lege- og tannlegekontorer i tredje etasje og boliger på toppen.  Foto: Ivan Brodey

Foto av bygget Haakon Tveters vei 88 etter transformasjon. Det viser fasaden, med moderne arkitektoniske grep som fremhever byggets nye uttrykk.

Den eksisterende konstruksjonen og deler av fasaden er bevart, mens nye tilbygg og et påbygg gir rom for nye funksjoner. Foto: Ivan Brodey

Hovedkonstruksjonen i betong er beholdt. Det samme gjelder fasadekledningen i andre og tredje etasje. Øvrige fasader er fornyet med frasorterte trematerialer. 

Trappehuset er kledd med gjenbrukt glass som ikke oppfyller dagens energikrav, og regnes derfor som en halvklimatisert sone. Prosjektet har også gjenbrukt en rekke materialer, både lokalt og hentet fra andre OBOS-prosjekter. 

Det nye tilbygget er bygget på et krevende brakkområde. Nabolaget har nå tilgang til lekeplassen utenfor barnehagens åpningstider. 

Foto av en trapp i sort stål mot et lyst tregulv på den ene siden og store glassfasader med utsikt ut på den andre siden.

Trappehuset er kledd med gjenbrukt glass. Foto: Ivan Brodey

Fleksibilitet i møte med endringer 

Prosjektet har hatt skiftende forutsetninger underveis. Endringer i framdrift og flere søknader om dispensasjon fra reguleringsplanen krevde stor fleksibilitet fra alle involverte. 

Juryen legger vekt på at prosjektgruppen har vært åpen om både vanskeligheter og erfaringer underveis. Med oppmuntring fra kommunen har prosjektet brukt unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven der det var mulig, og navigert kompliserte forhold fram til gjennomføring. 

Juryen mener samarbeidet mellom en ambisiøs byggherre, en lærevillig og positiv entreprenør og en framoverlent prosjekteringsgruppe med erfarne arkitekter har gitt et gjennomarbeidet og helhetlig bygg. Bygget tilfører nye kvaliteter og ny verdi til det eksisterende. Dette er oppnådd gjennom arkitektonisk og konstruktiv innsikt, kombinert med vilje til innovasjon. 

Om Statens arkitekturpris 

Statens arkitekturpris ble opprettet i 2025 som en del av regjeringens arkitekturstrategi. Prisen skal løfte fram arkitektonisk kvalitet og hedre prosjekter som utmerker seg med stedegen byggeskikk, bærekraftige løsninger og gjenbruk gjennom fortetting og/eller transformasjon. 

Prisen har ulike temaer fra år til år. Temaet for 2026 er transformasjon til bolig, med særlig vekt på ombruk, gjenbruk og sambruk. 

Juryen for Statens arkitekturpris 2025–2029 består av Ingerid Helsing Almaas, juryleder, DOGA, Oddvin Farestveit, Direktoratet for byggkvalitet, Marina Gorruso, Husbanken, Markus Oppedal Jacobsen, Statsbygg og Anette Morvik Robberstad, Riksantikvaren.