Grande Panorama: Fra sykehjem til 28 leiligheter
Et tidligere sykehjem fra 1968 er bygget om til 28 leiligheter uten at byggets særpreg fra etterkrigsmodernismen er visket ut. Prosjektet viser hvordan robuste hverdagsbygg kan få ny bruk, og hvordan kvaliteter som ofte blir oversett, kan bli en ressurs i nye boliger.
Foto: Alexandra Gjerlaugsen
- Hva
- Grande Panorama: Fra sykehjem til 28 leiligheter
- Hvem
- Grande Panorama AS, Borhaven Arkitekter AS, Østre Linje Arkitektur og Landskap AS og Team Bygg og Anlegg AS
- Hvor
- Akershus
- Når
- 2026
- Fagområde
- Arkitektur
Grande Panorama er vinner av Statens arkitekturpris 2026.
Grande Panorama ligger blant den tradisjonelle trehusbebyggelsen i Drøbak. Bygget var tidligere Grande sykehjem, og er et tydelig eksempel på 1960-tallets etterkrigsmodernisme.
Bygget ble oppført i 1968, som det første store offentlige byggeprosjektet etter sammenslåingen av Frogn herred og Drøbak by.
Juryen mener Grande Panorama er et forfriskende eksempel på hvordan denne typen bygg kan transformeres til nye formål. I juryens vurdering er prosjektet særlig interessant fordi etterkrigsarkitektur ofte settes til side eller rives, selv om mange slike bygg har solide strukturer og kvaliteter som kan brukes videre.
Prosjektet er ikke et verneprosjekt i formell forstand. Likevel har transformasjonen tatt utgangspunkt i byggets opprinnelige kvaliteter. Juryen peker på at prosjektet har forholdt seg til reguleringsplanens føringer om å ivareta byggets arkitektoniske kvaliteter, og at resultatet bygger på en bevisst videreføring av bygningens opprinnelige uttrykk.
Nytt og gammelt i en ny helhet
Hovedgrepet har vært å bevare og videreutvikle den eksisterende bygningskroppen. Fasader i naturbetong, tegl og glass er tatt vare på. Nye balkonger, større glassfelt og takterrasser er tilpasset fasadens regulære system, slik at de framstår som naturlige tilføyelser til den eksisterende strukturen.
Den tidligere midtkorridoren er brukt til våtromskjerner for de nye boenhetene. Det gjør at leilighetene kan utnytte arealene med best dagslys. Taket er omgjort til en større takterrasse med både felles og private soner. I kjelleretasjen er det etablert fellesfunksjoner som svømmebasseng, treningsrom og badstue.
Juryen mener prosjektet utmerker seg i måten det bearbeider kvaliteter som ofte ikke blir anerkjent i etterkrigsarkitekturen. Bevaring og nye inngrep er forent i en helhet der struktur, uttrykk og bruk henger sammen.
Materialer med nytt liv
Gjennom prosjektet har aktørene hatt et bevisst forhold til både ombruk og gjenbruk. Tegl og stålkonstruksjoner er demontert og brukt på nytt. Rester av eksisterende betongelementer er brukt til å reparere skader i fasadene.
De originale teakvinduene kunne ikke gjenbrukes i boligprosjektet av hensyn til energi og bæreevne. I stedet har de fått nytt liv i «Bademaschinen», en flytende badstue i Oslo havn.
Juryen beskriver dette som en pragmatisk, men rasjonell tilnærming til ombruk og gjenbruk, der særlig de tyngre bygningselementene er satt i fokus.
Robusthet i etterkrigsarkitekturen
Juryen peker på at etterkrigsmodernismens strukturer og bæresystemer kan ha en fleksibilitet som gjør dem egnet for endring og ny bruk. Grande Panorama viser hvordan slike kvaliteter kan brukes til å skape nye boliger.
For å realisere potensialet i et eksisterende bygg kreves det, ifølge juryen, riktig kompetanse, godt samspill og tydelige ambisjoner. Eksisterende bygg trenger både rasjonelle vurderinger og kreative hoder, sammen med nysgjerrighet for det som allerede finnes.
Juryen mener dette har ligget til grunn for arbeidet med Grande Panorama. Prosjektet framstår gjennomarbeidet fra overordnede grep til detaljer, og resultatet er en transformasjon som oppleves både utprøvende og varsom. Nytt og gammelt går sammen i en ny helhet, med tydelig sammenheng mellom struktur, uttrykk og bruk.