Telegrafen: Gjenbruk i monumental skala
Den snart hundre år gamle Telegrafen i Oslo var i sin tid Norges mest påkostede kontorbygning. Nå skinner den igjen – med diskré eleganse og tidløs sjarm.
Noen ombyggingsprosjekter vinner priser fordi de er nyskapende. Kvartalet Kongens gate 21 i Oslo-kvadraturen er heller et tidløst prosjekt. Foto: KIMA arkitektur
Om prosjektet
- Hva
- Telegrafen
- Hvor
- Oslo
- Fagområde
- Arkitektur
- Priser og utmerkelser
- DOGA-merket for design og arkitektur
- Når
- 2021
- Hvem
- Malling & Co, KIMA arkitektur, Vedal og Tristan Capital Partners
Den monumentale bygningen i Kongens gate 21 ble tegnet av rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson og oppført med ornamentert fasade i larvikitt. I 1924 ble den innviet som hovedkontor for det statlige Telegrafvesenet, forløperen for Telenor. På 1960-tallet ble det reist et tilbygg mot Tollbugata, slik at gården utgjør et helt kvartal.
Etter at Telenor flyttet til Fornebu, sto kvartalet ubrukt i mange år. Nye eiere kom inn i 2016 og bestemte seg for å restaurere Telegrafen til fordums prakt. I dag rommer bygningen arbeidsplasser for 1000 personer og 2700 kvadratmeter med restauranter, barer og kafeer.
Foto: KIMA arkitektur
Bygningen selv la premissene
KIMA Arkitektur hadde ledet flere ombyggingsprosjekter da de gikk i gang med å transformere det falmede palasset. I samarbeid med Byantikvaren bestemte de seg for at bygningen selv, og dens mangslungne historie, skulle få legge premissene for byggeprosjektet.
Arkitektene hadde erfart at en gammel bygning gradvis avslører sin personlighet underveis i slike prosesser. Byggherre, ingeniører og arkitekter ble enige om å tilpasse planlagte tiltak i takt med at ny kunnskap ble avdekket.
Foto: KIMA arkitektur
Gjenbruk
Taket over den gamle ekspedisjonshallen ble hevet for å gi lys og god tilgang for offentligheten. Nye broer over hallen skaper gode forbindelser. Gammel teglsten er gjenbrukt i broene og i selve hallen – for å reparere sår fra tidligere ombygginger og gi et helhetlig, sobert uttrykk.
Arkitektene falt aldri for fristelsen til å erstatte historisk arkitektur med noe nytt og spektakulært. I stedet er Telegrafen blitt et forbildeprosjekt. Bygningens tidløse utforming, både utvendig og innvendig, gjør at den vil ha lang levetid uten å oppleves som umoderne.
Foto: KIMA arkitektur
Juryens uttalelse
Noen ombyggingsprosjekter vinner priser fordi de er nyskapende. Kvartalet Kongens gate 21 i Oslo-kvadraturen er heller et tidløst prosjekt.
Telegrafen tildeles DOGA-merket for design og arkitektur fordi det er rehabilitert i tråd med originale kvaliteter, og det er vanskelig å se hva som er nytt.
Juryen er svært begeistret over at KIMA arkitektur har latt bygget selv få sette premissene for ombygging og modernisering. I samarbeid med Byantikvaren har utbygger og arkitektkontor basert seg på bærekraftig estetikk, noe vi sjelden ser i denne utstrekningen.
I stedet for å skape kontraster har de valgt materialer og visuelt formspråk som fremhever bygningens eksisterende kvaliteter. De har tilpasset planene underveis når ombyggingen har avdekket nye behov. Og de har gjenbrukt materialer på kreative måter.
Telegrafen er et foregangsprosjekt og et fremragende eksempel på fremtidsrettet byutvikling. Et kvartal som lenge sto tomt, er fylt med mennesker og liv. Det viser hvor viktig det er å ta vare på historiske bygninger.
Foto: KIMA arkitektur
Design og arkitektur gir verdi
Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste eksempler på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi.
Her er to gode grunner til at Telegrafen er et godt eksempel:
- Anstendig arbeid og økonomisk vekst
Telegrafen tilbyr moderne arbeidsplasser i et verneverdig bygg. Det har høy samfunnsmessig verdi å ta i bruk en sentrumsgård som lenge sto tom. - Bærekraftige byer og samfunn
Telegrafen har gitt nytt liv til en del av Kvadraturen i Oslo og åpnet et kulturhistorisk viktig bygg for befolkningen. Gjenbruk har vært førende for rehabiliteringen.
Foto: KIMA arkitektur