Bybanen i Bergen: En moderne byplanleggingssuksess

• Vinner i kategorien transport 2014.
• Kunde: Bergensprogrammet (Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Statens vegvesen)
• Prosjektering og bygging: Bybanen Utbygging AS
• Arkitekter: Arkitektgruppen Cubus Designers: Fuggibaggi, Kontrapunkt Master Planner: Norconsult
• Bakgrunn: Da planleggingen av den nye Bybanen i Bergen begynte i 2006 ble inkluderende design brukt som en veiledende filosofi gjennom hele prosessen, helt fra start.

Da planleggingen av den nye Bybanen startet i 2006, var ennå ikke inkluderende design spesifisert som et krav. Det er mange aspekter å ta hensyn til i et prosjekt på denne størrelsen. Dette førte til uro og motstand fra politikere i byen, og disse måtte komme til enighet før prosjektet kunne starte. Etter dette fulgte en diskusjon om tilgjengelighet, plassering av holdeplasser i nærheten av knutepunkter, korrespondanse med buss og tog og trappeløse overganger. Retningslinjene var åpne, så designteamet måtte finne mange av løsningene på egen hånd, basert på erfaring fra en rekke målgrupper.

For å oppnå dette ble inkluderende design brukt som en veiledende filosofi gjennom hele prosessen, helt fra start.

Det ble etablert et samarbeid med FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) på et tidlig tidspunkt og designteamet presenterte tegninger og diskuterte ideene med organisasjonen. Dette samarbeidet ga inspirasjon til mange nye løsninger. Representanter for FFO deltok også på befaringer og i evalueringer i løpet av testperioden.

Den første delstrekningen som ble bygd var en linje med 15 holdeplasser og reisetid på litt mer enn 20 minutter. Antallet holdeplasser ble utbygd til 20 i den andre fasen. Dette hadde ikke vært mulig uten god passasjerflyt, og god passasjerflyt ville ikke vært mulig uten inkluderende design. Hvis personer enkelt finner veien, sparer de mye tid.

Det hadde ikke vært mulig å bygge Bybanen, spesielt ikke med fokus på inkluderende design, uten en dyktig ledelse som koordinerte alle komponenter og alle underprosjektene. Et av de viktigste aspektene ved Bybanen er den enhetlige designen. Signaturfargen er oransje, en farge som er lett å legge merke til. Sammen med bølgemønsteret går fargen igjen på seks underprosjekter, varemerkeprodukter, grafisk profil, uniformer, elementer på holdeplassene, landskapsarkitektur og vogner. Brukerne er derfor aldri i tvil om de befinner seg i Bybane-systemet.

Bybanen er et av de mest vellykkede byplanleggingsprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Den har gjort byen tilgjengelig for alle og passasjertallet har økt mer enn forventet. Innbyggerne i Bergen har trykket Bybanen til sitt bryst, og mottoet «Gå ta banen!» brukes flittig.

Bybanen i Bergen er blitt en suksess, primært fordi den bruker inkluderende design som knapt er merkbar på annen måte enn at alle synes systemet er ekstremt enkelt å bruke. Banen er så enkel og praktisk at terskelen blir lav for personer som ellers synes reising er vanskelig, og den åpner opp systemet for nye brukere som ellers ville valgt andre transportmåter.

Bybanen har fått høy status, og er dermed blitt den foretrukne transporten for et stort antall mennesker. Dette er positivt for miljøet. Mange bosteder og arbeidsplasser i Bergen kommer til å bli mer tilgjengelige i løpet av de kommende 15 årene i takt med at banen binder sammen byen på en ny og progressiv måte.

Designen er gjennomgående enkel, tydelig og universelt utformet. Alle informasjonsskjermer har stor og fin skrift, med gode kontraster, tydelig men diskret. Det fremstår som visuelt ryddig med lite reklame og annen støy. Designen er gjennomgående tilpasset Bergen bys unike arkitektur og kultur, med en enkel, nøktern og avslappet stil som ikke ødelegger for byens øvrige estetikk. Traseene går blant annet over gressflekker, perronger og bilfrie gater. En av flere bieffekter av Bybanens nye trasé, er oppblomstring av en 60-talls butikkgate.  

Bergenserne ble tidlig gitt et eierskap til bybanen, blant annet ved at de ble innbudt til konkurranse om navnsetting. Folk er engasjerte og tar den lett i bruk under mottoet  «Gå ta banen!». Juryen bifaller et tydelig, godt tverrfaglig samarbeid, som i seg selv er innovativt.  

Løsningen er brukervennlig, takket være en bevisst satsing på brukerfokusert design i alle ledd. Den universelle utformingen er godt ivaretatt, og har gjort det mye lettere for byens borgere å reise selvstendig, uavhengig av funksjonsevne. Bybanen er derfor et skoleeksempel på at hensyn til noen få kan gagne alle. Det som begynte som et dramatisk inngrep i Bergens bybilde med mange motstandere, har blitt et vellykket lokalpolitisk byutviklingsprosjekt mot alle odds. I norsk kontekst er det modig og innovativt.