Aidn: En enklere helsehverdag

Helse-Norge står midt i flere store samfunnsutfordringer. Mangel på personell, en aldrende befolkning og digitale systemer som ikke snakker sammen går direkte på bekostning av det som betyr mest: tid med pasientene.

Aidn ønsker å snu dette, og er tydelige på at nøkkelen ligger i en designorientert tilnærming helt fra start.

Aidn ble startet i 2021, da e-helse- og teknologiselskapet Kernel ønsket å utforske kommunehelsetjenestens behov. Med et mål om å forstå helsepersonell og -lederes hverdag, dro teamet rundt til en rekke kommuner.

Konklusjonen var tydelig: Den største utfordringen inn mot eldrebølgen handlet ikke om kapasitet alene. Svært utdaterte journalsystemer, begrenset samhandling på tvers av nivåer i helsetjenesten og løsninger med dårlig brukervennlighet førte til at ansatte brukte for mye tid på systemene sine – og for lite på pasientnære aktiviteter.

Kernel avdekket et stort og langsiktig behov for Norge. Med betydelig investering i bunn og en lang tidshorisont, gikk dermed startskuddet for å utvikle en ny generasjon pasientjournal.

Aidn er utviklet gjennom tre år i tett samarbeid med mer enn 20 pilotkommuner, designere, klinikere, utviklere og analytikere. Arbeidet bygger på dybdeintervjuer, skyggeobservasjoner, samskaping og kontinuerlig prototyping på tvers av hjemmetjeneste, institusjon, forvaltning og rehabilitering.

Bruk av designmetodikk har dermed gjort det mulig å dykke ned i kompleksiteten for å avdekke hvor tidslekkasjene i helsevesenet faktisk oppstår, og hva som må til for at nye digitale løsninger fungerer i praksis.

Et tydelig eksempel er Aidns digitale ruteplanlegger. I én kommune ble planleggingstiden redusert fra fire timer til 30 minutter i uken. Målinger av faktisk tidsbruk tas hele tiden tilbake til systemet, slik at ruteplanleggeren forbedres kontinuerlig.

Denne designdrevne utviklingsmetodikken er en av Aidns største styrker. I stedet for å låse funksjonalitet tidlig, involveres brukerne hele veien, og hyppige små justeringer hindrer at feil bygger seg opp. Slik kan en spare både tid, penger og frustrasjon.

Løsningen håndterer store datamengder, men presenterer dem på en måte som gjør hverdagen mer oversiktlig. Brukergrensesnittet er varmt, tilpasset de ulike rollene som tar det i bruk. Slik reduserer løsningen både stress, feil og kognitiv belastning.

Tid som tidligere gikk til dobbeltarbeid og tunge systemer, kan nå brukes på det viktigste: omsorg og pasientkontakt.

Aidn, som per november 2025 er i bruk i 15 av landets kommuner, men er anskaffet og på vei ut i 68 kommuner til, peker fremover for norsk helseteknologi.

Det viser hvordan design kan være motoren i en kompleks utviklingsprosess – og hvordan vi kan møte eldrebølgen med både effektivitet og omsorg.

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper reell verdi for mennesker, samfunn og planet.

Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde: 

Dette prosjektet ble tildelt DOGA-merket for design og arkitektur 2025. Juryen begrunnet tildelingen slik:

Juryen tildeler DOGA-merket for design og arkitektur til Aidn for en ambisiøs og solid designdrevet satsing i en av Norges mest komplekse sektorer. Prosjektet skiller seg ut ved å gå tett på arbeidshverdagen til helsepersonell i over 20 kommuner, og bruke designmetodikk til å utvikle løsninger som faktisk avlaster dem. Funksjoner som ruteplanlegging og tydelige pasientoversikter gir allerede målbare forbedringer i tid, flyt og opplevd trygghet for ansatte, pasienter og pårørende. Brukergrensesnittet kombinerer profesjonell klarhet med en intuitiv visuell logikk som gjør krevende oppgaver mer håndterlige.

Aidn viser også forståelse for at en god tjeneste aldri er ferdig. Systemet videreutvikles kontinuerlig i dialog med brukere, ny teknologi og skiftende behov, og den designdrevne metoden gjør løsningen i stand til å omsette denne innsikten til stadig mer treffsikre arbeidsprosesser.

Å skape bedre flyt i offentlige journalsystemer er en enorm oppgave, og juryen påpeker at sentrale funksjoner i Aidn fremdeles er under utvikling. Fundamentet og funksjonaliteten som er på plass er like fullt designfaglig solid og godt rigget for videre skalering. Det gir juryen grunn til å tro at løsningen vil være med på å forbedre den norske helsehverdagen i årene som kommer.