Bygde omgivelser påvirker folkehelsen

Historisk sett er folkehelse en viktig driver av utviklingen av menneskesamfunnets bygde omgivelser, særlig i byene. Men hvordan vi bygger er ikke bare viktig for å begrense skadevirkninger, f.eks. smitte, det kan også tilrettelegge for positive helseeffekter. I Norge i dag er det særlig to store folkehelseutfordringer der vi mener de bygde omgivelsene legger viktige rammer: Fysisk aktivitet og sosial isolasjon og ensomhet.

Aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, sosialt skjevfordelt og viser en negativ utvikling. Fysisk inaktivitet er en vesentlig risikofaktor for utvikling av kroniske sykdommer globalt. Dette gjelder både for rike og fattige land. Mer enn 5 millioner dødsfall per år på verdensbasis skyldes fysisk inaktivitet. Den globale kartleggingen viser at ca. 30 prosent av befolkningen over 15 år er inaktive. På verdensbasis er 4 av 5 unge i 13-15 års alder mindre aktive enn det som er anbefalt. Inaktivitet forårsaker nå like mange dødsfall som røyking.

I Norge de siste ti år har aktivitetsnivået for barn fra 9-15 års alder for begge kjønn i sunket samlet med om lag 30 prosent, og fra 15-20 års alder synker aktivitetsnivået ytterligere. En tilsvarende kartlegging blant voksne og eldre i 2008-2009 i Norge viser at kun 1 av 5 voksne har et aktivitetsnivå i tråd med faglige anbefalinger om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. 

Fra 2008 til 2015 økte den daglige stillesittingen blant norske menn med høyere utdanning med i gjennomsnitt 14 minutter. Dagens 14-åringer er mindre fysisk aktive enn dagens 70-åringer. I tillegg til skjermtid og stillesitting på skolen, så sitter dagens fjortenårige gutter 40 timer foran en skjerm per uke utenom skoletid.

Hovedutfordringen på dette området er å øke andelen som oppfyller anbefalingene til fysisk aktivitet og minske omfanget av stillesitting. Her spiller de fysiske omgivelsene en sentral rolle.

Norge er et samfunn med en forholdsvis beskjeden grad av sosial ulikhet. Likevel er det også hos oss klare sammenhenger mellom sosial status og både somatisk og psykisk helse. Folkehelseinstituttets tvillingundersøkelse viser for eksempel at angstlidelser er seks ganger vanligere blant folk med bare grunnskole enn blant de med høyest utdannelse. 

Andelen av den norske befolkningen som får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 prosent til 52 prosent. Tallene for hvor stor andel av befolkningen som har hatt en psykisk lidelse i løpet av de 12 siste månedene, varierer fra cirka 10 til cirka 33 prosent.

Et overlappende tema er den utbredte ensomheten i det moderne samfunnet. Mer enn 50% av Oslos husstander har en beboer. Innretningen av store og små sosiale møteplasser er også en del av planleggingen av det som bygges både i og utenfor byene.

Man må anta at for de mest utsatte befolkningsgruppene er det overlappende utfordringer i folkehelsetemaene fysisk aktivitet og psykisk helse:

• mengden av stillesitting er helsemessig kritisk høy;
• mye tid tilbringes inne i egen bolig;
• lite tid tilbringes i felles uterom, med sosial isolasjon som konsekvens;
• disse gruppene er vanskelige å nå med kampanjer og kjente tiltak;
• en stadig større andel av i denne sammenheng utsatte befolkningsgrupper vil bo i eller nært sentrum i sitt lokalmiljø pga. den pågående fortetting i by- og stedsutviklingen.

Utgangspunktet for DOGAs initiativ «Få folk ut!» er at om en større del av disse befolkningsgruppene i fremtiden kan bruke lokalsamfunnets felles uterom mer enn i dag, hele året rundt, så vil det gi en betydelig folkehelsegevinst på begge felter. Det vil si at økt opphold i bolignære utearealer vil kunne gi både økt fysisk aktivitet og bedret psykisk helse.

Den fysiske hverdagsaktiviteten og det sosiale hverdagslivet er grunnleggende for befolkningens fysiske og psykiske helse, og her er fellesskapets utearealer en hovedarena. Hvordan dette fellesskapsrommet utformes, med tilrettelegging både for fysisk aktivitet og menneskemøter, vil i et folkehelseperspektiv være avgjørende.

• Uterommet er nøytral grunn
  Uterommet er alles arena, til forskjell fra de fleste innerom som har avgrensede funksjoner eller er forbeholdt spesielle brukere, f.eks. skoler, barnehager, eldresentre, butikker, offentlige kontorer, foreninger, klubber osv.
• Uterommet inviterer til bevegelse
  Det er grunn til å anta at de gruppene i samfunnet som beveger seg minst oppholder seg mye innendørs, med mye stillesitting. Det er også grunn til å anta at i den tiden disse gruppene oppholder seg utendørs, så vil den fysiske aktiviteten være høyere. For eksempel vil den daglige turen til butikken representere mesteparten av den fysiske hverdagsaktiviteten for en eldre person. Det samme gjelder andre aldersgrupper.
• Mennesker møtes ute
  En stor og økende del av befolkningen bor alene. En hensiktsmessig utforming av det felles utearealet, med fokus på forbindelsene i hverdagsreisen mellom hjemmet og de ulike funksjonene i nærmiljøet, kan generere små, men viktige sosiale møteplasser.

• Det er belegg for å anta at når man er inne, så sitter man mye, men når man er ute, så står og går man mer.
• Det er belegg for å anta at for marginaliserte grupper er det slik at når man er ute, så ser og samhandler man mer med mennesker enn når man er inne.
• Det er belegg for å anta at å senke terskelen for å gå ut vil være et målrettet folkehelsetiltak.
• Det er belegg for å anta at å øke tilgjengeligheten og attraktiviteten til de felles uterommene vil være et målrettet folkehelsetiltak

Hvis uteliv i seg selv generer mer helse enn inneliv, så vil et viktig mål for stedsutvikling og fysisk planlegging være å gjøre uterommene mer attraktive hele året og å utforme det fysiske miljøet slik at terskelen for å gå ut blir lavere: Få folk ut!

DOGA jobber for å fremme arkitektur- og planleggingsmetoder som bidrar til et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for hvordan vi sammen kan benytte mulighetene i de tidlige fasene av byggeprosjekter til å utvikle bygde omgivelser med en større og mer bærekraftig samfunnseffekt.

Regional og kommunal planlegging vil være et sentralt redskap i arbeidet med gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, og DOGA har relevant erfaring med innovasjonsprosesser og -metoder, medvirkning og samarbeid i utformingen av fysiske omgivelser. 

Innovasjonsnotatet med erfaringer har som formål å bidra til å skape best mulig forutsetninger for å lykkes med lokale innovasjonsprosesser knyttet til de bygde omgivelsene.

Eksemplene er valgt på arkitektfaglig grunnlag, i samråd med involverte i prosjektene. Helseeffekten varierer, og i de fleste tilfeller er effekten basert på erfaring, observasjoner eller antakelser, ettersom det å måle helseeffekt ikke er inkludert som en del av et ordinært byggeprosjekt. Samlingen her er ment som en illustrasjon av et spenn av muligheter.