Denne kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 6. februar 2018.
Storgater og handlegater over hele Norge står tomme, og kommunepolitikere klør seg i hodet. Netthandel og kjøpesentre de selv har sagt ja til, har ført til flere stengte butikker. Både innbyggere og utbyggere, sentrums- og næringsforeninger, gårdeiere og kommunale planavdelinger, har alle prøvd ulike tiltak for å skape ny vekst og utvikling. Ingen synes imidlertid å ha de nødvendige verktøyene og virkemidlene, i hvert fall ikke hver for seg. Stadig mer gråpapir i vinduene gjør både nærings- og offentlige aktører litt mindre håpefulle og investeringsvillige for hver dag som går. Er ideen om levende bysentrum fortapt? Eller kreves det bare gjennomgripende nytenking?
Design og arkitektur Norge (DOGA) har gjennom prosjektet Levende lokaler de to siste årene arbeidet sammen med pilotkommunene Arendal, Lærdal og Tromsø, for å finne nye løsninger for framtidens bysentrum. Det har ikke vært tilstrekkelig å jobbe med hvordan vi skal få butikkene tilbake. Vi har måtte stille spørsmålet: «hva er en butikk?» Og «hva skal vi egentlig med et sentrum?»
Fordi første skritt for å finne nye, gode løsninger, er å passe på at man løser riktig utfordring. Designmetodikk hjelper oss til å stille de riktige spørsmålene: Hvorfor skal vi redde sentrum? Hva skal redde sentrum? Hva er behovene til framtidens innbyggere? Svarene vi stadig kommer tilbake til, er at det er det mest bærekraftige og ha et sentrum for våre ærend og aktiviteter. Det betyr at vi bruker bilen mindre, det skaper synergier mellom bedrifter, og det er viktig for folk og møte andre folk. Men betyr dette at bysentrum er nødt til å fylles kun med butikker og varesalg?
Foto: Ukjent
Selv om byer gjennom tidene er bygget opp rundt tanken om at det er handel som er i sentrum, har vi i prosjektet utfordret nettopp dette. Mellom kjede- og nisjebutikker i både Arendal, Lærdal og Tromsø trer det nå fram nye spennende konsept, med tilhørende nye forretningsmodeller. Co- working-hus, urbane grendehus, by- og fellesverksted har dukket opp. Bygninger som tidligere var leid ut til én stor kjede, er grobunnen for at femti gründere får prøve ut sin idé, og at bedrifter får lære, skape og bli inspirert av hverandre i kontorfellesskap. Vinduer som før stod tomme, er nå spennende visningsarenaer, og lokaler som var mørklagt etter kl. 16 fungerer som viktige treffpunkt på kvelden. De tomme lokalene har vist seg å være utløsende for at nye møtesteder, kulturvirksomhet og arbeidsplasser har blitt skapt.
Når sentrum ikke lenger er kun for handel, en arbeidsplass ikke lenger trenger være et kontor, og en butikk ikke lenger er tradisjonell handel, utfordrer dette en rekke strukturer i samfunnet. Da kan vi ikke drive sentrumsutvikling som før, for mulighetene ligger i det som går utenom dagens rigide regelverk, planhierarki, kjente kategorier for virksomheter, og kunstige skiller mellom kommunale etater.
Sentrumsutvikling går nemlig på tvers av de fleste kommunale aktører, fra helse-, til kultur-, til næringsavdelingen. Men viktigst av alt involverer det også mange flere enn kommunen selv, alt fra organiserte aktører som nærings-, sentrums- og gårdeierforeninger, men også kulturaktører, frivilligheten, næringsdrivende, butikker, kafeer, voksne, barn og eldre. Det vil si at vi må samarbeide, planlegge og drive på nye måter. Virkelig tverrfaglig samarbeid er vanskelig, tid- og ressurskrevende, men det er også det som skal til for å se nye løsninger. For å tenke nytt om en så gammel institusjon som bysentrum, må nye aktører inn på banen.
Foto: Eirik Evjen
Aktivering av tomme lokaler handler altså også om å aktivisere, motivere og ansvarliggjøre de nye aktørene. Gårdeieren må forstå sitt samfunnsansvar, og den effekten et tomt lokale har på sine omgivelser. Kan han eller hun tenke alternative modeller for leieinntekter? Hva med kommunen, kan de organisere seg slik at det er enklere og raskere og få hjelp og svar? Kan de utfordre egne regelverk og rammer som ofte er uforenlige med ønsket om sentrumsliv og vitalitet? Og innbyggerne, hvordan kan de bli flinkere til å støtte opp under sitt sentrum?
Vi har ikke alle svarene enda, men i løpet av våren skal vi ferdigstille Levende lokaler-prosjektet og formidle erfaringene vår gjennom flere utstillinger, konferanser og en veileder. Med dette arbeidet ønsker vi å synliggjøre potensialet i de tomme rommene som står rundt om i hele landet. Og vi «leker ikke butikk», som Glød produksjoner så beskrivende kalte sin forestilling i et av de tomme lokalene i Arendal. Dette er på alvor. Vi ønsker og få etablert levedyktige konsept, med utgangspunkt i dagens innbyggere og framtidens behov. Vi kan ikke satse alt på et tradisjonelt kort, når vi gjennom innovasjon, nytenkning og samskaping kan skape enda større verdier for samfunnet, næringslivet, og ikke minst for folk.
Kronikken er skrevet av:
Siri Holmboe Høibo, Rådgiver arkitektur og prosjektleder Levende lokaler, DOGA
Lisbeth Iversen, Leder av Med hjerte for Arendal- nettverket og prosjektleder Levende lokaler- Arendal. Off PhD kandidat.
