StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign som skal bidra til brukerorientert eksperimentering og nyskaping i forvaltningen. StimuLab bruker design som tilnærming for å sette brukerne i sentrum og skal stimulere virksomheter til å samarbeide om å utforske, forstå og løse felles floker for å gjøre hverdagen enklere for innbyggerne og gjøre forvaltningen mer effektiv.
StimuLab er et samarbeid mellom Digitaliseringsdirektoratet og DOGA og har siden 2016 støttet 21 prosjekter fra virksomheter som våger å tenke nytt om roller, systemer og tjenester de leverer. I prosjektene jobber virksomhetene åpent og eksperimenterende i en designdrevet prosess. Midlene de mottar bruker de til å kjøpe designkompetanse og relevant tilleggskompetanse i markedet.
På oppdrag for StimuLab har Menon Economics gjennomført en kunnskapsoppsummering av StimuLab-ordningen. Formålet har både vært å kartlegge, systematisere og beskrive gevinster fra StimuLab-prosjekter, og gjøre vurderinger av ordningens effekter mer overordnet.
Last ned eller les rapporten
Økt kunnskap, problemforståelse og samarbeid
Menon har analysert 14 avsluttede og 7 pågående StimuLab-prosjekter. Oppsummert har prosjektene i stor grad ført til ny kunnskap og innsikt, felles problemforståelse og etablering av nye samarbeid. Dette er gevinster som ikke er en faktisk innovasjon i seg selv, men essensielle innsatsfaktorer for å realisere innovasjoner i fremtiden.
Det er utviklet mange løsninger og flere av disse er tatt i bruk, mens i mange komplekse og uavsluttede prosjekter er løsningen ikke enda implementert. Gevinstene påvirkes av fire overordnede punkter; hvor komplekse problemstillingene er, hvor mange deleiere eller aktører som er involvert, tid som har gått siden prosjektoppstart og hvor utfordrende videreutvikling eller implementeringen av løsningen er.
Nye måter å møte samfunnsutfordringer på
StimuLab-teamet jobber tett på de enkelte prosjektene og aktørene og opparbeider seg derfor unik innsikt i relevante utfordringer som aktørene står overfor.
Ved å bruke denne innsikten i sitt videre arbeid er StimuLab et dynamisk virkemiddel som evner å tilpasse seg reelle behov sektoren og aktørene har, og dermed sikre at den bistanden som gis er treffsikker og relevant. StimuLab-teamets arbeid i den forberedende fasen bidrar til å modne virksomhetene og rigge dem for å jobbe med innovasjon på en annerledes og uvant måte.
På denne måten bidrar StimuLab til å lede veien gjennom flokete problemstillinger, og bidrar direkte inn i arbeidet med store samfunnsutfordringer som krever en mer brukerorientert og dynamisk arbeidsprosess. Denne unike rollen som StimuLab i dag har i virkemiddelapparat trekkes også frem i den nye Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.
Fra tradisjonell tjenesteutvikling til helhetlig systemtilnærming
StimuLab-tilnærmingen har også vist seg egnet til å samle virksomheter om felles innovasjonsprosjekter, og skape felles forpliktelse om å realisere de løsningene man kommer opp med.
Tilnærmingen virker å legge godt til rette for innovasjon i prosesser der offentlige aktører må samarbeide på tvers av sektorer, eller med private aktører og innbyggere, for å utvikle eller forbedre offentlige tjenester.
Den systematiske måten å jobbe med innovasjon på gjennom den triple diamanten gir videre rom for «samarbeidsinnovasjon» ved å flytte fokus fra tradisjonell tjenesteutvikling til en mer helhetlig systemtilnærming.
Leverandørutvikling og modning av markedet
StimuLab bidrar til å spre kunnskap om nye innovasjonsmetoder i offentlig sektor, men også kompetanseheving i det relevante leverandørmarkedet.
StimuLab utnytter ressursene og fagkompetansen innen tjenestedesign som allerede ligger i det private markedet – og har utfordret leverandørene til å utvikle mer komplette kompetansemiljøer gjennom nye samarbeid.
Med StimuLab som rammeverk har leverandørene av designtjenester blitt involvert i å løse store samfunnsutfordringer og bygget seg opp kompetanse som er viktig for norsk offentlig sektor i sin helhet. Norske leverandører ligger derfor nå trolig i tet internasjonalt når det gjelder kompetanse på tjenesteinnovasjon i offentlig sektor.
