Stimulab deler ut seks millioner kroner til fire prosjekter
Prosjektene skal bidra til en mer innovativ og brukervennlig offentlig sektor, og mer tillit til førstelinje og fagmiljøer.
Foto: Designit
Nytenkning
Stimulab støtter statlige og kommunale virksomheter som våger å tenke nytt om roller og systemer, og som er villige til å endre disse for å levere bedre tjenester til brukerne.
Motiverte aktører
Stimulab kobler tjenestedesignere og andre fagfolk som er eksperter på nytenkning, med sterkt motiverte statlige og kommunale aktører.
Mer effekt
Gevinsten er en mer innovativ offentlig sektor som får mer effekt ut av hver krone de får over statsbudsjettet. Slik kan stat og kommune rustes til å møte de store oppgavene som vi står overfor i dag og i årene som kommer.
Samarbeid
Stimulab-programmet er et samarbeid mellom DOGA og Digitaliseringsdirektoratet
Prosjektene er:
«Ingen sak med byggesak» ved Direktoratet for byggkvalitet
«Hender og ressurser må finne hverandre» ved Kriminalomsorgsdirektoratet
«Livshendelsen alvorlig sykt barn» ved Helsedirektoratet
«Tillitsreformen – større handlingsrom» ved NAV
Tillitsreformen er prioritert
De fire prosjektene ble valgt fra totalt 34 søkere. Alle fire skal på ulike måter ta tak i tverrgående utfordringer, som krever samarbeid mellom stat og kommuner. Dette oppfyller ordningens kriterium om samarbeid mellom flere aktører. I årets tildeling ble det også gitt prioritet til prosjekter som understøtter tillitsreformen.
Målet med tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid. Det innebærer at utvikling av disse prosjektene vil skje i tett samarbeid med de ansatte, og de skal blant annet utforske muligheter for mer kvalitet i tjenestene, redusert detaljstyring og økt handlingsrom til førstelinjen.
– Gjennom Stimulab-prosjektene får ansatte som kjenner brukerbehovene brukt sin kompetanse i utvikling av nye og bedre tjenester. Dette er samarbeidsprosjekter mellom flere virksomheter, og mellom stat og kommune, som fremmer tillit og forenkler hverdagen til brukerne, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Kulturbygging
For første gang var egenfinansiering en prioritering for å få delta i ordningen, og de fire utvalgte svarte også godt på dette. Samlet ramme for de fire prosjektene vil være rundt 8,5 millioner kroner, pluss opsjoner.
– Stimulab er en tydelig premissgiver for nye arbeidsformer, kulturbygging og betydningen av tillit i offentlig sektor. Årets prosjekter skal løse flere tverrgående problemer med bredt samarbeid, sier Digdir-direktør Frode Danielsen.
Stimulab er et samarbeid mellom Digdir og Design- og arkitektur Norge (DOGA), og har siden 2016 vært en pådriver for at offentlig sektor jobber på tvers av tjenester og fagområder. Et viktig mål med ordningen er at ulike offentlige virksomheter skal samarbeide på ny måter og koordinere seg bedre for å skape effektive og brukervennlige tjenester.
Nye verktøy
Det handler om å teste ut andre arbeidsmåter og bryte mønstrene i hvordan forvaltningen pleier å gjøre ting. Sentralt står tverrfaglighet, samskaping, utforsking, eksperimentering og rask utprøving.
– I møte med de komplekse utfordringene offentlig sektor har, trengs en utvidet verktøykasse hvor designmetodikk og brukerinvolvering er helt sentralt. For mange er dette uvant, og derfor er Stimulab-ordningen så viktig. Her får offentlige virksomheter prøve ut nye verktøy for innovasjon i trygge rammer. Dette bidrar til å styrke innovasjonsevnen i offentlig sektor, sier Tor Inge Hjemdal, direktør i DOGA.
Gjennom tilskudd og faglig veiledning til enkeltprosjekter øker Stimulab innovasjonskapasitet og -kompetanse i de offentlige virksomhetene. Dette skaper trygge rammer for deltakerne og ansatte, og prosjektene kan utforske og eksperimentere, utover det som ellers er vanlig.
Disse får Stimulab-midler i 2023
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)
• Prosjektnavn: Ingen sak med byggesak – effektiv og brukerrettet veiledning i alle ledd • Prosjektdeltakere: Kommunesektorens organisasjon (KS) og noen utvalgte kommuner
Prosjektet skal ta for seg et velkjent problem for mange, nemlig veiledning rundt byggesaker. Undersøkelser viser at dette er en stor tidstyv både for stat, kommune og innbyggere. Opptil 15 sektormyndigheter med ulike krav kan være involvert i en byggesak, og det finnes ingen samlet veiledning.
Prosjektet skal utforske større tverrsektorielt samarbeid, med mål om å finne en mer effektiv tjeneste gjennom innovative og digitale løsninger. Prosjektet ønsker også å utforske handlingsrom i eksisterende regelverk. Utviklingen av store språkmodeller (LLM) innen kunstig intelligens skal også undersøkes, for å lette byrden med veiledningsarbeid på tvers av mange aktører.
Kriminalomsorgsdirektoratet
• Prosjektnavn: Hendene og ressursene som må finne hverandre. • Prosjektdeltakere: Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Statsforvalteren i Vestland og noen utvalgte kommuner
Riksrevisjonen konkluderte i 2022 med at det ikke er godt nok tilrettelagt for tilbakeføring av straffedømte etter endt soning. Det gjelder både i helse-, opplærings- og velferdstjenester. Mange løslatte mangler bolig og har store økonomiske problemer.
Prosjektet skal ta tak i det tverrgående samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene, for å finne ut hvordan de kan jobbe på nye måter slik at løslatte kan få en god start på livet i frihet. Innovasjonspotensialet ligger bl.a. i å se nytt på organisatoriske og teknologiske utfordringer – dagens kommunikasjon og informasjonsutveksling er preget av få eller ingen digitale systemer, som tidvis foregår på papir.
Helsedirektoratet
• Prosjektnavn: Utforskning av systemdemonstrator for livshendelsen Alvorlig sykt barn (ASB) • Prosjektdeltakere: Direktoratet for e-helse, Utdanningsdirektoratet, Flekkefjord kommune, Deltagende statsforvalterembete, Kommunesektorens organisasjon (KS) og NAV med flere.
Livshendelsen Alvorlig sykt barn er omfattende og svært kompleks. Med støtte fra Stimulab i 2020 fikk arbeidet en god start, samtidig er det fortsatt behov for betydelig videreutvikling av tverrgående samarbeid om en stor portefølje. Som Digitaliseringsstrategien påpeker, mangler det metoder og prosesser for denne type utvikling.
Erfaringene fra det første Stimulab-prosjektet har gitt livshendelsen verdifull kunnskap og erfaring om hvordan utfordringer kan løses ved å tenke nytt. Nå ønsker de å videreføre utviklingen gjennom et nytt Stimulab-prosjekt der de vil jobbe innovativt med utforsking av statsforvalterrollen og tilbakemeldingssløyfer i hele ‘systemet’.
Konkret vil prosjektet se til Vinnovas (Sveriges innovasjonsmyndighet) tilnærming til systemdemonstrator i arbeidet med å styrke tilbakemeldingssløyfen fra bruker og tjenester til sentralforvaltningen og tilbake igjen. Dette har de identifisert som en grunnleggende faktor for å skape varige endringer. Statsforvalteren har en viktig samordningsrolle, og er et avgjørende bindeledd mellom kommunene og staten. Et resultat fra prosjektet kan derfor være ny, erfaringsbasert metodikk for tverrgående innovasjon.
Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Prosjektnavn: Tillitsreformen i Arbeids- og velferdsetaten – hvordan legge til rette for lokalt forankret tjenesteutvikling med større handlingsrom? • Prosjektdeltakere: NAV direktoratet, tillitsvalgte, NAV kommunalt
Arbeid- og velferdsetaten (NAV) har i tildelingsbrevet for 2022 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet fått i oppdrag å starte opp arbeidet med et av regjeringens viktigste prosjekter, Tillitsreformen, hvor NAV er valgt som pilot. Arbeidet med Tillitsreformen i NAV ledes av en partssammensatt arbeidsgruppe. Arbeidet har nylig resultert i et mandat for utvikling. Formålet med Stimulab-prosjektet er å få bistand til innovativ tilnærming, innretning og gjennomføringen av ulike forsøk knyttet til operasjonalisering av Tillitsreformen.
Hovedproblemstillingen i prosjektet er hvordan legge til rette for lokalt forankret tjenesteutvikling med større handlingsrom. Prosjektet skal gjennomføre forsøk i én eller flere kommuner som legger til rette for lokalt forankret tjenesteutvikling, større handlingsrom for de ansatte, samt utforske helhetlige tjenestereiser og tillit mellom «linjene» i etaten. I arbeidet vil det også kunne bli aktuelt å se på tverrgående utfordringer knyttet til samarbeid mellom kommune og stat på lokalt nivå.
Dette skjer i Stimulab-prosjektene fremover
Behovsbeskrivelse som grunnlag for anskaffelse, mai – september 2023
Midlene som de utvalgte prosjektene har fått tildelt, skal gå til å anskaffe kompetanse til å gjennomføre en Stimulab-prosess. Det er først og fremst snakk om designkompetanse, siden Stimulab stiller krav om at prosjektene skal utvikles gjennom en designdrevet prosess. Men også annen kompetanse som prosjektet trenger, anskaffes. Umiddelbart etter valg av nye prosjekter i mai vil Stimulab-teamet samarbeide med hvert av prosjektene for å lage en behovsbeskrivelse som skal danne grunnlaget for anskaffelsen.
Dialogmøte med leverandørmarkedet, 16. Juni 2023
Alle de nye prosjektet presenterer seg og problemstilling til leverandørmarkedet.
Anskaffelsesprosess, høsten 2023
Stimulab veileder prosjektene gjennom anskaffelsesprosessen fram til valg av leverandør. Formalitetene omkring selve anskaffelsen håndteres av Digitaliseringsdirektoratet. Prosedyren som benyttes er «Konkurranse med forhandlinger». Selve anskaffelsesprosessen tar ca. tre måneder fra utlysning til kontraktsinngåelse.