Rottefella: Den lille detaljen som endret skisporten

Året er 1927 og det er duket for distriktsrenn i Ullernbakken. Folk fra hele byen har samlet seg for å se på. Ved startplassen har én mann lagt merke til noe merksnodig ved skiutstyret til én av løperne.

– Men, hva slags bindinger er det du har, da? spurte kronprins Olav.

– Åh, det er bare et par rottefeller jeg har kjøpt på jernvarehandelen, svarte Bror With, og satte utfor, oppmuntret av Kronprinsens kneggende latter.

Det høres kanskje ut som starten på et folkeeventyr, men dette er faktisk den sanne opprinnelseshistorien til Rottefella – Withs ikoniske skibinding som fortsatt er blant verdens mest populære nesten hundre år etter, og gjentatt mottaker av DOGA-merket.

Smidde hjemme i peisen  

Oppfinneren Bror With trivdes dårlig på skolen i barndommen. Han hadde dysleksi, slet med å sitte stille på skolebenken, og ville heller utfolde seg ute i naturen.  

Hans største talent lå i det praktiske, og han var flink til å lage ting. Han tilegnet seg også nye ferdigheter svært lett.  

– Det var en spesiell begavelse. Han forstod ting på et blunk når det ble vist eller forklart for ham, forteller Line Charlotte With, kunstner i Oslo og datter av Bror With.  

Kvelden før distriktsrennet i 1927 hadde en voksen Bror With bestemt seg for å lage sin egen vri på skibindingen. Patentet på den klassiske Huitfeldt-bindingen hadde nemlig gått ut, og mange så sitt snitt til å finne opp nye løsninger.  

Han tok stålfjærene fra et gammelt sykkelsete, og smidde dem om i peisen til en klembøyle. Deretter klinket han inn pigger i to jern. Skistøvlene fikk hull som matchet plasseringen av disse piggene, som sørget for en mer stabil kobling mellom støvel og ski.  

– Han ville overraske folk slik at de ikke skjønte hvordan støvlen var festet, sikkert for moro skyld, forteller Line With. 

En «flying start» 

I løpet av rennet merket Bror With at støvlene satt bedre i svingene enn de hadde gjort med Bergendahls-bindingene, som var populære på den tiden.  

Og slik skjebnen ville det, var det mange som fikk øye på løsningen hans. Kronprinsens lattermilde reaksjon på Brors kommentar om rottefellene ble startskuddet. 

Publikum la nemlig merke til denne morsomme replikkvekslingen, og etter at With hadde passert mållinjen fikk han straks råd om å ta patent på den nye skibindingen – og det morsomme navnet.  

 – Det var en replikk som ga ham en merkevare der og da. Han fikk rett og slett en flying start, forteller Line Charlotte. 

 Deretter gikk veien kjapt mot produksjon, først hos en smed, og etter hvert hos en av byens mange stanseverksteder. 

Drahjelp fra eliten  

Mye bidro til at Rottefella gikk fra å være noe som ble smidd hjemme i Bror Withs peis til å bli Norges svar på Sveriges Swix.   

Forfatter Thor Gotaas, som for tiden jobber med en bok om Rottefella, forteller at merkevarent fikk mye drahjelp av datidens skielite. 

– Det var en binding som langrennseliten begynte å bruke ganske raskt. Designet gjorde at den var egnet for racing på ski fordi de var mer stabile. I Vinter-OL i 1928 hadde vinnerlaget i militært langrenn, med Ole Reistad i spissen, Rottefella-bindinger. Det var god reklame, sier Gotaas.  

Med god publisitet og gode tilbakemeldinger vokste Rottefella seg større, og produksjonen ble utvidet. With erklærte seg selv som sin største konkurrent og jobbet stadig med å forbedre bindingen. De neste tiårene kom det flere ulike modeller av Rottefella, som alle bygget på det sterke grunndesignet.  

Gotaas mener dette har bidratt til at merkevaren fortsatt består. 

– Det var en bra skibinding som Bror With stadig lagde forbedringer av. Og kvalitet er det som overlever alt. 

Ikke «bare» en skibinding 

Gotaas forteller at Rottefella har vært en essensiell del av norsk skihistorie, til tross for bindingens relativt beskjedne størrelse i det store skibildet. 

– Ofte glemmer folk hvor viktige små detaljer er. I skisporten er bindinger uhyre viktige, sier Gotaas.  

Han mener Rottefella nå er mer enn «bare» en binding:  

– Rottefella er noe som alle i skiverdenen vet om. Det er noe mer enn en skibinding, det er et begrep, sier han.  

– Det er det eldste gjenlevende skibindingsmerket. Rottefella er en norsk klassiker på lik linje med Kvikk Lunsj. Det er et merke som har gått inn i norsk ski- og kulturhistorie, et merke som har overlevd.  

Belønnet med DOGA-merket flere ganger 

DOGA-merket deles ut til bedrifter som skaper verdi gjennom bruk av design og arkitektur. I løpet av Rottefellas lange historie, har selskapet blitt tildelt Merket ved fem forskjellige anledninger. 

Line With forteller at disse prisene stod på utstilling hjemme: 

– Vi var veldig stolte over disse designprisene, sier hun. 

– Far brukte muligheten til å skryte av bedriften. Han syns nok det alltid var fint med en anledning til å skape blest om en oppfinnelse – og ikke minst få oppmerksomhet om neste idé.