Stemningen var god og engasjementet høyt da de ti Gnist-kandidatene var samlet på DOGA 8.-9. juni. Kommunene som kom videre til samlingen var: Kragerø, Risør, Grue, Averøy, Beiarn, Trysil, Andøy, Kvam, Kvæfjord og Sarpsborg.
Kommunene deltok sammen med fylkeskommunene og samarbeidspartnere. I tillegg var Gnist-partnerne FutureBuilt og OsloMet tilstede.
- I Gnist-programmet skal fem av landets mest ambisiøse kommuner utforske hvordan de kan skape attraktive, inkluderende og bærekraftige lokalsamfunn.
- Dette skal de gjøre i samarbeid med fageksperter på bruk av designdrevet innovasjon og arkitekturkompetanse.
Enda større fokus på bærekraft
– Vi ønsker at årets Gnist-kommuner er mer bevisst forholdet mellom sine lokale utfordringer og de miljømessige endringene vi står overfor globalt, sier prosjektleder for Gnist, Ingeborg Apall-Olsen.
På samlingen deltok derfor også ekspertise på regenerativitet, systemforståelse og designmetodikk.
– I tillegg var vi så heldige å få med oss inspirerende og håpefulle ord fra Ane Høyem i GaiaVesterålen, en forsknings- og teknologisatsning med mål om nettopp å skape mer bærekraftige lokalsamfunn.
Innovasjonsaktører, følg med her!
Innen 23. mai skal alle kommunene revidere søknadene sine. 1. juni blir det klart hvilke fem kommuner som blir del av årets Gnist-program. I løpet av juni vil kommunene invitere til en åpen markedsdialog for innovasjonsaktører som ønsker å jobbe med dem. I denne prosessen blir Gnist-kommunene paret med innovasjonsaktører fra blant annet design og arkitektur.
– Vi anbefaler alle som kan tenke seg å jobbe med Gnist- kommunene i år, det være seg arkitekter, designere, samfunnsvitere, gründere, naturvitere eller andre typer konsulenter, å koble seg på allerede i markedsdialogen.
– På den måten kan man både påvirke og få innsikt i de videre prosessene, sier Apall-Olsen.
Søknadsperioden er fra 1. juli til 1. september. Utvelgelsen av innovasjonsteam vil skje i løpet av september.
Lokalsamfunn er komplekse systemer
I Gnist-programmet jobber man med innovasjon i lokalsamfunnsutvikling. Dette krever samarbeid på tvers av både fag, sektorer og innbyggergrupper.
– Lokalsamfunn er komplekse systemer og for å lykkes må vi forstå dem bedre, mener Apall-Olsen.
Innbyggerinvolvering og testing
Å sette innbyggerne i fokus er en del av suksessoppskriften i tidligere Gnist-prosjekter. Dette fortsetter å være en av grunnsteinene i programmet. Hvert år gjøres justeringer i programmet basert på erfaringer fra forrige runde. Nytt i år er at det blir satt av tid til å teste løsninger som foreslås i løpet av innovasjonsprosessen.
Det er næringsklyngen Nordic Edge som vil lede arbeidet med prototyping og testing av løsninger. Nordic Edge er medeiere i Gnist. Alle prosjektene vil også presenteres på Nordic Edge Expo 2024, en messe for smart og bærekraftig by- og lokalsamfunnsutvikling.
Gjenbruk og utvikling av havnefront
Blant årets Gnist-søkere finner vi både små distriktskommuner, mellomstore byer og storbyer. Kommuner i alle størrelser har vilje og behov til å utforske nye metoder og verktøy for å jobbe med innovasjon.
– Vi ser fortsatt en del av de samme utfordringene i søknadsbunken, for eksempel sentrumsdød, fraflytting, gjenbruk av viktige lokale ressurser som bygninger og infrastruktur og prioritering mellom ulike samfunnshensyn. I år har vi også tematikk av mer urban karakter som levekårsutfordringer i by og havnefrontsutvikling, sier Apall-Olsen.
Hun gleder seg stort til å utforske et bredt spekter av utfordringer sammen med innovasjonspådrivere i kommune-Norge.
Støtte til modige byråkrater
Tor Inge Hjemdal, direktør i DOGA, ønsket kommunene velkommen til Gnist-samlingen og underbygget nettopp innovative og fremoverlente kommuners betydning for å lykkes i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.
– Vi ønsker å støtte de modige byåkratene i arbeidet deres. Vi er helt avhengig av at dere som er i førstlinja i dette arbeidet, lykkes.