Furu – elsket og hatet: Nå er den her igjen!

Furu. Smak litt på ordet. 

Kanskje fører tankene deg til det enkle og koselige hyttelivet, hvor furua har vært et symbol på det tradisjonelle, nostalgiske og erkenorske. Eller kanskje rynker du på nesa, og tenker «aldri mer»!  

På 60- og 70-tallet var furu ansett som et klassisk møbelvalg, kjent for å være praktisk, rimelig og lett tilgjengelig – og ble raskt et kjærkomment tilskudd i de norske hjem.  

Men så, på 80- og 90-tallet, oppstod «furuhelvetet»: Store, klumpete møbler i gulnet, lutet eller malt furu tok over, og det som en gang var tidløst og naturlig, ble forvandlet til et minne folk flest vil glemme. 

Så – det er kanskje ikke så rart at furu blir møtt med både glede og skepsis når den stadig dukker opp igjen i det moderne designlandskapet.  

La oss ta et nostalgisk tilbakeblikk – og se om det er håp for furua i fremtiden.  

Furuas storhetstid

Furu har vært en del av nordmenns hjem i hundrevis av år, men ble etter hvert sett på som litt fattigmanns og et symbol på bondekultur, forteller designforsker og forfatter Mats Linder. 

– Møblene var som regel laget av en lokal snekker eller en liten fabrikk i nærområdet, uten noen nevneverdig design. Men så, på slutten av 1950-tallet, kom Bruksbo Tegnekontor på banen – og det skjedde et skifte. Nå skulle furu bli trendy!

Linder trekker frem designer Harry Moen, og hans furustol som betydningsfullt for furuas skifte. Senere ble også Moen og Torbjørn Afdals furumøbelserie Biri svært ettertraktet.  

Omtrent samtidig gjorde Rastad & Relling Tegnekontor sin egen revolusjon med Futurum-serien, som ble et kjærkomment bidrag til både norske hjem og hytter. 

Edvin Helseth gjorde også stor suksess med sine Trybo-møbler og klassikeren BBB-reolen, som fortsatt produseres den dag i dag. Alle disse designerne har mottatt Merket for god design, forgjengeren til det som i dag heter DOGA-merket for design og arkitektur. 

Også i dag er utmerkelsen en viktig rettesnor for hva som regnes som god design i Norge – og hvorfor det betyr noe:  

– I 60 år har DOGA-merket vært et kvalitetsstempel for nyskapende design som skaper verdi for samfunn og økonomi. Det gir anerkjennelse til dem som former morgendagens løsninger – med røtter i vår felles historie, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA. 

Bli med på en feiring av kraften i norsk design og arkitektur når vi deler ut DOGA-merket 29. januar 2026 på Sentralen i Oslo. 

Nyskapende

– Da tegnekontorene kom på banen ble møblene designet på en helt annen måte enn før. Furu ble et slags symbol for funksjonell, ærlig og god norsk design, sier Linder. 

Denne typen design og materialbruk fikk ikke bare fotfeste her hjemme – det åpnet også nye dører internasjonalt. Disse bidragene var viktige for Norges møbeleksport, forteller Linder videre. 

– På begynnelsen av 60-tallet begynte amerikanerne å bli lei av de klassiske skandinaviske møblene i teak og palisander. De ønsket noe lysere og mer rustikk – og til det var den norske furua perfekt.  

Han tror også nordmenn tok furua inn i varmen av samme grunn:  

– Vi bor i et mørkt land, og spesielt om vinteren tror jeg det var en lettelse for mange å bytte ut de mørke møblene med lys furu.  

– I tillegg var det rimelige møbler som fortsatt var stilige. Jeg skjønner godt at det ble så populært som det ble, sier han.  

Rett ned i furuhelvetet

Det høres nesten ut som en eventyrfortelling. Men hvorfor ble det ikke en levde-lykkelig-i-alle-sine-dager for furua og det norske folk?  

– Folk fikk nok en overdose, sier kreatør og kurator Kirsten Visdal.  

For det som startet med stilrent trepanel og kanskje en spisestue eller bokhylle i furu, utviklet seg til å bli det som i ettertid refereres til som «furuhelvetet».  

Plutselig var alt i furu – gulv, vegger og møbler. Legg til fargerike mønstrete stoffer, puter og gardiner i bondefarger som blå, gul, grønn og rød, og du har grunnen til at mange i dag får kalde gufs nedover ryggen når ordet furu blir nevnt.  

– Med tiden ble det også mer masseprodusert og voldsommere utforming, med ulik profilering, runde kanter og svulstige kopier av bondemøbler. Det føltes fort utdatert, forklarer Visdal.  

– Etterhvert prøvde vi desperat å hvitkalke eller male over både panel og møbler. Og så kom shabby chic-perioden – og furu var helt ute. I flere år skulle veggene være slette og alt skulle være beige og eggehvitt.  

– Furu ble rett og slett et skjellsord.  

Furuas framtid

I dag ser vi nye svingninger og trendbildet er mer sammensatt. Fargene har gjort sitt inntog, vintage er i vinden, og det såkalte «personlige» interiøret der arv og ny design plasseres side om side, står høyt i kurs. Men hvor står furua? 

Visdal er optimistisk om at comebacket er i emning. 
 
– Furu er et fantastisk materiale – det lukter godt, er organisk, funksjonelt og ekte, sier hun entusiastisk. 

– Vi ser også at furu har funnet veien tilbake til det minimalistiske, nordiske designuttrykket, med designere som er inspirert av arven etter de funksjonalistiske formgiverne Donald Judd og Enzo Mari. 

Også her hjemme er blant annet Studio Sløyd, Henrik Bjersand Sunde og Minus gode eksempler på designere og bedrifter som har omfavnet furu. Ikke minst har Fjordfiesta blåst liv i materialet igjen, ved å relansere arkitekt Sverre Fehns furumøbler fra 1960-tallet.

Visdal ser flere grunner til at folk vil oppdage tresorten på nytt: 

– Det er et veldig tilgjengelig materiale, og en råvare vi både bør og mest sannsynlig må bruke mer av.   

Hun ser en tydelig trend der folk ønsker å lære seg praktiske håndverk, se tilbake på møbeltradisjoner og finne tilbake til hvem vi er som nordmenn. Det er et taktskifte på gang, nærmest litt nasjonalromantisk, mener hun. 

– Med potensielle handelskriger og mindre tilgang på materialer, vil det også bli mer naturlig å se seg rundt lokalt. I tillegg er furu rimelig, noe som er viktig i den økonomiske situasjonen vi er i nå, sier Visdal.

Furumøbler – det nye retro-gullet!

Også Linder har merket en økt interesse for furua, særlig blant skattejegere og bruktkuppentusiaster.   

– For noen år siden så jeg et helt Futurum-møbelsett til 2500 kroner på en bruktbutikk i Fredrikstad. Nå må du kanskje punge ut rundt 5000-6000 kroner for bare én stol!  

Han ser hvordan markedet nå tømmes for retro-furumøbler, og den klare trenden er at både gamle og nye furuskatter finner veien til folks hjem. 

– Det er moro for meg som har kjempet for furua i flere tiår, sier Linder og ler.  

Om vi er på vei tilbake til furuas glansdager er fortsatt usikkert. Men én ting er det liten tvil om. Vi kommer til å se mye mer av furua fremover.  
 
Enten du liker det eller ei!