Fontdesigner får Jacob-prisen 2025

Det var ikke gitt at grafisk designer Magnus Rakeng (f. 1967) skulle bli ekspert på bokstaver. På barneskolen slet han med å skrive, og han fikk dispensasjon til å fortsette med versaler mens klassekameratene avanserte til skjønnskrift.

– Jeg skrev så stygt, verken jeg eller læreren skjønte håndskriften. Alle i familien min skriver, mens jeg endte opp med å tegne bokstaver i stedet. Freud har sikkert noe å si om det, ler han.

I dag regnes Rakeng som en av landets fremste fontdesignere. Han har tegnet skrifttyper for store aktører som Ruter, Avinor, DNB, Telenor og Posten. Millioner av mennesker forholder seg til arbeidene hans hver dag, uten at de selv kanskje vet det. Her ligger også kvaliteten i Rakengs håndverk: En god offentlig font skal være usynlig i bruk. Dens fremste funksjon er at du enkelt og raskt skal kunne finne informasjonen du trenger – enten du sjekker bussruter, orienterer deg på flyplassen eller betaler regninger i nettbanken. 

– Den første regelen for store fontjobber er lesbarhet. Det skal oppfattes enkelt, man skal ikke lure på hvilket tegn noe er eller hva som står skrevet. Funksjonaliteten gjør kanskje at mye av det jeg har gjort blir sett på som litt kjedelig, men jeg synes det er en kjempefin utfordring å få noe til å funke. Det er få ting som skal til før en font skifter karakter, bittesmå detaljer kan ha mye å si.

Arbeidet krever en særegen fingerspissfornemmelse for strektykkelse og luft. En god profilfont skal ha tydelig forskjell på bokstaver og tall som enkelt kan forveksles, også for personer med nedsatt syn eller lesevansker. Det holder heller ikke at hver bokstav ser fin ut – helheten må sitte.

– I dag er det dessuten veldig viktig at fontene kan skaleres. De må funke godt, også på mobil og små skjermer, sier Rakeng, og legger til at han gjør de største fontprosjektene i samarbeid med kanadiske Erik Chester.

En verdig vinner

Rakeng var en av de første fontdesignerne i Norge og har vært med på å bane vei for et fagfelt som i dag har vokst seg stort. Nå får han Jacob-prisen for sitt arbeid som pioner og premissleverandør for moderne skriftdesign i Norge.

Jacob-prisen deles årlig ut av DOGA til en utøver som har gjort seg særlig bemerket innen design og arkitektur. Ifølge Jon Amund Søfferud, fagansvarlig i Manufacture Oslo og juryleder for Jacob-prisen 2025, er det på høy tid at Rakeng nå får oppmerksomheten han fortjener.

– Når kunstig intelligens utfordrer grunnleggende prinsipper om originalitet og menneskelig uttrykk i grafisk design, er det avgjørende å løfte frem utøvere som minner oss om hva ekte håndverk betyr. Rakengs skriftdesign og arbeid kommer ikke fra teknologi, men fra tiår med presisjon, faglig utholdenhet og en unik formfølelse, sier Søfferud.

Jacob-prisen har belønnet godt håndverk siden 1957. Rakeng er dermed i godt selskap med utøvere som designer Grete Prytz Kittelsen, arkitekt Sverre Fehn, grafisk designer Bruno Oldani og moteskaperne bak Norwegian Rain, T-Michael og Alexander Helle, som fikk prisen i fjor.

– Det er en fantastisk utmerkelse å få, sier Rakeng.

– Noen har sett jobben jeg gjør, det synes jeg kanskje er det aller beste med dette. Det føles veldig, veldig bra, sier den ferske prisvinneren.

Stor spennvidde

Rakengs portefølje favner bredt. I tillegg til profilfonter for store selskaper har han blant annet designet Tine-logoen og er dermed en selvsagt del av de fleste norske frokostbord. Han har tegnet black metal-logoer og designet plateomslag for en rekke artister – fra Bjørn Eidsvåg til Aurora og deLillos – og har i flere år laget frimerker for Posten. Et av merkene til Roald Amundsens 150-årsjubileum ble kåret til verdens nest vakreste av en filatelistforening i Tyskland.

– Som designer har jeg alltid gjort mye forskjellig – litt fordi jeg er utålmodig og synes det er gøy, men også fordi det er smart. Særlig i dag, hvor det utdannes flere grafiske designere enn det finnes jobber til å ta dem imot. Da er det lurt å ha flere bein å stå på, sier Rakeng.

Han flyttet fra Lillehammer til Oslo for å studere grafisk design ved Westerdals i 1987, og dro deretter til England og videre studier ved London College of Printing. Da han kom tilbake til Oslo i 1992, var de analoge arbeidsmetodene fra starten av studietiden byttet ut med Mac.

– Rundt samme tid så jeg forsiden på designblekka Emigre. Den var gul med en kjempestor bokstav på. Jeg fant ut at det var Barry Deck som hadde designet fonten, den het Template Gothic. Det var noe av det tøffeste jeg hadde sett! Da jeg skjønte at det gikk an å tegne fonter digitalt begynte jeg å prøve selv. Jeg tenkte litt som Pippi: Dette har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikker til.

Den første fonten han tegnet, Pilot, ble plukket opp av Thirstype og han ble dermed første nordmann på det amerikanske font-forlaget. I 1998 tegnet han Radio, en font som er blitt brukt i en rekke sammenhenger verden over – av Coca-Cola og Young and Rubicam, blant annet. Den engelske art directoren Nick Bell likte Radio så godt at han ba Rakeng om å tegne logoen til Eye magazine, et av verdens mest anerkjente tidsskrifter for grafisk design og visuell kommunikasjon.

– Det var en pangstart å få en internasjonal jobb så tidlig. Det som er gøy er at magasinet fortsatt bruker den logoen nå, 25 år etterpå.

Håndverk og humanitet

I 2001 startet Rakeng designstudioet Melkeveien sammen med illustratør Birgitte Reff Kolbeinsen og typograf Stian Berger. Ambisjonen var å ha det gøy på jobb, og de tre gründerne har insistert på å drive smått for å kunne være tett på arbeidet og kundene – selv når det har vært krevende.

– Før var bransjen litt mer menneskelig, du kunne møte en kunde på trikken og få en jobb. Men i løpet av de siste ti årene har alt blitt mer byråkratisk og det er vanskeligere å jobbe mot store, offentlige kunder. Det krever tid og penger å delta i anbud, og små byråer har liten sjanse mot de største byråene, som har et helt apparat rundt seg.

Tidlig på 2000-tallet var det langt mellom fontdesignjobbene, forteller han. I dag er det mange selskaper som ønsker å eie sitt eget uttrykk. Ofte er det også rimeligere for større kunder å få tegnet en egen font enn å kjøpe lisenser, som må fornyes i takt med teknologisk utvikling og nye bruksområder.   

– Fontsalget har gått veldig ned. Det har kommet flere gratis fonter på markedet, og jeg tror de fleste fontdesignere i dag gjør som meg, de lager fonter for selskaper. Det ligger en sikkerhet i det. Å tegne en font kan ta et år. Da er det fint å vite at du får betalt for jobben.

Med stor tro på verdien av menneskelighet og godt håndverk går han kunstig intelligens (KI) i møte.

– De store byråene er veldig positive til KI – utad i alle fall. Det er ikke jeg, og jeg trenger foreløpig heller ikke å være det. Fontproduksjon er full av repetitive operasjoner som sikkert kunne blitt gjort mer effektivt med KI, men hvis den kreative prosessen blir erstattet med generativ KI blir det helt uinteressant for meg – og sikkert også for kundene mine. De er opptatt av å eie sitt eget uttrykk. En logo laget med KI eier de ikke selv, sier Rakeng.

– Mange på min alder, som har jobbet med design hele tiden, har for mange år siden blitt ledere. De «prompter» andre og gjør ikke ting selv lenger. Mens jeg har lyst til å være hands-on, jeg vil lage ting. Om det så bare er en liten annonse, så koser jeg meg med det.

Kunst av egne fonter

Våren 2025 overlot Rakeng og de to medgrunnleggerne av Melkeveien selskapet til sine yngre kollegaer, som nå fører virksomheten videre. I dag jobber Jacob-prisvinneren som selvstendig næringsdrivende og kunstner. Høsten 2025 holdt han sin første soloutstilling på Grafill i Oslo, hvor bokstavene han har tegnet gjennom årene får nye uttrykk på lerretet.

– Når jeg ser juryens begrunnelse, så blir jeg jo minnet på at jeg har gjort mye greier. Det jeg kanskje er mest stolt av er at jeg har klart å holde på så lenge som jeg har gjort – og at jeg fortsatt holder på. Du er aldri bedre enn den siste jobben du har gjort.