DOGA
Sist oppdatert:

Fem arkitekturprosjekter skal skape samfunnsverdi

Hvordan kan arkitektur bidra til å styrke beredskapen, møte demografiske endringer og utnytte eksisterende bygg bedre? Fem nyskapende initiativer får til sammen 500 000 kr i støtte fra DOGA til å utvikle og dele konsepter som kan komme samfunnet til gode.

Foto av felleshus med lyse murvegger, høyt grønt metalltak og store glasspartier. Varmt lys i rommene der flere mennesker er samlet.

Fem prosjekter får støtte fra DOGA til å utforske hvordan arkitektur kan bidra til bedre boligløsninger, smartere bruk av eksisterende bygg og styrket beredskap. I ett av prosjektene undersøker Add arkitekter hvordan felleshus som dette på Fornebu kan styrke den lokale beredskapen. Foto: Add arkitekter

Våre bygde omgivelser spiller en viktig rolle i møte med mange av samfunnsutfordringene vi står overfor. Gjennom støtteordningen Arkitekturens samfunnsverdi vil DOGA bidra til å utvikle og spre nye metoder og løsninger, slik at flere kan ta dem i bruk.

I årets andre og siste søknadsrunde mottok DOGA 66 søknader fra kommuner, arkitekter, næringslivsaktører og forskningsmiljøer over hele landet. 

– Interessen for den nye ordningen har overgått forventningene. Det er utrolig inspirerende å se hvor mange spennende og viktige initiativer som finnes rundt om i landet, og som med litt økonomisk drahjelp kan skape stor samfunnsverdi, sier prosjektleder Malin Kock Hansen i DOGA. 

I vurderingen har DOGA lagt særlig vekt på forventet samfunnseffekt, nyskaping og om erfaringene kan ha verdi for andre. Samarbeid på tvers av fag og sektorer har også blitt vektlagt positivt.

Her er prosjektene som har fått støtte:

Innbyggerinitierte seniorboliger i distriktet 

Arkitekt: Kjersti Nerseth arkitektkontor
I samarbeid med: Prosjektgruppen for seniorbolig i Svarstad, Lardal frivillighetssentral, eldrerådet i Larvik og Larvik kommune 
Støtte: 60 000 kroner 

En aldrende befolkning skaper nye utfordringer for kommunene, samtidig som det er et mål at flere skal kunne bo hjemme lenger. Men hvilke muligheter finnes på mindre steder der boligmarkedet ikke nødvendigvis tilbyr de alternativene som innbyggerne ønsker seg? 

I Svarstad i Larvik kommune har innbyggerne selv tatt initiativ. Sammen med Kjersti Nerseth arkitektkontor og i tett samarbeid med frivilligheten og kommunen, vil de utforske hvordan gode og aldersvennlige boligløsninger kan realiseres også på mindre steder. 

Målet er å gjøre det enklere for eldre i Svarstad å bli boende i eget lokalsamfunn, samtidig som erfaringene kan komme andre kommuner til gode. 

– Siden januar i år har jeg jobbet sammen med innbyggere i Svarstad og Larvik kommune for å realisere et lite innbyggerinitiert seniorboligfellesskap i en bygd der alternative løsninger mangler. Støtten fra DOGA vil gjøre det mulig for oss å utarbeide en veileder fra prosessen, slik at vi kan dele verdifulle erfaringer med andre, sier arkitekt Kjersti Nerseth.

En gruppe voksne og eldre sitter rundt et bord og diskuterer. På bordet ligger store papirark, penner, kaffekopper og fargerike lapper.

I Svarstad har innbyggerne selv tatt initiativ til å utvikle seniorboliger som skal gjøre det enklere for eldre å bli boende i lokalsamfunnet. Sammen med arkitekt Kjersti Nerseth utforsker de mulige løsninger og samler erfaringer som også kan komme andre kommuner til gode. Foto: Kjersti Nerseth

Verdien av en arkitekt på tunet 

Arkitekt: Breien+Boasson Arkitekter 
I samarbeid med: Universitetet i Innlandet og Innlandet fylkeskommune 
Støtte: 100 000 kroner 

Nye krav om løsdrift (at dyrene kan bevege seg fritt) i norske fjøs innebærer store investeringer for mange bønder. Valgene som tas får betydning utover den enkelte gård med tanke på ressursbruk, kulturlandskap og levende bygder. 

Breien+Boasson Arkitekter vil undersøke hvordan arkitekturkompetanse kan bidra til bedre og mer ressurseffektive løsninger gjennom tilpasning og ny bruk av eksisterende bygninger. Slik vil de synliggjøre hvordan det er mulig å ivareta praktiske og økonomiske behov, samtidig som man bevarer de stedlige og kulturelle kvalitetene når framtidens gårdstun skal utvikles. 

– Mange gårdstun står foran store endringer de neste årene. Støtten fra DOGA gjør at vi kan utforske og vise hvordan arkitekter kan bidra til at eksisterende bygg tilpasses nye behov, og at nye bygg bidrar til å styrke kulturlandskapet, sier Karl Magnus, arkitekt og partner i Breien+Boasson arkitekter.

Foto av gavlveggen på en rødmalt låve.

Foto: Karl Magnus Boasson

Foto av råloftet til en låve under ombygging, med synlige takstoler i mørkt tre, nye gulvbjelker og planker stablet i forgrunnen.

Hvordan kan eksisterende gårdsbygninger tilpasses nye behov? Breien+Boasson Arkitekter vil undersøke hvordan arkitektur kan bidra til bedre ressursbruk, samtidig som bygningenes særpreg og kvalitetene i kulturlandskapet tas vare på. Foto: Edda Ytterbakke

Felleshus som beredskapsvenn 

Arkitekt: Add arkitekter
I samarbeid med: OBOS Fornebu og med bidrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Støtte: 120 000 kroner 

I mange nye boligområder etableres felleshus som møteplasser for beboerne. De er en viktig del av den sosiale infrastrukturen, men kan de også spille en rolle i den lokale beredskapen? 

Med Nansenløkka på Fornebu som testområde vil Add arkitekter utforske hvordan felleshus og møteplasser kan tilføres flere funksjoner, gjennom å utformes og tilrettelegges på en måte som gjør at de også blir en ressurs for nabolaget ved kriser og uforutsette hendelser.  

– Med støtten fra DOGA får vi mulighet til å samle erfaringer fra et midlertidig felleshus på Fornebu, uten tilknytning til strømnett, vann og avløp, og fra et nylig ferdigstilt felleshus i samme nabolag. Vi vil undersøke både hva husene trenger av fysiske løsninger, og hvordan fellesskapet rundt dem kan gjøre at naboer kjenner hverandre og stiller opp for hverandre når noe skjer. Som arkitekter har vi et samfunnsansvar for hvordan nye bomiljøer klarer seg i en krise, sier Camilla Molden, arkitekt og partner i Add arkitekter.

Foto av et nabolagshus med to høye, spisse tak kledd i metallplater. Bygningen har en åpen del med sitteplasser og en lukket del med glassdører. Plantekasser står foran huset.

Hvordan kan møteplasser i boligområder styrke både fellesskapet og den lokale beredskapen? Add arkitekter vil undersøke hvordan arkitektur kan bidra til at naboer blir bedre kjent og kan hjelpe hverandre når kriser oppstår. Foto: Jiri Havran

Rimelige boliger for unge og eldre

Arkitekt: Byarkitekten i Trondheim 
I samarbeid med: Svartlamon Boligstiftelse og FutureBuilt Trondheim
Støtte: 120 000 kroner 

I Norge finnes det fortsatt få eksempler på boformer der eldre og unge bor sammen. På Svartlamon i Trondheim vil de utforske hvordan slike boliger kan utvikles med lave kostnader, nøktern ressursbruk og høy arkitektonisk kvalitet.

Som et regulert forsøksområde har Svartlamon et unikt handlingsrom til å søke om unntak fra byggtekniske krav og utforske alternative løsninger. 

Målet er å utvikle en modell som viser hvordan nye måter å bo sammen på kan gi flere tilgang til gode og rimelige boliger, og samtidig bygge felleskap på tvers av generasjoner. 

– Svartlamon har en unik reguleringsplan som åpner opp for dispensasjoner fra teknisk regelverk. Med støtten fra DOGA får vi en unik mulighet til å få til innovative løsninger, som vi håper hele bransjen kan lære av, sier Gjermund Bungum Gorset, daglig leder i Svartlamon Boligstiftelse.

Oversiktsbilde av Svartlamon i Trondheim med eldre tre- og murbygninger, grønne trær og jernbanespor i forgrunnen. I bakgrunnen ligger boligbebyggelse oppover en grønn åsside.

På Svartlamon i Trondheim vil FutureBuilt Trondheim og samarbeidspartnerne utforske nye måter å bo sammen på. Målet er å utvikle en modell for rimelige boliger som kombinerer nøktern ressursbruk, god arkitektur og fellesskap på tvers av generasjoner. Foto: Matias Straume

Bedre bruk av eksisterende bygg 

Arkitekt: Grape arkitekter og Skoog AS
I samarbeid med: Hovinbyen Sirkulære Oslo og Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune 
Støtte: 100 000 kroner 

Mange bygg står tomme eller utnyttes dårlig. Bedre bruk av eksisterende arealer kan redusere behovet for nybygg, spare ressurser og bidra til lavere klimagassutslipp. Men for å utnytte potensialet trenger vi bedre oversikt over hvilke arealer som faktisk finnes, og hvordan de kan brukes. 

Grape arkitekter og teknologiselskapet Skoog vil kombinere databasert kartlegging med arkitektur- og planleggingskompetanse for å systematisere informasjon om tilgjengelige og underutnyttede arealer, og synliggjøre mulighetene i den eksisterende bygningsmassen. 

– Gjennom smartere kartlegging på tvers av eierskap og bruksformål vil vi gi eiere og kommuner et bedre grunnlag for å prioritere tiltak og vurdere alternative bruksområder, sier Isabel Ruiz López, arkitekt i Grape.

Oppslått magasin med en artikkel om Lille Tøyen sykehjem. Oppslaget viser en stor, hvit bygning med graffiti på fasaden og har verskriften «Oslo kommunes spøkelseshus».

Når bygninger blir stående ubrukt år etter år, går verdifulle arealer og ressurser til spille. Grape arkitekter og Skoog AS vil undersøke hvordan data og arkitekturkompetanse kan bidra til å avdekke muligheter for ny bruk av eksisterende bygninger. Foto: Grape arkitekter

Om Arkitekturens samfunnsverdi

Arkitekturens samfunnsverdi er en støtteordning fra DOGA som skal bidra til å utvikle og dele nye metoder og løsninger som viser hvordan arkitektur og planlegging kan møte samfunnsutfordringer.

Ordningen gjennomføres som en prøveordning i 2026. Den er en del av DOGA-lab og følger opp regjeringens arkitekturstrategi Rom for kvalitet.

DOGA vil samle resultater og erfaringer fra prosjektene for å videreutvikle støtteordningen, med ambisjon om en ny søknadsrunde våren 2027.

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post

Foto av Malin som smiler mot kamera i en grønnrutete jakke.

Malin Koch Hansen

Seniorrådgiver

Arkitektur, by- og stedsutvikling

(+47) 959 24 953 mkh@doga.no
Malin er seniorrådgiver for satsingsområdet innovative byer og lokalsamfunn. Hun er særlig opptatt av innovasjon i byutvikling, og hvordan samspillet mellom mennesker og teknologi kan føre til smarte og bærekraftige byer og steder. Malin har en master i politisk kommunikasjon fra Aarhus Universitet i Danmark.