Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter

En forkortet versjon av dette innlegget ble publisert i Finansavisen 3. desember 2021.

Det er to måter du kan tilnærme deg nyskaping og innovasjon på. 

Du kan starte med løsningen. Det kan være en app, en nettside, et produkt eller en tjeneste. Den kan være offentlig eller privat. Løsningen ligger fast.

Eller du kan starte med problemet, og deretter jobbe utforskende for å finne frem til det produktet eller tjenesten som dekker et faktisk behov.

Den sistnevnte tilnærmingen – brukersentrering – virker kanskje så intuitiv og smart at du skulle tro det er slik alle jobber. Så enkelt er det ikke. 

Sparkesykkel-situasjonen i storbyene er et eksempel. Her har de teknologiske mulighetene og økonomiske modellene tatt fullstendig overhånd, uten at tjenesten har blitt designet for å dekke de reelle behovene som ulike brukergrupper har. 

Svaksynte snubler, folk blir påkjørt. Veien hjem fra fest går via legevakten. 

Her har det vært nødvendig å ta et stort steg tilbake for å se hvordan denne typen mikromobilitet kan fungere optimalt i bybildet. Økonomi og teknologi må kobles med god design. Det handler om å starte i riktig ende: Nyskaping med mennesket – vanlige folk – i sentrum. 

Nå er det vanlige folks tur, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Det kan og bør gjøres til et førende prinsipp for alle politikere og bedrifter som skal forme fremtidens Norge.

Her er tre måter vi kan sørge for at det virkelig blir vanlige folks tur:

1. Start med problemet – ikke løsningen

På 1990-tallet ble personlige datamaskiner mer og mer kraftige og avanserte. Så kom Apple på banen med noe helt revolusjonerende: avansert teknologi som var lett å bruke

I stedet for å lage produktet sitt først og så overlate til brukerne å finne ut hvordan det fungerer, satte Apple brukeren i sentrum fra dag én. Dét er en nøkkelingrediens i suksessoppskriften deres. 

Det samme gjelder for mange av Norges mest populære merkevarer og tjenester, fra Flytoget til Vipps og Oda. De har gjort transport, betaling og dagligvarehandel – kanskje ikke de mest lystbetonte ting – til en positiv opplevelse. 

Norge ligger allerede langt fremme når det gjelder å se og ivareta menneskers behov. Vi har mange brukervennlige tjenester i verdensklasse, også fra det offentlige. Tenk på hvor lett det har blitt å levere skattemeldingen, eller på de brukervennlige tjenestene som ble opprettet under pandemien – fra enkel innlogging til drive-in-tester.

Samtidig kan og må vi bli enda bedre i den tiden vi nå går inn i med teknologi som løper av gårde og stadig større utfordringer knyttet til klima, forurensing, matsvinn, digitalt utenforskap og knapphet på ressurser. 

2. Nødvendig for noen, bra for alle

Vi snakker ofte om vanlige folk. Men vi kan spørre oss om vanlige folk overhodet finnes. 

Én er gravid, en annen har brukket ankelen, en tredje er eldre med nedsatt hørsel. Det finnes mange ulike behov der ute, og «vanlige folk» er derfor et vanskelig begrep for mange designere. 

Å finne brukervennlige og innovative løsninger på reelle utfordringer – som er essensen av god design – innebærer også at det som er nødvendig for noen, skal være bra for alle. 

Før måtte du gå opp en trapp når du skulle inn på en buss eller trikk. Den ble fjernet for å tilrettelegge for dem med barnevogn eller rullestol, slik at de kan trille rett inn fra perrongen. Men det er vel heller ingen av oss andre som savner denne trappen?

Brukersentrering og designtenkning er ingen magisk løsning. Men det er et perspektiv og en metodikk som er grunnleggende tverrfaglig – som får frem stemmene til både ulike fagpersoner og sluttbrukere. 

Når du starter med løsningen, er det ikke sikkert at du løser riktig problem. Starter du derimot med reelle utfordringer og behov som folk har, kan du finne løsninger som ikke bare hjelper dem det gjelder, men som også er bedre for alle andre.

3. Design dekker en blindsone 

Mange ledere er økonomer, teknologer og jurister. De er fagpersoner med mye kunnskap innenfor sine områder. Men de er ikke nødvendigvis eksperter på mennesker – det vil si, brukerne. 

Hvis vi ikke får designere inn rundt bordet der beslutningene tas, får vi dårligere produkter og tjenester. Det ser vi gang på gang. 

Design dekker en blindsone i mange virksomheter. Det retter søkelyset mot mennesker og deres behov, i stedet for at det bare tas utgangspunkt i lønnsomhet eller teknologi.

Det betyr ikke at vi må ofre lønnsomheten. Tvert imot. Da konsulentfirmaet McKinsey studerte 300 virksomheter i ulike bransjer og land, fant de at bedriftene som var ledende på design vokste tre ganger raskere enn gjennomsnittet i sin bransje. Avkastningen var nær dobbelt så høy.

Fremtiden er tverrfaglig og brukersentrert

Også når vi skal takle de store samfunnsutfordringene, vil vi lykkes bedre om vi jobber tverrfaglig og brukersentrert. 

Vi vet at menneskeorientert design kan være med på å løse alt fra matsvinn til sirkulærøkonomi og søppelhåndtering. Vi tror ikke at design alene kan løse de virkelig store utfordringene i verden – men i konstellasjon med andre fagområder og perspektiver gir det et mye bedre utgangspunkt for å finne gode løsninger. 

Når vi nå skal takle en klimakrise, eldrebølge, digital transformasjon, urbanisering og en rekke andre utfordringer, gjelder det å starte i riktig ende: Med de faktiske behovene folk har, og deretter komme frem til løsninger som er bra for alle.

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.