– Årets mottakere viser at arkitektur er mer enn bare form og funksjon. Vinnerprosjektene møter konkrete samfunnsbehov, styrker fellesskapet og reduserer ressursbruken. Dette er arkitektur for fremtiden, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Utmerkelsen deles ut til prosjekter som skaper verdier for samfunn, økonomi og miljø. Du kan møte menneskene bak og bli bedere kjent med prosjektene når DOGA-merket deles ut på Sentralen i Oslo torsdag 29. januar.
– Felles for prosjektene er en sterk forankring i sted, brukere og faktiske behov. De håndterer komplekse utfordringer og finner løsninger som gir positive og varige ringvirkninger. Samtidig viser mottakerne hvordan vi kan ta sosial og miljømessig bærekraft inn i det vi bygger. Ikke som tillegg, men som selve grunnmuren, sier Hjemdal.
Han mener det er mye å hente på å studere de seks prosjektene nøye, enten man er arkitekt, byggherre eller beslutningstaker.
– En annen ting som prosjektene har felles er at de har høy overføringsverdi. Det er i arbeidsformen disse prosjektene virkelig skiller seg ut. Samskaping og tverrfaglighet har vært selve motoren i utviklingen, og det er nettopp derfor resultatene har så høy kvalitet, sier Hjemdal.
Sansehager og ombrukspyramider
Furuset Hageby i Oslo er et sykehjem for personer med kognitiv svikt organisert som en landsby, med sansehager, fellesfunksjoner og en grønn rundløype på taket. Arkitektur, landskap og teknologi er utviklet samlet for å gi beboerne større frihet innenfor trygge rammer. Effekten merker både beboere og personalet hver eneste dag.
– Allerede seks måneder etter åpningen av Furuset Hageby, melder personalet om nedgang i bruk av beroligende medisiner: et konkret bevis på at frie og trygge rammer fremmer beboernes livskvalitet, sier Johannes Molander Pedersen, partner i NORD Architects.
Foto: SOLA Studio Oslo Landskapsarkitekter
Foto: Vilde Kjærsdalen
På Vollebekk i Oslo er en tidligere industritomt blitt et levende nabolagstorg, bygget nesten utelukkende av gjenbrukte materialer. Prosjektet viser hvordan sirkularitet kan drive formgivingen fremover, og at bærekraftige løsninger kan gi sterk stedstilknytning og et levende hverdagsrom for lokalmiljøet. Over 200 naboer har bidratt i utviklingen av torget, som i dag fungerer som et aktivt samlingspunkt for bydelen.
– Det vi er mest stolte av er at torget faktisk brukes – til hverdagslek, spontane møter og store fellesarrangementer. Samtidig viser prosjektet at man kan bruke omtrent samme budsjett som et tradisjonelt byrom, men la pengene gå til lokale aktører, nye samarbeid og kompetanse i stedet for avfall og transport, forteller Ashely Conn, faglig leder i Studio Oslo Landskapsarkitekter.
Samlokalisering og siloombruk
I Kautokeino er Čoarvemátta blitt et nytt felles hjem for det samiske nasjonalteatret Beaivváš Sámi NašunálaTeáhter og Samisk videregående skole og reindriftsskole/Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla.
Arkitektteamet bestående av Snøhetta, 70°N arkitektur og Joar Nango har lagt vekt på at bygget skal ha sterk forankring i samisk kultur, språk og landskap, og dessuten energieffektive løsninger tilpasset arktiske forhold. Samlokaliseringen av de samiske institusjonene har styrket både samarbeid, rekruttering og lokalt eierskap.
– Kautokeino har fått en tydelig møteplass, teateret har fått en velfungerende scene og stadig flere søker seg til skolen. Mange beskriver et sterkt eierskap til prosjektet, og vårt inntrykk er at dette skaper både faglig utvikling og lokal stolthet, sier Bård Stangnes, seniorarkitekt i Snøhetta.
Foto: Allan Williams
I Kristiansand har en vernet kornsilo fra 1930-tallet fått nytt liv. Kunstsilo er et moderne kunstmuseum som vekker oppsikt både i Norge og internasjonalt. Med Silosalen som åpent, gratis rom, er bygget også en møteplass og et nytt tyngdepunkt i byen. Ombruk av rundt 7000 tonn betong og stål gir betydelige miljøgevinster, samtidig som kunsten får en unik, nesten sakral ramme.
– Ambisjonen var å skape inkluderende og robuste offentlige rom, samtidig som essensen i Korsmo og Aaslands opprinnelige silodesign måtte bevares og videreutvikles. Vi har forent industriell kulturarv med et toppmoderne kunstmuseum og gitt Kristiansand en ny, inkluderende storstue, forteller Magnus Wåge, grunnlegger av arkitektselskapet Mestres Wåge.
Gjenreist låve og naturfylt lekeplass
Ved Semsvannet i Asker er en 130 år gammel låve demontert og gjenreist som omsorgsboliger og arbeidssenter. Nedre Sem låve er som kinderegget: Vi får kulturminnevern, sirkulær bygging og sosial inkludering i ett prosjekt. Prosjektet er et sterkt eksempel på hvordan kommunale behov kan løses med høy arkitektonisk kvalitet innenfor normale budsjettrammer.
– Vi er veldig stolte over å ha vært en brikke i gjenoppbyggingen av Nedre Sem låve. Nå som bygget er tatt i bruk, er det veldig inspirerende å se at idéene om sirkularitet og bærekraft lever videre. Byggets brukere fyller uteområdene med egenlagde utemøbler, produserer og selger håndlagde objekter, møblerer rommene med ombruk og bruker materialrester etter byggingen i egne hageprosjekter, sier Else Marie Five Melvær, arkitekt i Holar Arkitekter.
Foto: Holar/Benjamin Alstrup Velure
Foto: Ellinor Aas
Risenga naturlekeplass, også i Asker, utfordrer etablerte sannheter om hvordan en lekeplass skal se ut. Her brukes naturens egne materialer, gjennom en metode der prosjektering og bygging har skjedd i tett samspill mellom landskapsarkitekt, anleggsgartner og sikkerhetskonsulenter. Resultatet er et inkluderende og sanselig lekelandskap som gir rom for utforskende lek. Risenga naturlekeplass har allerede inspirert lignende prosjekter andre steder i landet.
– Risenga naturlekeplass har allerede satt mange spor og blitt et referanseprosjekt for både materialbruk, faglig metode og forståelse for barns lek. Spennende lekeplasser som utfordrer barnas fysiske, kognitive, motoriske og sosiale evner blir stadig viktigere som et motsvar til mobilskjermen. Risenga viser at fremtidens lekeplasser kan være både bærekraftige, kostnadseffektive og rike på lekeverdi, sier Ellinor Aas, landskapsarkitekt i Bjørbekk & Lindheim.
