Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter

E-post: post@doga.no

Telefon: 23 29 28 70

Adresse: Hausmanns gate 16
0182 OSLO

Det er ettertrykkelig slått fast at vi beveger oss for lite og at utviklingen går i feil retning. Både ungdom og voksne sitter mer og mer i ro. For eksempel bruker fjortenårige gutter 40 timer ukentlig foran en skjerm – utenom skoletid. I tillegg kommer det foruroligende rapporter om økning av psykiske problemer. Stadig flere bor alene, og bruk av antidepressiva øker blant ungdom og unge voksne. Befolkningsgruppene som er mest fysisk passive, er mest utsatt for svekket psykisk helse.

Sosial slagside

Denne nær epidemiske utviklingen slår ulikt ut sosialt. Det er klare sammenhenger mellom sosial status og fysisk så vel som psykisk helse. Undersøkelser gjennomført av Folkehelseinstituttet viser at angstlidelser er seks ganger vanligere blant folk med bare grunnskole enn blant dem med høyest utdannelse. For de utsatte gruppene er det ikke gitt at det vil være treffsikre helsetiltak å lage flere tradisjonelle anlegg for fysisk aktivitet, som svømmehaller, idrettsplasser, lysløyper m.m. Sannsynligvis vil slike tilbud bli brukt av dem som allerede er godt over gjennomsnittlig aktive.

Steder for alle

Det viktigste for folkehelsen vil kanskje være å få flest mulig til å komme seg ut hver dag. Er vi inne, sitter vi mye, mens når vi er ute, må vi stå og gå mye av tiden. Utenfor boligen beveger vi oss rett og slett mye mer enn hjemme. For de mest passive, utgjør en kort gåtur i lokalmiljøet en stor del av deres daglige dose med fysisk aktivitet.

Det er dermed de bygningsnære uterommene, der vi står og går til daglig, som er fellesnevneren i det store folkehelseregnestykket. Disse har betydning for å sikre et minimum av fysisk aktivitet, men de er også viktige for vår mentale helse. Om økt levealder er et uttrykk for styrket helse, så er de daglige møtene med andre mennesker den enkeltfaktoren som har størst betydning for et langt liv. Er du jevnlig ute blant mennesker, har du gjort mye for å kunne leve lenge i landet.

I tettsteder beveger vi oss mer

I vårt moderne velferdssamfunn kommer vi til å bo tettere. Idealet mange steder er at mest mulig av det vi har behov for i hverdagen skal kunne nås til fots på fem til ti minutter. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at folk i tettsteder beveger seg mer enn folk som bor spredt. Gang- og sykkelveier, gater og plasser skal sikre bærekraftig transport og trygt og mangfoldig dagligliv i lokalsamfunnene. Dette er arenaer som vil bli avgjørende ressurser i et fremtidsrettet folkehelsearbeid.

Nettopp disse viktige arealene vil nå kunne komme under press. Som resultat av den pågående fortettingen vil flere mennesker måtte dele på de lokale utearealene, som samtidig er fristende potensielle byggetomter. Men ikke bare nedbygging truer. I de siste tiårene har mange lokalsentra blitt tømt for virksomheter. Butikker og verksteder som før beriket fellesrommene og utelivet og bidro til stedstilhørighet, fellesskap og sosiale nettverk, flytter ut av sentrum og inn i kjøpesentrene. Og vi setter oss i bilen.

Attraktivt uterom hele året

Det avtegner seg to hovedoppgaver for stedsutviklingen i et folkehelseperspektiv: 1. Vi må sikre vern av eksisterende og nye uterom, og 2. Uterommene må formes slik at de blir attraktive og funksjonelle for alle befolkningsgrupper.

Her er den norske vinteren den store utfordringen: Vi må legge til rette for variert sosialt og fysisk aktivt dagligliv hele året. De nest eldste blant oss, de som nå skal bo lengst mulig hjemme, må kunne opprettholde sin livsviktige daglige gåtur til butikken også når det blir mørkt og kaldt.

Folkehelse i oppvarmet gate

Hvordan kan så et slikt attraktivt og funksjonelt felles uteareal se ut? Bekkestua, et lokalsamfunn i Bærum kommune, er i denne sammenhengen interessant.For 20 år siden steinla man et sammenhengende område av gater og fortau og anla vannbåren jordvarme slik at hele arealet mellom husene i Bekkestua sentrum ble oppvarmet. Senere har sentrumsbyggene fått nye boligetasjer i høyden og ligger inntil dette utearealet, som uten snø, issvuller og strøing inviterer til daglige gåturer mellom husene hele året. Til forskjell fra de fleste andre butikkanlegg i landet, er senteret åpnet opp på gateplan, med flere direkte innganger fra fellesarealene. Under planlegging av dette oppvarmede «innegulvet» utendørs, var sikkert ikke folkehelsebegrunnelsen avgjørende, men investeringen har nok betalt seg i null snømåking og strøing og færre håndleddsbrudd.

Vi trenger ny kunnskap

Fortettingen kommer til å fortsette i mange år. Det haster med utbyggingsprosjekter som gir oss ny kunnskap, ikke bare gevinsten av at flest mulig mennesker skal inn på minst mulig areal. God stedsutvikling krever faglig høyt kvalifisert planlegging, men vi mangler kunnskap om hva som konkret skal til for å skape gode fellesskapsarenaer for en ny tid. For å finne denne kunnskapen må vi våge å prøve ut nye løsninger.

Trengs det flere overdekkede utearealer? Kan uterommene utformes og utstyres slik at funksjoner som i dag er innendørs kan være ute? Hvordan kan inngangssonene til boligbyggene organiseres slik at det blir lettere å komme seg ut? Er det mulig å utforme uterom som er attraktive både for ungdom og eldre? Finnes det gode alternativer til avsondrede balkonger som mer enn noe annet er med på å redusere størrelsen på og bruken av uterommene?

Her må alle aktører, staten og kommunene, planleggere og utbyggere, gå sammen om en kunnskapsdugnad. Plan- og bygningsloven er ingen hindring, den er i realiteten en folkehelselov. Lovverket skal sikre at det blir bygget best mulige fysiske rammer for gode liv, altså også for helse. Men det holder ikke å ivareta helsen ved å bygge fysiske miljøer for avslapping og ro. Planlegging i et folkehelseperspektiv er å bidra til helsebringende aktivitet og liv mellom husene.

Spørsmål rundt temaet? Ta gjerne kontakt med: