Kunstsilo: Monumental transformasjon med rom for alle

Da den monumentale kornsiloen fra 1935 ble tømt for siste gang, sto Kristiansand overfor et dilemma: rive et landemerke eller gi det nytt innhold. Valget falt på det siste. Gjennom en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse i 2016 ble grunnlaget lagt for en transformasjon som i dag står som en ingeniørmessig og arkitektonisk bragd.

Møt menneskene bak og bli kjent med alle vinnerprosjektene når DOGA-merket deles ut på Sentralen i Oslo 29. januar. 

Kunstsilo åpnet i mai 2024 som nytt hjem for Sørlandets Kunstmuseum og Tangen-samlingen. I tillegg til å være museum, fungerer bygget som et koblingspunkt i Kristiansands kulturkvartal, som også huser Kilden teater- og konserthus og kulturskolen Knuden.

Teknisk nybrottsarbeid i fredet bygningsmasse

Hjertet i bygget er Silosalen – et dramatisk, sakralt rom skåret inn i silovolumet. Dette arkitektoniske grepet forsterker siloens skulpturelle uttrykk og lar publikum oppleve bygningen på helt nye måter. Overlys, utsparinger og rå betongoverflater gjør det tydelig hvor man er: i et industrielt ikon som har fått et nytt kapittel.

Å omforme en silo med 30 vertikale rør til fleksible museumssaler er alt annet enn rett fram. Prosjektet krevde omfattende prosjektering, særlig da deler av den opprinnelige bærekonstruksjonen viste seg umulig å fjerne uten nyskapende løsninger. Stabiliteten måtte sikres, nye rom ble skåret ut med kirurgisk presisjon, og alt ble gjort uten å miste karakteren som gjør bygget verneverdig.

Tverrfaglig samarbeid som formet arkitekturen

Bak resultatet ligger et uvanlig tett samarbeid mellom arkitekter, interiørarkitekter, rådgivende ingeniører, kuratorer, kunstnere og brukere. Fleksible modeller og dialogprosesser gjorde at utstillingsrommene kunne utvikles parallelt med tekniske og konstruktive løsninger. Museets ansatte, naboer og brukergrupper – inkludert rådet for personer med funksjonsnedsettelser – har bidratt til alt fra sirkulasjon og orientering til akustikk, belysning og program.

Universell utforming er integrert i arkitekturen, ikke lagt utenpå. Vertikale forbindelser er synlige, rommene er lesbare og åpne, og taktile markører er innarbeidet i materialbruken.

Vern gjennom bruk: fra kornlager til offentlig møteplass

Kunstsilo viser hvordan vern ikke trenger å bety museumspreg. Ombruk av 7000 tonn betong og stål sparer klimagasser, men gir også et oppsiktsvekkende utgangspunkt for ny bruk. Silosalen fungerer som en gratis, offentlig møteplass. Du kan gå inn fra kaikanten uten billett og oppleve det monumentale rommet – et grep som åpner bygget mot byen og senker terskelen for besøkende.

Bærekraften ligger ikke bare i materialene, men i at bygget aktiveres. Gjenbrukte og lokale materialer i interiøret gir nye kvaliteter uten å overskrive den historiske identiteten.

Et nytt tyngdepunkt for byen

Kunstsilo har på kort tid blitt en destinasjon. Over 180 000 besøkende første år, internasjonal omtale fra blant annet Time Magazine og New York Times og over 200 arrangementer de første månedene, viser hvordan bygget allerede fungerer som en kulturell motor. Ringvirkningene merkes i hotellnæringen, handelslivet og byens identitet – og i den lokale stoltheten over å ha lykkes med en transformasjon av denne størrelsen.

Kunstsilo står som et forbilde for hva transformasjon kan være: teknisk krevende, kulturhistorisk forankret og gjennomført med presisjon og mot. Det er et prosjekt som viser at monumentale bygg kan få nytt liv – ikke ved å tones ned, men ved å løftes frem.

Design og arkitektur skaper verdi

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper reell verdi for mennesker, samfunn og planet.

Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde: